Religion

Da Rakel ville ut av Jehovas vitner, visste hun at normal familiekontakt ville opphøre

JEHOVAS VITNER: Rakel Fjelltvedt (26) har hele livet levd i vissheten om at kontakten med familien vil opphøre dersom hun ikke vil være et Jehovas vitne. Nå skal hun vitne mot dem i retten.

– Det er en av de verste kveldene jeg har hatt. Det kjentes som jeg valgte vekk veldig mange som jeg er glad i.

En oktoberkveld for litt over tre år siden dro Rakel Fjelltvedt hjem til foreldrene sine i barndomshjemmet i Sandnes i Rogaland. Med seg hadde hun en beskjed som hun visste ville få inngripende konsekvenser for forholdet deres:

Hun ønsket å trekke seg som et Jehovas vitne.

Hele livet hadde Fjelltvedt vært aktiv i trossamfunnet, slik også resten av familien og vennegjengen var. Allerede som åtteåring skrev hun sine egne taler. Som 17-åring ble hun døpt. Flere timer i uka brukte hun på bibelstudier og gå fra dør til dør for å forkynne budskapet om Jehova.

Men de siste årene hadde hun kjent på en nagende uro. Hun trodde på Gud, men flere av særpregene ved trossamfunnets lære klarte hun ikke å finne bibelsk grunnlag for. Dette gjaldt blant annet synet deres på blodoverføring, noe hun som nyutdannet sykepleier syntes ble utfordrende å sette ut i praksis. I Bibelen klarte hun heller ikke å finne gode grunner for å droppe bursdagsfeiringer, jul og 17. mai.

Men vanskeligst opplevde hun en ordning som særlig de siste årene har kommet i offentlighetens søkelys: Praksisen med eksklusjon.

Som et Jehovas vitne ble Fjelltvedt opplært til at man skulle slutte å omgås medlemmer som ble ekskludert, forteller hun. Ifølge nettsiden til Jehovas vitner kan et døpt medlem blir ekskludert dersom vedkommende har gjort «en alvorlig synd» og ikke angrer på det hen har gjort.

– Men også de som velger å trekke seg fra trossamfunnet vil i tråd med retningslinjene bli behandlet som en ekskludert. Selv ble jeg det, forteller hun.

Rakel Lima Fjelltvedt er et tidligere Jehovas vitne. Hun ble ekskludert fra trossamfunnet etter at hun selv valgte å trekke seg ut av det. I dag har hun minimalt med kontakt med familien sin. 

På Pollestad i Klepp kommune bor hun sammen med sønnen Matheo og deres to hunder.

«En kjærlig ordning»

For Fjelltvedt ble konsekvensen av avgjørelsen hennes fort synlig etter at det i menigheten ble opplyst at hun ikke lenger er et av Jehovas vitner.

I løpet av to-tre dager ble hun vitne til hvordan vennelisten hennes på Facebook raste fra 700 til et par hundre.

Med utelukkelsen håper Jehovas vitner at den ekskluderte etter hvert vil innse hva de har mistet og «komme til fornuft», det vil si vende tilbake til Jehova, ifølge trossamfunnets nettside. De omtaler det derfor som «en kjærlig ordning».

Men for 26-åringen oppleves ikke ordningen slik:

– Det er brutalt.

Mener de hindrer fri utmelding

På mandag starter en to uker lang rettssak i Oslo tingrett hvor nettopp eksklusjonspraksisen til Jehovas vitner står sentralt. For to år siden ble det kjent at Statsforvalteren i Oslo og Viken nekter trossamfunnet statstilskudd for 2021, og siden også for de to neste årene. De ble også fratatt registreringen som trossamfunn.

Årsaken er Jehovas vitners praksis med eksklusjon. På to punkter er den i strid med den nye trossamfunnsloven som trådte i kraft i januar 2021, mener Statsforvalteren:

  • Den hindrer fri utmelding av trossamfunnet.
  • Praksisen innebærer dessuten en krenkelse av barns rettigheter i form av «negativ sosial kontroll». Statsforvalteren mener blant annet å kunne påvise at mindreårige som er døpt i Jehovas vitner kan ekskluderes på lik linje med voksne.

Trossamfunnet er på sin side uenig i beslutningen. De mener blant annet vedtakene bygger på faktiske feil, samt at de er i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Av den grunn har de valgt å gå til søksmål mot staten. I den kommende rettssaken krever de å få tilbakebetalt over 50 millioner kroner i statstilskudd, med pålydende renter.

Gjennomgikk litteratur

Da Statsforvalteren for to år siden besluttet å gå trossamfunnets eksklusjonspraksis nærmere etter i sømmene, var det blant annet for å undersøke hvorvidt den kan være til hinder for å melde seg ut av Jehovas vitner.

Ifølge Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel 9, har enhver rett til religionsfrihet, noe som også innebærer frihet til å skifte religion. Etter tilbakemeldinger fra tidligere Jehovas vitner, samt en gjennomgang av trossamfunnets egen litteratur, mener Statsforvalteren at praksisen hindrer nettopp fri utmelding.

I boken Organisert for å gjøre Jehovas vilje går det fram at et medlem som har valgt å trekke seg, behandles på samme måte som en som er ekskludert, har Statsforvalteren vist til. (Se faktaboks.)

Konsekvensen ved å forlate menigheten er dermed at vedkommende ikke lenger får ha kontakt med familie og venner i menigheten, slik Statsforvalteren ser det. «Denne praksisen kan medføre at medlemmene føler seg presset til å bli værende i trossamfunnet», heter det i vedtaket der Jehovas vitner ble fratatt statstilskudd for 2021.

Dette er blant annet i strid med trossamfunnsloven paragraf 2, men også den aktuelle artikkelen i EMK, mener Statsforvalteren.

----

Fra boken Organisert for å gjøre Jehovas vilje

«Uttrykket ‘å trekke seg’ betegner at et døpt Jehovas vitne med overlegg nekter å vedkjenne seg et kristent standpunkt ved å erklære at han ikke lenger ønsker å være kjent som et av Jehovas vitner. Eller han kan gi avkall på sin plass i den kristne menighet ved sine handlinger, for eksempel ved å bli en del av en verdslig organisasjon som har formål som er i strid med Bibelen, og derfor blir fordømt av Jehova Gud.

Men hvis en kristen person velger å trekke seg, blir det gitt en kort opplysning til menigheten som lyder: «[Personens navn] er ikke lenger et av Jehovas vitner.» En slik person blir behandlet på samme måte som en som er ekskludert.»

----

Kim Hein Pedersen er medlem av Jehovas vitner og forsvarer deres ekslusjonsordning. Han ble selv ekskludert etter å ha vært utro mot sin daværende ektefelle, uten å angre. Siden fikk han vende tilbake til menigheten.

Her fotografert hjemme på Jørpeland i Strand kommune i Rogaland

Jehovas vitner eksklusjon trossamfunn

Forsvarer praksisen

I Jehovas vitner har Statsforvalterens beslutning skapt reaksjoner. Kort tid etter at avgjørelsen om tilskuddsnekt ble kjent i 2022, ble Barne- og familiedepartementet nedrent av 1.400 støtteskriv fra medlemmer, skrev Vårt Land.

I samme avis har nylig et medlem i Jehovas vitner gått ut og tatt eksklusjonspraksisen i forsvar.

Kim Hein Pedersen, som er bosatt på Jørpeland i Rogaland, har selv opplevd å bli ekskludert fra Jehovas vitner. For ham ble ordningen det som skulle til for å vende tilbake til Jehova.

«Den tingen som oftest blir oversett, er at de fleste som blir ekskludert velger selv å komme tilbake», skriver han i innlegget.

Som 27-åring ble han selv ekskludert fordi han hadde vært utro mot sin daværende ektefelle, og det uten å angre, ifølge innlegget.

At medlemmer kan bli ekskludert på dette grunnlaget, ligger ikke til grunn for Statsforvalterens vedtak. Men med innlegget viser Pedersen hvordan han mener ordningen kan gi et nødvendig korrektiv.

Først av alt påpeker han at det er et «aktivt valg» å bli et Jehovas vitne. Før man velger å bli døpt, noe han selv ble som 14-åring, gjennomgår man «en grundig opplæring». I hans tilfelle skjedde dette over flere år, forteller han.

At han ble ekskludert på grunn av utroskap, var han derfor innforstått med.

«Jeg hadde ikke noe problem med å godta at jeg ble ekskludert for jeg hadde jo selv valgt å ikke følge Bibelens råd lenger, så det var en selvfølge at det endte slik», skriver han.

I tiden som ekskludert valgte familien og vennene hans selv hvor mye kontakt de ønsket å ha med ham, basert på sin egen samvittighet, ifølge ham. Faren hadde han for eksempel jevnlig kontakt med på telefon og per brev. De andre vennene i menigheten hadde han ikke kontakt med, forteller han.

