«Jeg tar sjansen på å påpeke det iøynefallende faktum at et tredje medlem av en og samme familie, på relativt kort tid stiller til valg og er med i innspurten. Det gir en bismak av nepotisme», skriver prest Aud Irene Svartvasmo i en kommentar i Vårt Land mandag.
Valget og innspurten hun henviser til er hvem som skal bli ny Oslo-biskop når Kari Veiteberg takker for seg i desember.
Bispekandidat Sturla Stålsett er sønn av tidligere Oslo-biskop Gunnar Stålsett, og hans kone er søster til Kari Veiteberg. Det gjør at Svartvasmo beskriver Stålsett-Veiteberg-familien som «en slags kirkelig Stoltenberg-familie», selv om hun skriver at hun anerkjenner alle tre som kvalifiserte.
«Jeg synes det er merkelig stille rundt dette i et medielandskap som vanligvis har mye fokus på maktallianser, familiedynastier og transparens», skriver hun videre.
Det er mange som skal ha sagt sitt når den nye biskopen utpekes (se faktaboks). Avgjørelsen tas til slutt av Kirkerådet.
Kirkerådsleder Harald Hegstad har lest Svartvasmos kommentar, og mener nepotisme er et dårlig uttrykk å bruke i denne sammenhengen. Definisjonen av ordet i ordboken er «å gi særlige fordeler til slekt eller venner for eksempel ved ansettelser».
– Den som er familiemedlem her, altså biskop Kari Veiteberg, har meldt seg inhabil. Prosessen følger vanlige habilitetsregler, som praktiseres strengt. Så nepotisme mener jeg ikke er noen dekkende betegnelse, sier Hegstad.
Høye krav
I teksten tar Svartvasmo for seg de fire som har vært biskoper i Oslo bispedømme i tiden hun har jobbet som prest der, og fremmer kritikk mot samtlige med ulike begrunnelser. Hun ønsker også den kommende biskopen lykke til med å være leder for «slike prester som meg».
---
Slik velges en biskop i Den norske kirke
- Alle kan foreslå kandidater til ny biskop.
- Bispedømmerådet nominerer opptil fem egnede kandidater.
- Kirkerådet gir en frist for å stille supplerende kandidater til bispedømmerådets nominasjon.
- De nominerte kandidatene presenteres.
- Alle stemmeberettigede avgir stemme.
- De tre kandidatene med flest stemmer offentliggjøres.
- Biskoper og bispedømmeråd uttaler seg.
- Kirkerådet tilsetter ny biskop.
---
Også Hegstad er enig i at det skal stilles høye krav til en biskop, men trekker fram at man ikke kan forvente at én person kan dekke alt like godt, og heller ikke diskvalifisere en nominert kandidat fordi familiemedlemmer av ham har hatt jobben før.
– Utnevnelsen handler om å identifisere hvilke behov vi har nå, og hvem som best kan dekke de behovene.
Når det gjelder kritikken Svartvasmo kommer med mot sine tidligere ledere, sier Hegstad at opplevelser er individuelle, og at hun får stå for sine opplevelser.
– Hvis jeg skal si noe om det, får det bli at min egen opplevelse med de samme biskopene er langt mer positiv.
Begrepet kan brukes smalt og leksikalsk, men også videre og mer metaforisk
— Aud Irene Svartvasmo
Nuller ut prosessen
Kommentaren til Svartvasmo diskuteres også på Facebook, hvor meningene er delte. Mens flere roser Svartvasmo, og skriver at de kjenner seg igjen i beskrivelsene hennes, er andre kritiske.
Blant dem er tidligere dekan ved Teologisk fakultet, Aud Tønnessen, som skriver at hun mener ordet nepotisme i denne sammenhengen er uansvarlig begrepsbruk.
– Hvis du mener det foregår nepotisme i kirken, så bør du belegge det, skriver hun under innlegget Svartvasmo selv har lagt ut.
I en tekstmelding til Vårt Land understreker Tønnessen at poenget hennes er at knyttingen av nepotisme-begrepet til en prosess som er åpen og involverer mange, er sterkt misvisende og nuller på mange måter ut prosessen som finner sted.
– Det kaster en mistanke om at utpeking av biskop baserer seg på helt andre kriterier, nemlig at man utpekes av familie fordi man er i familie.
Svartvasmo mener selv at diskusjonen rundt nepotisme-begrepet er en avsporing fra selve debatten.
– Begrepet kan brukes smalt og leksikalsk, men også videre og mer metaforisk. Jeg påstår heller ikke i teksten at dette ér nepotisme, men at det «gir en bismak av det», skriver hun i en SMS til Vårt Land.
Videre skriver hun at det forundrer henne at Tønnessen, som er teolog og utdannet i metaforisk språk, tolker henne fullstendig bokstavelig.
– Jeg har brukt begrepet metaforisk, som heldigvis de fleste har forstått. Videre er det overraskende at en jeg tiltror vanligvis å være opptatt av maktkritikk, i dette tilfellet trer inn i en autoritær posisjon og nærmest stiller meg skolerett, skriver hun, og konkluderer:
– Det er helt OK at hun er misfornøyd med at jeg bruker begrepet slik jeg gjør, men det maktkritiske aspektet jeg har løftet, håper jeg likevel hun tar tak i.
– Ikke enig
– Det er mye vi har ønsket av en biskop, men de er alle mennesker, så de har ikke nødvendigvis alt.
Det sier Gard Sandaker-Nielsen, som er leder i Oslo bispedømmeråd. Da bispedømmerådet skulle nominere sine kandidater vedtok de et sett med kriterier, og på den måten målte de kandidatene opp imot hverandre.
Resultatet ble at rådet først nominerte fem kandidater, og i siste runde pekte på Sturla Stålsett. På spørsmål om familierelasjonene er noe som har vært med i vurderingene av Stålsett som kandidat, svarer Sandaker-Nielsen følgende:
– Vi er ikke enige i at det er noe som skal vektlegges. Familierelasjoner og hvem som er foreldrene dine skal hverken være et fortrinn eller et problem. Kandidatene skal vurderes ut ifra sine egne egenskaper, erfaringer og visjonene de har for kirken.
