Pinsebevegelsen beklager til misjonærbarn

Misjonærbarns historier om baksidene ved å vokse opp på internatskoler i utlandet, har den siste tiden fått fornyet aktualitet.

Nylig ble støttegruppa Sendt bort opprettet. Målet deres er å bidra til at alle misjonærbarn som er tilknyttet Misjonssambandet (NLM) skal bli hørt, tatt på alvor, og få en verdig og rettferdig oppreisning, har Vårt Land skrevet.

Også podkasten «Misjonærbarna» av Øystein Stene har satt saken på dagsorden.

Men også flere andre kristne organisasjoner har internatskoleordning. I Pinsebevegelsen ble den siste av deres fire internatskoler stengt for over 20 år siden. Der ser de at økt oppmerksomhet rundt saken har «reaktivert følelser hos enkelte», noe de ønsker å komme i møte.

Oppfordrer til å ta kontakt

I en pressemelding denne uken, skriver de:

«Pinsebevegelsen erkjenner at oppveksten til mange av våre misjonærbarn har vært krevende og at ivaretakelsen av dem fra vår side i mange tilfeller ikke har vært tilstrekkelig. Vi beklager de tilfellene der misjonærbarn og misjonsforeldre har blitt påført negative konsekvenser.»

Etter at internatskolene ble stengt har det vært tatt flere ulike initiativ for å komme misjonærbarn og deres familier i møte og å tilby hjelp, opplyser de.

«Vi erkjenner at disse tiltakene for en del ikke har vært tilstrekkelige, så dersom det er ønsker om videre dialog, ta gjerne kontakt med oss», heter det i meldingen.

Skal kartlegge internatskoler

Venstres nestleder Abid Raja møtte forrige uke talspersonene bak støttegruppa Sendt bort og ble svært opprørt av misjonærbarnas historier.

Han har derfor utfordret både kunnskapsministeren og trosministeren på statens ansvar i saken til misjonærbarna, noe som har gitt resultater:

Forrige uke ble det kjent at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) vil be Utdanningsdirektoratet om å kartlegge om det er gjennomført statlige tilsyn med internatskoler, samt om det er gitt statlige tilskudd til disse skolene.

I utgangspunktet er det kun Misjonssambandets tidligere internatskoler som skal kartlegges, har Kunnskapsdepartementet opplyst til Vårt Land.

Men også andre kristne organisasjoners tidligere internatdrift bør kartlegges, mener blant andre Kjetil Vestel Haga, generalsekretær i Normisjon.

– Vi vet fra vår egen undersøkelse i 2007 at misjonærbarn har blitt påført akkurat de samme traumer på våre skoler som barn på Misjonssambandets skoler har, og da er det naturlig at granskingen omfatter alle skolene, sa Haga til Vårt Land tidligere denne uka.

[ Ble utfordret på statens ansvar for misjonærbarna – nå svarer trosministeren ]

Slik skal kartleggingen skje

Ifølge Kunnskapsdepartementet kan det bli aktuelt å se på flere organisasjoners tidligere ordninger.

– Avhengig av de videre undersøkelsene kan det bli aktuelt å utvide kartleggingen til også å omfatte internatskoler drevet av andre organisasjoner, har de opplyst til Vårt Land.

I et skriftlig svar til Stortinget, opplyser kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun at historiene som har kommet fram i hovedsak dreier seg om forhold fra 1970-, 1980- og 1990-tallet.

«Undersøkelsene krever derfor manuell søking i historiske arkiver, og kan ta noe tid. I første rekke er det naturlig å gå tilbake til 1970, da den første loven om tilskudd til private skoler ble vedtatt og trådte i kraft», skriver hun.

Det er Utdanningsdirektoratet som har fått i oppdrag å kartlegge internatdriften til Misjonssambandet. Kunnskapsministeren påpeker at det for tidlig å anslå når resultatene av deres arbeid vil foreligge.