– Ateistene har nå, etter over 40 års kamp, krav på å bli godkjent som et livssynssamfunn, sier Hasse Bergstrøm, styremedlem i Ateistene, tidligere kjent som Hedningssamfunnet.
På 70-tallet og utover var Hedningssamfunnet en antireligiøs organisasjon som bemerket seg med sine oppsiktsvekkende aksjoner mot Den norske kirke, som da var statskirke. Siden har gemyttene roet seg. I 2017 skiftet de navn og har ønsket å bli regnet som et livssynssamfunn.
Derfor har de søkt om å bli offentlig registrert som nettopp dette. Med en slik status kan de kreve statstilskudd og bli tildelt vigselsrett.
Men i 2021 avslo Statsforvalteren i Oslo og Viken deres søknad om registrering. Slik staten ser det er hovedaktiviteten til organisasjonen å bekjempe religion. Dermed faller de utenfor trossamfunnslovens definisjon av et livssyn.
Ateistene svarte i fjor med å saksøke staten, og vant fram i lagmannsretten tidligere i år. Staten besluttet på sin side å anke lagmannsrettens dom til Høyesterett.
Nå har ankeutvalget vurdert saken. De mener det ikke er tilstrekkelig grunn til at saken blir fremmet for landets øverste domstol. «Anken tillates derfor ikke fremmet», skriver de.
Dermed er lagmannsrettens dom rettskraftig.
– Til etterretning
Bergstrøm påpeker at Ateistene ikke automatisk blir registrert som livssynssamfunn av den grunn. Fortsatt gjenstår noen formaliteter.
– Men det skal mye til for at vi ikke blir registrert som livssynssamfunn etter dette, mener Bergstrøm.
Slik han ser det oppfyller Ateistene nå alle vilkår for å bli offentlig registrert som livssynssamfunn.
Prosessfullmektig for staten, Lotte Tvedt, kommenterer ankeutvalgets avgjørelse slik:
– Barne- og familiedepartementet tar til etterretning at Høyesteretts ankeutvalg ikke har funnet tilstrekkelig grunn til å fremme ankesaken til behandling. Departementet vil nå følge opp Ateistenes søknad på vanlig måte, skriver hun til Vårt Land.
Hun har tidligere begrunnet statens anke på denne måten:
– Norge har en svært raus ordning der tros- og livssynssamfunn gis tilskudd fra staten. Det er krevende å vurdere innholdet i noens tro eller livssyn, og det er derfor nødvendig å ha objektive og praktikable retningslinjer for hvem som kvalifiserer til å motta tilskudd. Lagmannsrettens dom etterlater tvil om hvilke retningslinjer som gjelder per nå, skrev hun i en e-post til Vårt Land i mai.
[ Hedningsamfunnet 50 år: – De har spilt en sentral rolle i å gjøre kristne mer tolerante for kritikk ]
Ønsket statskirken fjernet
Allerede på 80-tallet forsøkte Ateistene, som da het Hedningssamfunnet, å bli registrert som livssynsorganisasjon. Også den gang havnet saken i retten, men organisasjonen tapte. Hasse Bergstrøm påpeker at sentralt i rettsforhandlingene den gangen, som nå, stod spørsmålet om «bekjempelse av religion».
– Lovens forarbeider bestemte at bekjempelse av andres tro eller livssyn gir grunnlag for å nekte statsstøtte. Oslo byrett slo fast i 1983 at kritikk av statskirken var bekjempelse av religion. Ateistene har aldri slått seg til ro med at dette var en riktig forståelse av loven, sier han.
Bergstrøm forteller at mye har skjedd med organisasjonen siden da.
– For 40 år siden besto organisasjonen av noen sinte gymnasiaster som arbeidet for å få fjernet statskirken ved å stå på bruskasser og knytte never. Nå er medlemmene blitt voksne, mer modne og er opptatt av hvordan leve sammen i et pluralistisk samfunn, sier Bergstrøm.
Han anslår at Ateistene har mellom 600 og 700 medlemmer, men sier at de ikke har krav på støtte for samtlige. Flere av dem er nemlig også medlem i et annet tros- eller livssynssamfunn.
