Å være veganer er mer enn bare å droppe matvarer som stammer fra dyr fra kostholdet. Det er rett og slett et livssyn, mener Norsk vegansamfunn (NVS). De tilbyr derfor derfor både vegansk navnefest, konfirmasjon, vigsel og gravferd.
Etter at NVS ble stiftet i 2020 har de også ønsket å bli offentlig registrert som livssynssamfunn. Med en slik status kan de blant annet kreve statstilskudd for sine nær 1.000 medlemmer. Vegansamfunnet har siden 2021 søkt om begge deler.
Gjennom en omfattende søkeprosess, godt dokumentert på nettsiden deres, har de imidlertid fått nei fra Statsforvalteren i Agder. Dette har NVS klaget på. Nå har omsider Barne- og familiedepartementet fattet en endelig beslutning:
«Klagene tas ikke til følge», skriver de i vedtaket, som er datert 24. juni. Vedtaket kan ikke påklages.
– Det var som forventet. Vi vet etter flere år hvordan departementet tenker om saken. Vår umiddelbare reaksjon er at dette er vi forberedt på å forfølge i retten, sier Steffen Tretvoll Althand, leder i NVS.
«Noe annet enn livssynsspørsmål»
Det var i september i fjor at Statsforvalteren avslo Vegansamfunnets søknad om registrering. Avgjørelsen begrunnet de slik:
«Etter vår oppfatning er hovedaktivitetene til Norsk Vegansamfunn å legge til rette for sosiale arenaer, hvor man kan treffe andre veganere og ikke-veganere. Her kan man diskutere filosofiske spørsmål som forholdet mellom mennesker og dyr, dyrs rettigheter og hvordan mennesker bør opptre for å hindre ‘utnyttelse av og urett mot dyr’. Etter vår mening er dette hovedbudskapet i deres livssynserklæring og aktiviteter, og vi kan ikke se at dette utgjør et livssyn i trossamfunnslovens forstand», skrev de.
Vegansamfunnet innvendte i sin klage at Statsforvalteren kun hadde tatt utgangspunkt i en liten del av deres livssynsaktiviteter.
Men Statsforvalteren lot seg ikke overbevise og oversendte klagen til Barne- og familiedepartementet for endelig avgjørelse.
I departementets vedtak heter det at det sentrale spørsmålet i klagesaken er om NVS er å anse som et livssynssamfunn i trossamfunnslovens forstand. I trossamfunnsloven defineres et tros- og livssynssamfunn som «sammenslutninger for felles utøvelse av tro eller livssyn».
I forarbeidene til den tidligere loven om tilskudd til livssynssamfunn, heter det at rene rene filosofiske sammenslutninger ikke vil være naturlig å kalle livssynssamfunn, viser de til.
«Departementet vurderer det fortsatt dit hen at veganismen i første rekke omhandler forholdet mellom mennesker og dyr, og ikke er et livssyn i trossamfunnslovens forstand», skriver de. De mener videre at hovedaktiviteten til NVS «fortsatt dreier seg om noe annet enn livssynsspørsmål».
[ Norge har fått «verdens første veganske livssynssamfunn» ]
– En bunnsolid sak
I 2015 konkluderte Likestillings- og diskrimineringsombudet med at veganisme må forstås som et livssyn. Dette er et viktig argument for vegansamfunnet.
– Vi har en bunnsolid sak. Ingen godkjente livssyn har et mer helhetlig syn på menneskets plass i tilværelsen og andre sentrale etiske spørsmål, mener Althand, som derfor ser fram til å prøve saken for retten.
Lederen i NVS synes prosessen for å bli registrert som livssynssamfunn har vært «fryktelig frustrerende», og forteller at de har brukt store ressurser på både søknader og klager, i stedet for å konsentrere seg om medlemmene sine.
– Det er lett å føle seg motarbeidet. Denne prosessen føyer seg inn rekken av hard medfart som startet allerede da Vegansamfunnet ble stiftet, sier Althand.
Av stortingspolitiker Jenny Klinge (Sp) fikk de følgende karakteristikk da nyheten om stiftelsen ble kjent for fire år siden:
– Hvorfor i all verden skal vi bruke offentlige penger på at en gjeng fanatiske kjøtthatere skal få rekruttere flere veganere, uttalte hun til Nettavisen.
Klinge varslet at hun skulle sende et skriftlig spørsmål til kulturministeren for å forsikre seg om at han ikke støtter å gi statsstøtte til Vegansamfunnet.