For Pedersen var det en avgjørende grunn til at han valgte å vende tilbake til trossamfunnet:

«Det var mitt valg å komme tilbake, ikke fordi jeg ville ha kontakt med familie og venner igjen, men fordi jeg ønsket å få et godt forhold til min Gud, Far og venn, Jehova», heter det i innlegget.

Pedersen ønsker ikke å uttale seg utover det han har skrevet i innlegget.

«Jeg hadde ikke noe problem med å godta at jeg ble ekskludert for jeg hadde jo selv valgt å ikke følge Bibelens råd lenger, så det var en selvfølge at det endte slik»

—  Kim Hein Pedersen, medlem i Jehovas vitner
Rakel Lima Fjelltvedt er et tidligere Jehovas vitne. Hun ble ekskludert fra trossamfunnet etter at hun selv valgte å trekke seg ut av det. I dag har hun minimalt med kontakt med familien sin. 

På Pollestad i Klepp kommune bor hun sammen med sønnen Matheo og deres to hunder.

Mental forberedelse

Rakel Fjelltvedt opplever praksisen med eksklusjon annerledes. I dag er det tre år siden hun sist så slekt og barndomsvenner som tilhører trossamfunnet. Etter at menigheten ble informert om at hun trakk seg som et Jehovas vitne, opphørte all normal kontakt, forteller hun. Siden da har hun vært nødt til å bygge opp et nytt liv.

Hjemme i stua hennes på Pollestad i Klepp kommune, er det lite som minner om fortiden i trossamfunnet. Hun som aldri feiret jul, har i dag to juletrær. Ett som glitrer med stilrene kuler i stua, og ett i kjøkkenkroken. Fra grenene til sistnevnte henger alt fra en snømann til et rådyr, en forgylt muffins og en badeand med nisselue. Det tilhører Matheo, Fjelltvedts sønn på fire år.

Akkurat nå er han imidlertid mest opptatt av en politibil bygget av lego.

– «Bæ-bu, «bæ-bu», bæ-bu», imiterer han sirenene.

Selv var han han bare ett år da moren trakk seg ut av trossamfunnet og har få minner om storfamilien. Fjelltvedt har på sin side mange gode minner fra familien og tiden i Jehovas vitner. Den dagen hun innså at hun ikke lengre kunne bekjenne seg som et Jehovas vitne, ble derfor starten på en sorgprosess.

Både mentalt og praktisk ble hun nødt til å forberede seg på at den normale kontakten ville opphøre. Utenfor trossamfunnet opparbeidet hun seg et nytt sosialt nettverk. Hun satte seg også en konkret dato for når hun skulle fortelle foreldrene og menigheten om avgjørelsen hun hadde tatt.

Fram til da tok hun farvel med dem, én etter én – inni seg.

– Det er noe med å gjøre ting med familien sin og vite at dette er siste gang … Jeg var på middag hos mormor og morfar og visste at dette er siste gang. «Denne middagen er den siste med farmor og farfar.» Og «dette er siste gang jeg reiser med mamma på jentetur». Alle de tingene ble veldig voldsomme for meg, for det ble en forberedelse på det som skulle skje. Men jeg er glad for at jeg fikk gjort det på denne kontrollerte måten. Jeg tror det bidro til at sorgen ble mindre, forteller hun.

Hun understreker at hun selv har vært tydelig på at døren hos henne «alltid er åpen» for familien.

Rakel Lima Fjelltvedt er et tidligere Jehovas vitne. Hun ble ekskludert fra trossamfunnet etter at hun selv valgte å trekke seg ut av det. I dag har hun minimalt med kontakt med familien sin. 

På Pollestad i Klepp kommune bor hun sammen med sønnen Matheo og deres to hunder.
Rakel Lima Fjelltvedt er et tidligere Jehovas vitne. Hun ble ekskludert fra trossamfunnet etter at hun selv valgte å trekke seg ut av det. I dag har hun minimalt med kontakt med familien sin. 

På Pollestad i Klepp kommune bor hun sammen med sønnen Matheo og deres to hunder.

– Tror på en gud som er romsligere

Fjelltvedt ønsker ikke å underkjenne opplevelsene til de som opplever eksklusjon som noe positivt. Men i hennes tilfelle opplever hun opphøret av normal kontakt som et pressmiddel for å få henne tilbake i trossamfunnet.

Fordi hun ikke har gjort noen «alvorlig synd», har hun ikke noe å angre på. Troen på Gud har hun dessuten beholdt, og hun står for mange av de samme verdiene som Jehovas vitner, påpeker hun. I dag går hun i en lokal Puls-menighet, tidligere kjent som Hillsong.

