Religion

Disse skal legge press på Misjonssambandet

MISJONÆRBARN: Støttegruppa Sendt bort samler misjonærbarn for å møte Misjonssambandet i diskusjon som en likeverdig part. – Vi skal ikke tigge med lua i hånda, sier initiativtaker

– Vi skal ikke tigge med lua i hånda, vi skal sitte rundt et bord og snakke som likeverdige mennesker.

Det sier Målfrid Ljønes Kvålo, som er en av stifterne av støttegruppa Sendt bort.

I januar skrev Vårt Land om støttegruppa, som i dag teller mer enn 200 medlemmer.

Initiativtakerne er Jarle Naustvik, Anne Marit Naustvik og Målfrid Ljønes Kvålo. De er alle tidligere misjonærbarn i Misjonssambandet, og har gått på internatskoler i Kenya og Etiopia.

Målet deres er å bida til at alle misjonærbarn som er tilknyttet Misjonssambandet skal bli hørt, tatt på alvor, og få en verdig og rettferdig oppreisning.

De siste tiårene har flere misjonærbarn fortalt sine historier, og det har kommet frem fortellinger om både omsorgssvikt og overgrep. Støttegruppa mener Misjonssambandet ikke har gjort nok for å følge opp misjonærbarna.

– Vi ønsker å samle oss, og det er blant annet for at Misjonssambandet skal oppleve oss som en mer likeverdig part, sier Jarle Naustvik.

– De kan ikke bare ta én av oss inn av gangen på et møterom for å diskutere i skjul. Vi representerer en større gruppe med misjonærbarn som står sammen og som de må forholde seg til.

SKOLEGUTT: Jarle Naustvik gikk på internatskole i Kenya mens foreldrene jobbet som misjonærer for Misjonssambandet. Nå er han en av initiavtivtakerne til støttegruppen for misjonærbarn, Sendt bort.

Vil ha en konkret handlingsplan

– Hva mener dere Misjonssambandet må gjøre for å komme misjonærbarna i møte?

– Det må lages en konkret handlingsplan som går over år. Misjonærbarna må være en selvsagt del av denne prosessen, sier Ljønes Kvålo.

Jarle Naustvik peker på at det må bygges opp en tillit mellom misjonærbarna og organisasjonen. Han vektlegger også behovet for at det er ressurser bak handlingsplanen, både når det gjelder økonomi og personell.

Initiativtakerne påpeker at de ikke ønsker å «ta rotta på» Misjonssambandet, men at de vil at uretten gjort mot barna skal rettes opp.

– Barna var i veien for misjonskallet, og det var misjonskallet som var det viktige. Det er dét vi ønsker å ta tak i, sier Jarle Naustvik.

SKOLEBARN: Jarle og Anne Marit Naustvik gikk på internatskole i Kenya mens foreldrene jobbet som misjonærer for Misjonssambandet. Nå er de to av initiavtivtakerne til støttegruppen for misjonærbarn, Sendt bort.

– Unaturlig å ikke diskutere økonomi

På nettsiden til støttegruppa står det at de ønsker en «verdig og rettferdig oppreisning».

– Hva legger dere i dette?

– Vi er tre initiativtakere som skal representere en medlemsbasert organisasjon. Vi kan ikke bare bestemme hva dette skal innebære. Vi må sette oss ned og diskutere dette med medlemmene. Vi ønsker å komme i kontakt med flest mulig misjonærbarn, og sammen skal vi stemme frem det vi ønsker å gå til Misjonssambandet med av reelle krav.

Handler oppreisningen også om økonomisk kompensasjon?

– Jeg tenker det blir feil at vi skal sette en klar føring på det via media så tidlig, men det ville være unaturlig å ikke også diskutere økonomi, sier Naustvik.

– Vi må finne en vinn-vinn-situasjon

I 2022 ble det kjent at en gruppe tidligere misjonærbarn planla kollektivt søksmål mot Misjonssambandet.

På spørsmål om det er aktuelt for støttegruppa å gå til dette steget, svarer Målfrid Ljønes Kvålo:

– Jeg tenker at det er ganske dumt av oss å gå ut nå og si «hva skjer hvis sånn og sånn». Det blir fort oppfattet som trusler.

Jarle Naustvik forteller at støttegruppa er i dialog med Misjonssambandet, og at det var organisasjonen som tok kontakt med dem tidlig i januar.

– Vi tror de har like mye å tjene på å rydde opp i dette som det vi har. Det handler om at vi må finne en vinn-vinn-situasjon, sier han.

– Den norske stat har faktisk godkjent disse skolene og hatt tilsynsmyndighet med dem. Men jeg opplevde aldri at det var noen som kom og hadde tilsyn da jeg gikk på skolen

—  Målfrid Ljønes Kvålo

Møtte stortingspolitiker

Onsdag møtte støttegruppa stortingspolitiker Abid Raja (V).

– Hva håper dere konkret at politikerne skal kunne gjøre i saken?

