Oslo Vestre frikirke vil reservere seg fra å stå som underskriver at den mye omtalte felleskristne erklæringen om kjønn, og ber Frikirken trekke sin tilslutning til erklæringen.
Det vedtok menigheten enstemmig i et menighetsmøte tirsdag.
– Vi kan ikke stille oss bak helheten i felleserklæringen. Den sier for mye, skiller ikke godt mellom det som handler om kjønn og det som handler om legning, og den kommuniserer dårlig inn i samfunnet, og i den debatten som foregår i Frikirken nå, sier pastor Gunnar Johnsen i Vestre frikirke.
Det var i oktober at Frikirken valgte å signere felleserklæringen, sammen med en rekke andre kirkesamfunn og kristne organisasjoner. I erklæringen advares det blant annet mot å undervise barn og unge om at det finnes mer enn to kjønn eller at kjønn er flytende, og det slås fast at ekteskapet er forbeholdt mann og kvinne.
– Blir for mye
Menigheten mener Frikirkens tilslutning til erklæringen ikke kan være gjeldende, siden den ikke har vært diskutert i menighetene. De viser også til at den tar opp flere temaer som ikke omtales i Frikirkens vedtatte lære.
– Vi mener denne erklæringen sier mye mer enn det som ble vedtatt i sommer, sier Johnsen, med henvisning til samlivsdokumentet som Frikirken vedtok i juni i år.
– Men er ikke erklæringen i tråd med hovedlinjene i Frikirkens samlivslære, slik at det er naturlig å signere?
Det er viktig for oss å synliggjøre den uenigheten som finnes.
— Gunnar Johnsen, pastor
– Det kan du si, men omfanget og detaljnivået gjør at helheten blir for mye. Vi vet hvor sensitivt dette temaer er, både i kirkesamfunnet vårt og i samfunnet for øvrig, og det synodemøtet i Frikirken allerede har vedtatt er tydelig nok. Som kirke må vi vokte oss for å si mer enn nødvendig, og vi må ta høyde for at det finnes ulike syn i disse spørsmålene.
I menighetsmøtet ber Vestre frikirke om at det skal synliggjøres på erklæringens hjemmesider at menigheten ikke stiller seg bak.
– Hva forventer dere at Frikirkens synodestyre skal gjøre nå?
– Vi håper jo at de vil gjøre det vi har vedtatt, men regner vel ikke med at det skjer. Det er likevel viktig for oss å synliggjøre den uenigheten som finnes, og ikke la den type vedtak som Frikirken har gjort forbigås i stillhet.
Oslo-menighet: – Uklokt
Oslo storbymenighet, som også tilhører Frikirken, ønsker også å reservere seg mot å stå bak erklæringen. Det opplyser pastor Anne Mari Schiager Topland på vegne av menighetsrådet.
«Vi forstår intensjonen om å holde fram gode verdier og grenser for relasjoner og familier, samtidig er det flere momenter og argumenter i teksten vi reagerer på. Vi synes at det er uklokt at synodestyret på vegne av Frikirken stiller seg som medutgiver for erklæringen. Dette sender sterke signalet internt i Frikirken og eksternt», heter det i vedtaket i Oslo storbymenighet.
Toppleder: – Menighetene står ikke som underskrivere
Tor Erling Fagermoen, Frikirkens øverste leder, opplyser at han er kjent med at flere har reagert på erklæringen, og at han tar vedtakene fra de to menighetene til orientering.
– Har synodestyret mandat til å signere på vegne av hele kirkesamfunnet?
– Det er kirkesamfunnet Frikirken som har fått forespørsel om vi vil stille oss bak felleserklæringen og slik stå sammen med de fleste kirkesamfunn i Norge. Det har vi valgt å gjøre. Menighetene våre står ikke som underskrivere, så det er strengt tatt ikke noe behov for at de hverken reserverer seg eller markerer støtte, sier Fagermoen i en tekstmelding til Vårt Land.
Øivind Benestad, en av initiativtakerne til felleserklæringen, forklarer at de så langt ikke har diskutert hva de vil gjøre dersom enkeltmenigheter innenfor kirkesamfunnene som har signert vil reservere seg.
– Det er en problemstilling som vi vil ta stilling til dersom vi får forespørsler om det. Vi ønsker ikke å presse noen til å stå bak, og vi overlater det derfor helt og fullt til hvert kirkesamfunn å avgjøre hva som er den riktige og beste løsningen for dem, sier Benestad.
Vedtar syn på lojalitet
Vestre frikirke vedtok i denne ukens menighetsmøte også en uttalelse om hvordan de skal forstå lojalitet til sommerens samlivsvedtak.
Under sommerens synodemøte ble det vedtatt at «det forventes at alle ordinerte forholder seg lojalt til Frikirkens vedtatte lære gjennom sin forkynnelse, undervisning, sjelesorg og liturgi», noe Frikirkens tilsynsmenn gjentok i et fellesbrev i oktober i år.
Menigheten vedtok at de forstår lojalitet i denne sammenheng som «lojalitet til vigselsliturgi og regler for ordinasjon», og slår fast at de mener at et trofast, likekjønnet samliv er likeverdig et trofast heterofilt samliv.
– Betyr det at dere legger opp til en annen forståelse av lojalitet enn tilsynsmennene?
– Vi opplever at det er krevende dersom man gjennom denne type vedtak vil regulere det som skjer i sjelesørgeriske rom, slik det kan se ut som at man legger opp til her. Vi må kunne forvente at vi som er ordinert i Frikirken forholder oss til vår lære og våre ordninger, men også at vi får tillit til å håndtere sjelesorg uten denne type vedtak. Vi reagerer på behovet for å sette en for streng ramme.
– Så dere kan ikke love at dere forkynner i tråd med den vedtatte læren?
– Det har vi ikke sagt. På talerstolen er ikke poenget å fronte sine egne saker og synspunkter. Vi skal forkynne Guds ord, sier han, og legger til at det må være mulig å ha ulike synspunkter uten at det truer kirkens lære.
Vårt Land har bedt Fagermoen svare på hvorvidt det er rom for at en menighet velger å forstå sommerens vedtak som lojalitet til vigselsliturgi og regler for ordinasjon.
– Frikirken er et synodalt kirkesamfunn. Det betyr at vi hverken er styrt av biskoper, eller at enkeltmenigheter kan beslutte noe som strider med vedtak i synoden, svarer Fagermoen, og legger til at det er det lokale tilsynet som skal sørge for at synodens vedtak følges opp.
