– Registreringsnektelsen kom svært uventet på oss, sier Kjetil Vestel Haga, generalsekretær i Normisjon.
I misjonsorganisasjonen er de fleste medlemmer i Den norske kirke, men de har også flere som ikke har noen tilknytning til kirkesamfunn. Tidligere i år bestemte derfor generalforsamlingen at de vil opprette et trossamfunn for de som ønsker en formell tilknytning til organisasjonen.
Som et offentlig registrert trossamfunn kan de kreve statstilskudd for sin medlemmer, samt søke om vigselsrett.
Men i prosessen for å bli registrert, har Normisjon møtt på en uventet byråkratisk hindring. Ikke bare går den på religionsfriheten løs, mener organisasjonen. Den kan også få store konsekvenser for andre trossamfunn.
Mener tilbudet ikke er en forening
Et av kriteriene for å kunne bli registrert som trossamfunn, er at virksomheten har et organisasjonsnummer, noe man får ved å registrere den i Brønnøysundregistrene. Dernest kan man søke Statsforvalteren om registrering som trossamfunn.
For Normisjon har imidlertid prosessen stanset opp hos førstnevnte instans.
Ifølge generalsekretær Kjetil Vestel Haga har det vært et poeng for Normisjon å registrere deres nye trossamfunn som en forening i Brønnøysundregistrene, noe de aller fleste trosamfunn er organisert som i dag.
Men slik Brønnøysundregistrene ser det, er ikke Normisjons trossamfunn-tilbud å anse som en forening.
I sommer nektet de derfor å registrere virksomheten i underenhetene Enhetsregisteret og Frivillighetsregisteret.
Det reagerer Normisjon på. Ifølge Haga er Normisjons trossamfunn-tilbud organisert «helt tilsvarende» som trossamfunnene til Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet. De har derfor klaget på vedtaket og påpekt at avslaget «framstår som en usaklig forskjellsbehandling»
[ Misjonsorganisasjoner utreder: Tre trossamfunn kan bli ett ]
Ser staten eksempelvis for seg at de skal gå til det skritt å de-registrere Frelsesarmeen som forening og frata dem organisasjonsnummeret som gjør det mulig for dem å drive virksomhet i Norge?
— Kjetil Vestel Haga, generalsekretær i Normisjon
– I strid med religionsfriheten
Brønnøysundregistrene er uenig. I sin avvisning av klagen viser de til at likebehandling i utgangspunktet skal ligge til grunn, men at hver enkelt sak vurderes konkret. «Vi kan derfor ikke registrere [trossamfunns-tilbudet til Normisjon] fordi andre har blitt registrert med lignende vedtekter tidligere. Det er mulig at heller ikke de to forannevnte foreningene burde ha blitt godkjent», skriver de.
Saken er derfor sendt til endelig behandling hos Nærings- og fiskeridepartementet.
– Dersom registreringsnektelsen blir stående etter behandling i Nærings- og fiskeridepartementet, betyr dette at trossamfunnet ikke kan bli opprettet som det var tenkt. Hvis det blir utfallet, må vi diskutere nærmere hva vi skal gjøre, sier Haga.
Slik Haga ser det er det flere svakheter ved Brønnøysundsregisterets behandling av saken. De mener blant annet at de har nektet dem registrering «uten uttrykkelig hjemmel i lov og kun med støtte i foreningsrettslig teori». De mener altså også at avslaget er i strid med religionsfriheten.
– Dersom vi ikke får medhold i vår klage, kan denne saken potensielt få store konsekvenser for ethvert trossamfunn som ikke er organisert med en selvstendig medlemsbasert, demokratisk styringsstruktur.
Spørsmålet staten da må svare på, er hvordan de vil forholde seg til det, mener Haga:
– Ser staten eksempelvis for seg at de skal gå til det skritt å de-registrere Frelsesarmeen som forening og frata dem organisasjonsnummeret som gjør det mulig for dem å drive virksomhet i Norge?
Forsvarer avgjørelse
Haga mener det mest logiske er om trossamfunnstilbudet deres organiseres som en forening, fordi Normisjon i dag er organisert som en sammenslutning av foreninger. Slik sikrer de dessuten at man kan være med i Normisjon uten at alle trenger å være med i trossamfunnet, forteller Haga.
Seniorrådgiver i Brønnøysundregisteret, Margrethe Meyer Trælvik, forsvarer avgjørelsen om å nekte Normisjon registrering som forening. Hun påpeker at det ikke finnes noen egen lov om foreninger i Norge, og at de dermed ikke kan vurdere hva som er en forening mot bestemte lovbestemmelser.
Men de har likevel noen kriterier å gå etter.
– På grunnlag av juridisk teori er det utviklet visse foreningsrettslige prinsipper som viser hva en forening er. Noen grunnleggende forhold må være til stede før vi kan godkjenne en registrering som forening. Det vil si at det blant annet må være dokumentert at det foreligger en selveiende juridisk person med to eller flere medlemmer som har forent seg om et bestemt formål av politisk, religiøs eller annen art, sier hun.
Hun avviser at de forskjellsbehandler ulike trossamfunn.
– Enhetsregisteret forskjellsbehandler ikke ulike trossamfunn. Vi foretar kontroll av de innsendte dokumentene, og det kan være forskjellig hvordan trossamfunnene har valgt å organisere seg, sier Trælvik.