At gudstroen er intakt var hun også tydelig på da hun for tre år siden sendte en tekstmelding til menigheten om at hun ønsket å trekke seg.

– Jeg skrev at jeg tror på en gud som er romsligere enn det jeg opplever i Jehovas vitner, og jeg ønsker frihet til å utøve min religion slik jeg mener er rett, sier Fjelltvedt.

– Var du fri til å melde deg ut av Jehovas vitner?

– Det er hevet over tvil at utmelding er mulig. Jeg mener likevel ikke jeg var fri til å melde meg ut på den måten man ifølge trossamfunnsloven skal være, all den tid utmeldingen fikk så store konsekvenser på et helt grunnleggende nivå. Jeg mener også at trusselen som ligger i en potensiell eksklusjon er egnet til å hindre medlemmer som ønsker det, i å trekke seg som medlem eller gå over i andre og mindre konservative kirkesamfunn. Ergo har ikke medlemmene full valgfrihet når det kommer til egen religion og religionsutøvelse.

Jeg skrev at jeg tror på en gud som er romsligere enn det jeg opplever i Jehovas vitner

—  Rakel Fjelltvedt, tidligere medlem i Jehovas vitner
Rakel Lima Fjelltvedt er et tidligere Jehovas vitne. Hun ble ekskludert fra trossamfunnet etter at hun selv valgte å trekke seg ut av det. I dag har hun minimalt med kontakt med familien sin. 

På Pollestad i Klepp kommune bor hun sammen med sønnen Matheo og deres to hunder.

– Vil bli respektert

Jehovas vitner har i sine redegjørelser til Statsforvalteren understreket at de respekterer medlemmers rett til å bytte religion. De har fremholdt at hver enkelt selv må bestemme hva han eller hun ønsker å tro på.

«Jehovas vitner tvinger derfor ikke sin tro på andre. I stedet mener vi at folk bør stå fritt til å ta til seg kunnskap slik at de kan ta et informert valg», heter det i en av redegjørelsene deres. Av den grunn praktiserer de ikke barnedåp, har de påpekt.

I den samme redegjørelsen framholder de at et medlem som velger å trekke seg som et Jehovas vitne, vil bli respektert for sin avgjørelse.

Samtidig legger de til at «hver enkelt som er tilknyttet menigheten kan bruke sin personlige religiøse samvittighet og følge Bibelens formaning om å begrense eller helt unngå å ha kontakt med den personen.» På samme måte blir også ekskluderte behandlet, skriver de.

Anders Ryssdal, advokat Jehovas vitner

Mener utmelding skjer uten hindringer

I den kommende rettssaken vil Jehovas vitners advokat, Anders Ryssdal, anføre at vedtakene om nektelse av statstilskudd og registrering er ugyldige.

At medlemmer ikke står fritt til å melde seg ut, vil han avvise, ifølge sluttinnlegget hans som Vårt Land har fått tilgang til. Selv om en utmelding har konsekvenser, betyr ikke det at man ikke er fri til å melde seg ut, mener han

I tillegg mener han statens vedtak krenker flere bestemmelser i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Ved å nekte Jehovas vitner statstilskudd og registrering, har staten gjort inngrep i Jehovas vitners religions- og forsamlingsfrihet, slik advokaten ser det.

«Disse bruddene er i seg selv nok til ugyldighet og erstatningsansvar», skriver han.

Blant annet trekker Ryssdal fram at EMKs artikkel 9 verner om det enkeltes trossamfunns rett til å bestemme over egen religiøse praksis. Å nekte et Jehovas vitner registrering fordi man ikke ser positivt på deler av trossamfunnets praksis, utgjør et inngrep etter denne bestemmelsen, mener han.

Slik advokaten ser det har også Statsforvalteren og Barne- og familiedepartmentet basert sine avgjørelser på sin egen tolkning av Jehovas vitners religiøse tekster. Heller ikke dette har de anledning til, mener han, og viser til den samme artikkelen i EMK.

Regjeringsadvokat Liv Inger Gjone Gabrielsen, som representerer staten, mener på sin side at Jehovas vitners religionsfrihet er ivaretatt med Statsforvalterens vedtak om nekt av tilskudd og registrering.

I sitt sluttinnlegg minner hun om at staten ikke har en positiv plikt til å gi tros- eller livssynssamfunn statstilskudd eller vigselsrett. Selv om Jehovas vitner ikke får være registrert som et trosamfunn, står de fremdeles fritt til å utøve sin religion, skriver hun.

Liv Inger Gjone Gabrielsen, Barne- og familiedepartementet.