– Vi må drøfte saken med dem. Vi har en forventning om at vi blir lyttet til og at vi kan søke litt råd. Folk vi får tilbakemeldinger fra, er tydelige på at dette må ryddes opp i. Forventingene fra samfunnet, som bør gjenspeiles i politikken, er at man må sørge for at det ikke skjer igjen.

NTB skriver torsdag morgen at Raja vil be barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) redegjøre for hvor mye penger Misjonssambandet har fått i statsstøtte.

– Den norske stat har faktisk godkjent disse skolene og hatt tilsynsmyndighet med dem. Men jeg opplevde aldri at det var noen som kom og hadde tilsyn da jeg gikk på skolen, sier Ljønes Kvålo.

Støttegruppen for misjonærbarn, Sendt bort.

Hvem har juridisk ansvar?

På nettsiden sin skriver gruppa at de vil «avklare det juridiske ansvaret for påført systematisk og gjentagende omsorgssvikt under oppveksten, samt mangelfull håndtering i ettertid».

I 2013 ble det fastslått i Stavanger tingrett at Misjonssambandet ikke kunne holdes juridisk og økonomisk ansvarlig for det en kvinnelig internatskoleelev opplevde av omsorgssvikt, overgrep og manglende oppfølging på slutten av 1980-tallet.

Øyvind Åsland, daværende generalsekretær i organisasjonen, la vekt på at det var et frivillig valg å reise ut som misjonær. Ansvaret ble dermed lagt på foreldrene.

– Det er jo virkelig å sparke noen som ligger nede, sier Ljønes Kvålo.

I fjor kom en beklagelse fra Misjonssambandet, hvor de blant annet skrev:

«Uansett utfall av saken, har Misjonssambandet det moralske ansvaret for internatordningen som førte til at barn og foreldre i lange perioder måtte leve adskilt, og at omsorgssvikt og overgrep kunne skje.»

De har så langt ikke påtatt seg det juridiske ansvaret.

Psykolog og advokat

Støttegruppa Sendt bort jobber med å etablere et ressurssenter på sine egne nettsider. De har blant annet navn på psykologer som har erfaring med å møte misjonærbarn, og kontaktinfo til et advokatfirma.

– Det handler ikke om at vi forbereder en rettssak, men mange av medlemmene våre lurer på hvilke rettigheter de har, sier Jarle Naustvik.

– Kan ordne opp før foreldregenerasjonen dør

Alle de tre intiativtakerne til støttegruppa Sendt bort peker på at det ikke bare er barna som er ofre i denne saken. De mener at også foreldrene som måtte sende barna på internatskole har hatt det vanskelig.

– Dersom Misjonssambandet tar tak i dette nå, så kan de få ryddet opp før en stor generasjon med foreldre dør, sier Jarle Naustvik.

– De kan være med og lege ganske mange sår, og de bør de ha en ganske stor interesse av. Vi snakker tross alt om mennesker som har viet liv sitt til misjon, og de fortjener den verdigheten.

Generalsekretæren:

Gunnar Bråthen er generalsekretær i Misjonssambandet. Han er positiv til Sendt bort sitt ønske om å få på plass en konkret handlingsplan.

– Det er en sak vi har vært opptatt av i mange år, og som vi er opptatt av fremdeles. Vi har også ordninger for dette som vi jobber med å utvikle.

Det er mulig for tidligere misjonærbarn å søke Misjonssambandet om støtte på inntil kr 40 000 til behandling i terapi. Man kan også søke støtte til å reise tilbake til landet hvor man vokste opp, med mål om å bearbeide traumene man måtte streve med.

En av tingene Sendt bort ønsker å avklare, er hvem som har det juridiske ansvaret for omsorgssvikten barna ble utsatt for, og det de kaller mangelfull håndtering i ettertid.

– Har Misjonssambandet et juridisk ansvar for det disse misjonærbarna ble utsatt for og opplevde?

– Dette er et litt vanskelig punkt. Som kjent var det en rettsak som ikke var et hyggelig kapittel for oss i organisasjonen. En del av disse tingene var oppe der. Nøyaktig hvor langt det juridiske ansvaret går og ikke går kan det tenkes at juristene også er litt uenige om, men vi er opptatt av at det ikke skal være det eneste kriteriet som er styrende for oss i denne saken.

– Hva mener du da?

– Det har vært skrevet og sagt en del om at et moralsk ansvar kan strekke seg lenger enn det juridiske.

Det kan også oppfattes som en måte å sno seg unna spørsmålet på?

– Jeg tror egentlig ikke jeg kan være mer konkret i forhold til det.

---

Misjonssambandet

  • Norsk Luthersk Misjonssamband ble dannet i 1891.
  • Er en av Europas største misjonsorganisasjoner med ca. 150 aktive misjonærer i utenlandstjeneste.
  • Har omkring 2.500 ­foreninger og lag fordelt på syv regioner over hele landet.
  • Driver også skolevirksomhet på grunn- og høgskole­nivå, bibelskoler, folkehøgskoler, barnehager, forlag og en rekke gjenbruksbutikker.

---

Les mer om mer disse temaene:

Lena Stordalen

Lena Caroline Stordalen

Lena Caroline Stordalen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion