Undersøkelse: Dette sier studenter om hvorfor de ikke tror på Gud

– Mitt forhold til gudstro? Null.

Det er Tuva Skavhaugs (22) kontante svar når Vårt Land oppsøker en av kantinene til Høyskolen Kristiania i Oslo for å snakke med studenter om gudstro.

Ved siden av henne sitter Mattias Amland (23), som i likhet med henne går førsteåret på høyskolens film- og tv-linje. Men rent trosmessig står de langt fra hverandre. Han er nemlig kristen.

Begge har imidlertid samme forklaring på hvorfor de tror som de gjør, og peker på oppveksten:

– Jeg har en kristen familie som er veldig engasjert i menighetsliv, og gjennom oppveksten har jeg blitt integrert i dette. Etter hvert har jeg tatt et bevisst valg og gjort barnetroen om til en personlig overbevisning, sier Amland, som fremdeles er aktiv i familiens kirkesamfunn, som er Frelsesarmeen.

Skavhaug har på sin side hverken religiøse foreldre eller besteforeldre.

– Jeg har for eksempel aldri vært på gudstjeneste på julaften. Men jeg har vært på skolegudstjeneste, men det var fordi alternativet var å sitte på biblioteket og lese bok.

Hva er grunnen til at norske studenter tror – eller ikke tror – på en gud? Det har Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget) forsøkt å finne svar på gjennom en ny undersøkelse som de selv står bak.

Ulike argumenter

Hvert år arrangerer Laget 10–12 «skepsisuker» på norsk universiteter og høyskoler. Her kommer organisasjonen i kontakt med hundrevis av ikke-kristne studenter. Studentene som deltar på arrangementene blir invitert til å svare på en undersøkelse om egen gudstro.

Av de som svarer at de ikke har noen gudstro, er det mest vanlig argumentet at vitenskap ikke lar seg forene med tro, viser årets undersøkelse.

I løpet av 2023 har Laget fått svar fra 328 studenter som oppgir at de ikke er kristne. 206 av respondentene var norske, 122 var internasjonale studenter.

Av disse svarte 144 at de ikke tror at det finnes en gud – hvilket utgjorde 42 prosent av utvalget. 138 av dem svarte også på hvorfor de ikke tror på en gud.

Svarene til norske studenter skiller seg klart fra svarene til internasjonale studenter som deltok i undersøkelsen.

Mens 39 prosent av de norske studentene mener at vitenskap og gudstro ikke lar seg forene, svarer kun 23 prosent av de internasjonale studentene det samme.

Det hører imidlertid med til historien at de norske studentene i langt større grad har oppgitt mer enn ett argument. Utvalget er heller ikke stort nok til å være representativt, og baserer seg kun på svarene til de som har dukket opp på Lagets arrangementer.

Besvarelsene de har mottatt kommer i all hovedsak fra studenter ved universitetene i Bergen, Trondheim og Tromsø.

– Overraskende

At så mange i undersøkelsen mener vitenskap og tro ikke kan forenes, forundrer Lagets generalsekretær, Karl-Johan Kjøde.

– I lys av hvor mange fremstående vitenskapspersoner som er gudstroende, så synes jeg det er overraskende at mange fortsatt tenker det. Men ifølge denne undersøkelsen er dette en ganske etablert forestilling blant ikke-kristne studenter, sier han.

– Hvorfor tror du studentene tenker på denne måten?

– Jeg mistenker at mye av skepsisen handler om kristne kirkesamfunn har gått hardt ut mot vitenskapelige teorier, og da særlig evolusjonsteorien. Den har blitt framstilt som et være eller ikke være, svarer Kjøde.

Det er mange menigheter som kan nyansere seg i måten de snakker om det på

—  Karl-Johan Kjøde, generalsekretær for Laget

Mener kirkesamfunn må ta selvkritikk

Gjennom sitt arbeid i Laget har Kjøde møtt studenter som er blitt overrasket over hvor tett sammenvevd tro og vitenskap kan være.

– Klassene har blitt overrasket – ja, nesten sjokkert – når de får vite at det var en munk som stod bak den første vitenskapelige teorien rundt «The big bang», forteller han.

– Bør en del kirkesamfunn ta selvkritikk for måten de framstiller forholdet mellom tro og vitenskap på?

– Ja, jeg vil si det er mange menigheter som kan nyansere seg i måten de snakker om det på. Ikke minst bør de vise ydmykhet i forhold til et fagfelt som de ofte ikke har jobbet mye med.

Tanken om at vitenskap og gudstro ikke kan forenes er noe Laget ofte møter på i sitt arbeid på norske skoler, ifølge generalsekretæren.

– Men når du kommer forbi de første samtalene om dette, er det gjerne på andre nivåer studenter opplever at det er krevende å forholde seg til tro. Mange har kanskje hatt en dårlig opplevelse i møte med kristne, eller de kan ha andre eksistensielle behov som de opplever at kristentroa ikke svarer til, sier han.

- Forenlig med hva vi vet

Tore Witsø Rafoss er forsker i KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning. Han er enig i at Lagets undersøkelse ikke er representativ for studenter generelt, men synes likevel det er interessant å se hva studenter sier om hvorfor de ikke tror på Gud.

– Det at mange setter tro og vitenskap opp mot hverandre, og at vitenskapen vinner, er forenlig med hva vi vet om den norske befolkningen i dag, sier han.

I en stor KIFO-undersøkelse om religion fra 2019 tok over 4000 informanter stilling til påstanden «moderne vitenskap kan gi svar på de viktigste spørsmålene i livet». Over halvparten var enten enig eller helt enig.

– Det er et veldig høyt tall. Halvparten av Norges befolkning mener altså at vitenskap ikke bare er nyttig innenfor sitt eget domene, men også kan gi svar på de viktigste spørsmålene i livet.

I samme undersøkelse var mindre enn åtte prosent enige i at «vi stoler for mye på vitenskap og ikke nok på religion». Dette bekrefter at mange støtter ideen om at vitenskap har tatt religionens plass.

Årsaken handler til dels om en utvikling over mange hundre år der religion har fått en mer tilbaketrukket rolle, mens vitenskap og teknologisk utvikling har fått større dominans.

– I dag er vitenskap og teknologi en så synlig og dominerende del av livene våre. Mange tenker nok at vitenskap gir fasitsvar og representerer den beste måten å forstå verden på.

Ikke et tema

For de to studentene på Høyskolen Kristiania har ikke forholdet mellom vitenskap og gudstro vært avgjørende for hva de tror eller ikke tror.

– For meg trenger ikke religion å være motstridende med vitenskap. Jeg vet at mange kristne ikke tror bokstavelig på skapelsen, slik den blir fortalt i Bibelen. Troen på en gud er først og fremst et personlig forhold til noe åndelig, slik jeg ser det, sier Tuva Skavhaug, som altså ikke har en gudstro.

For Mattias Amland er vitenskapen viktig for kristentroen hans, men noe annet er viktigere:

– Det er som Tuva sier: Troen bunner først og fremst i den personlige relasjonen til Gud, sier han.