Skal vitne for staten

Neste uke er Rakel Fjelltvedt blant dem som står på vitnelisten til staten. Selv har hun ikke troen på at en eventuell seier for staten vil føre til at Jehovas vitner gjør om på eksklusjonspraksisen sin. Avgjørelsen om å frata trossamfunnet statstilskudd og registrering, mener hun imidlertid sender et viktig signal:

– Gjennom å stille krav til trossamfunn som søker om tilskudd, så sier staten noe om hva vi kan akspetere og ikke i samfunnet, sier hun.

Fjelltvedt sier at hun ikke er i tvil om at foreldrene hennes er glad i henne, og at de begge gir uttrykk for det.

Selv har hun forsøkt å forstå familiens valg. Langt på vei kan hun følge logikken:

– Som foreldre ønsker man å gjøre alt for ungene sine. Det innebærer også å sikre dem evig liv gjennom det man tenker er Guds sanne organisasjon. Da kan man tenke at de får tåle eksklusjon i dette livet. Men det er jo synd for de ungene som ikke får det til, og de voksne som ikke tåler det. Mitt inntrykk er at det er ganske mange.

Selv om Jehovas vitner med eksklusjonspraksisen har et håp om å få medlemmer tilbake, er ikke det et alternativ for Fjelltvedt.

– Å selv bli mamma var veldig sterkt for meg. Fram til da hadde det ikke helt gått opp for meg hvor mye man faktisk blir bedt om å gi avkall på når man blir bedt om å vende ens eget barn ryggen. For meg ble det viktig at Matheo ikke skulle vokse opp i vissheten om at det kunne skje.

Det har ikke lyktes Vårt Land å få en kommentar fra Fjelltvedts far. Hennes mor ønsker ikke å lese eller kommentere saken.

Jehovas vitner svarer

Jørgen Pedersen, talsmann for Jehovas vitners i Skandinavia, har gitt følgende kommentar til saken:

«Siden vi ikke har alle kjensgjerninger om hva som hva som har, eller ikke har skjedd i tilfellet med Rakel Fjelltvedt, foretrekker vi å ikke kommentere enkeltpersoners opplevelser.

Imidlertid respekterer vi hennes følelser, og vil ikke bagatellisere dem. Vi respekterer hennes frie beslutning om å trekke seg fra vårt trossamfunn. På den annen side mener vi at synspunktet til hennes familie og tidligere bekjente om å begrense kontakten med henne også bør respekteres.

Det er viktig å huske at hvert enkelt Jehovas vitne selv bestemmer, ut i fra hans eller hennes personlige religiøse samvittighet, hvorvidt han eller hun skal begrense eller helt stoppe å ha kontakt med tidligere medlemmer av menigheten, i lys av det bibelske påbudet i 1 Korinter 5,11-13 og 2 Johannes 1,9-11. Trossamfunnet tvinger ikke medlemmer til å gjøre det.

Selv om noen føler at det å følge disse bibelske prinsippene hindrer dem i fri utmelding, så har flere høye rettsinstanser konsekvent slått fast at det ikke stemmer. For eksempel, den 19. desember 2023, uttalte den Belgiske Kassasjonsdomstolen følgende: ‘the case material does not show that the shunning policy as such affects the rights of believers or former believers protected by Article 9 ECHR, namely whether or not to leave the religious community’.»

Rakel Lima Fjelltvedt er et tidligere Jehovas vitne. Hun ble ekskludert fra trossamfunnet etter at hun selv valgte å trekke seg ut av det. I dag har hun minimalt med kontakt med familien sin. 

På Pollestad i Klepp kommune bor hun sammen med sønnen Matheo og deres to hunder.

---

Jehovas vitner

  • Jehovas vitner er et religiøst trossamfunn. De lærer at Bibelen er skrevet av Gud (Jehova), ved hjelp av forfattere som var under Guds ledelse. Derfor forstås Bibelen som Guds ufeilbarlige og pålitelige ord og den eneste nødvendige veilederen i alle livets spørsmål.
  • Jehovas vitner ble etablert i USA i 1870-årene, den første tiden som en bibelstudiegruppe. Etter hvert utviklet det seg til et trossamfunn under ledelse av Charles Taze Russell (1852-1916).
  • Ifølge egen statistikk var Jehovas vitner i 2022 virksomme i 239 land og hadde rundt 8,5 millioner medlemmer (aktive forkynnere) fordelt på 117.960 menigheter. Barn og andre som ikke er aktive forkynnere kommer i tillegg.

Kilde: Store norske leksikon og jw.org

---

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion