Ikke fornøyde med regjeringens kompensasjon til privatskolene

I fjor høst foreslo regjeringen å kutte 515 millioner kroner til privatskoler med kombinert barne- og ungdomstrinn. Kuttet resulterte i protester over hele landet og 35.000 underskrifter mot millionkuttet.

Tirsdag morgen informerte Kunnskapsdepartementet (KD) at regjeringen vil kompensere skolene med 484 millioner kroner, skriver NRK.

Asle Ystebø, daglig leder for Danielsen-skolene i Bergen, beskriver fjorårets kuttforslag som katastrofalt. Likevel er han ikke udelt begeistret for regjeringens nye forslag.

– Det er blandede følelser. Det er bra de snur, men vi håper de kommer tilbake med alle pengene, og gjerne mer.

– Er dere fornøyde med kompensasjonen?

– Nei. Vi kan ikke være fornøyde når vi er underfinansiert fra før av. Det burde heller vært en økning, sier han.

– Unødvendig bekymring

Ystebø forteller om flere skoler som ble nedleggingstruet og som måtte legge ned deler av tilbudet sitt etter fjorårets millionkutt.

– Ingen elever bør være redde for å måtte slutte på skolen fordi foreldrene ikke kan betale skolepengene. Den frykten regjeringen har skapt har vært helt unødvendig, sier Ystebø.

– Ingen elever bør være redde for å måtte slutte på skolen fordi foreldrene ikke kan betale skolepengene

—  Asle Ystebø, daglig leder i Danielsen-skolene

Om kompensasjonen vil ramme Danielsen-skolene er foreløpig uvisst for Ystebø, men han tror ikke det resterende kuttet vil utgjøre en umiddelbar trussel mot deres drift.

– Jeg er mer bekymret for de små og mer sårbare skolene, sier han.

Med regjeringens nye kuttforslag vil 94 friskoler rammes av et kutt på mellom 5–10 prosent, ifølge Kristne Friskolers Forbunds nettsider.

Ønsker en rettferdig ordning

I 2024 dokumenterte SSB at elever som går på steinerskoler og livssynsskoler kommer fra familier med lavere husholdningsinntekt, sammenlignet med elever i offentlig skole.

– Det viser behovet for en god og rettferdig finansiering av friskoler, for at de som trenger dem skal ha mulighet til å velge dem, sier Ystebø.

Det er en verden av forskjell og det er vi glad for og lettet over

—  Rektor ved Hamar friskole, Hilde Sætrang

Rektor ved Hamar friskole, Hilde Sætrang, mener også at det er viktig at tilskuddsmodellene er rettferdige og gjennomarbeidet.

– Det kan ikke være sånn at regjeringen med et pennestrøk ødelegger gode skoler som har fungert i mange år, og som er et viktig tilskudd til de offentlige skolene, sier hun.

Lettet

Sætrang sier hun er lettet over at regjeringen snur, og mener det opprinnelige kuttet kunne betydd kroken på døra for flere skoler.

– For vår del så vil det nye forslaget utgjøre et kutt på to prosent, i stedet for 19 prosent. Det er en verden av forskjell og det er vi glad for og lettet over, sier hun, og legger til:

– Kampen vi har stått i har ført frem, og regjeringen har forstått alvoret.

Rektoren forteller at de snur på kronene og prøver å utnytte dem så godt de kan, men innrømmer at budsjettet er trangt.

– Jeg er glad for signalene fra regjeringen, og spent på hvordan ordningen blir fremover.

Ville fått konsekvenser

Rektor ved Ryenberget skole i Oslo Lene Fosser Minge sier at det opprinnelige kuttet ville ha resultert i en reduksjon tilsvarende seks lærerårsverk på deres skole.

«Vi har ikke fått de konkrete tallene for vår skole, og kan derfor ikke si hvilke utslag endringene får nå – men dagens avgjørelse i KD innebærer at vi kan planlegge for fortsatt drift og god kvalitet», skriver hun i en e-post.

Hun synes det er positivt at regjeringen nå endrer tilskuddsordningen igjen.

«Det er positivt at regjeringen har tatt til etterretning at det kunnskapsgrunnlaget de først la til grunn, var mangelfullt».

I tillegg skriver rektoren at hun oppfordrer til at ny tilskuddsmodell i større grad tar hensyn til elevers rett til likeverdig opplæring.

Dempet jubel

– Vi er veldig fornøyde med det som nå kommer i revidert nasjonalbudsjett, men samtidig handler det om penger som vi hadde tidligere, og som vi nå får tilbake. Så det er ikke jubel i taket.

Det sier Helge Vatne, fungerende generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), til Vårt Land.

Om ordningen rammer skolene på en god måte, vil tiden vise, mener han.

– Hvis vi ser på femårsvirkningen så er det snakk om et kutt på 6 %. Det i seg selv er ikke et stort tall, så hvis de treffer riktig på skolene på en god måtene, så er dette til å leve med, sier Vatne.