«Vi har kommet til at klagen ikke skal tas til følge», skriver Datatilsynet.
Human-Etisk Forbund står bak en klage som i fjor førte til at Den norske kirke ble irettesatt av Datatilsynet for to brudd på personvernlovgivningen.
Livssynsorgansasjonen var imidlertid ikke fornøyd med «straffen», og mente irettesettelse var «en for mild reaksjon» overfor DNK. Av den grunn klaget de på avgjørelsen.
Klagen ble skrevet av en advokat i advokatfirmaet Bull & co. på vegne av HEF og åtte berørte medlemmer.
I juni ble det kjent at Datatilsynet ikke tok klagen til følge.
Men HEF gav seg ikke. I september i fjor klaget de på Datatilsynets avvisning av klage, og foreslo følgende sanksjon til DNK: Et overtredelsesgebyr på mellom 45 og 80 millioner kroner.
– Det er minst tre skjerpende forhold i denne saken: Det gjelder barn. Det er et høyt antall registrerte. Det gjelder sensitive opplysninger, sa Lars-Petter Helgestad, leder for Human-Etisk Forbunds (HEF) avdeling for politikk og internasjonalt arbeid, til Vårt Land i fjor.
To brudd
Det aktuelle lovbruddet strekker seg tilbake til høsten 2018.
I én og en halv måned hentet DNK hentet inn og lagret fødselsmeldinger fra medlemmers barn fra Folkeregisteret – uten å ha hjemmel til det. Etter at den nye folkeregisterloven trådte i kraft 1. oktober samme år var ikke dette lenger lov.
På to punkter utgjør dette brudd på personvernordningen, mente Datatilsynet.
Det ene bruddet var fødselsmeldingene som ikke ble stoppet, og det andre var at DNK ikke hadde gitt god nok informasjon om at personopplysningen ble innhentet.
[ Mener kirken bør straffes hardere – foreslår gebyr på 80 millioner ]
Ny behandling
Grunnen til at Datatilsynet opprettholder avvisningen av HEFs klage om «en for mild» reaksjonsform, er den samme som i fjor sommer: De mener at de ikke har klagerett.
– I denne saken har Datatilsynet vurdert at vilkårene for klagerett ikke er oppfylt for klagerne når det gjelder Datatilsynets valg av reaksjon, og at klagen derfor ikke kan behandles og må avvises, sier Anders Sæve Obrestad, juridisk seniorrådgiver til Vårt Land.
Han opplyser at det likevel er klagerett på Datatilsynets avvisning av klagen, og Personvernnemnda vil nå behandle dette spørsmålet.
---
Dette er saken
- I Den norske kirke er det kun dåp som gir medlemskap, men i flere år ble kirken pålagt av staten å føre register også over såkalte «tilhørige». Nyfødte som har minst én forelder med medlemskap i Dnk, ble regnet som tilhørende kirken fram til fylte 18 år – med mindre de ble meldt ut.
- Gjennom tilgang til Folkeregisteret fikk Dnk beskjed hver gang et medlem hadde fått barn. 1. oktober 2018 mistet kirken tilgangen til Folkeregisteret da ny folkeregisterlov trådte i kraft. Dermed ble tilhørighetsordningen under utfasing.
- I 2019 sto fortsatt om lag 119.000 barn født før 1. oktober 2018 i kirkens tilhørighetsregister, selv om de ikke er døpt.
- Registreringen av udøpte bryter med EUs personvernforordning, mente Human-Etisk Forbund. På vegne av åtte berørte personer klaget de derfor DNK inn til Datatilsynet i 2020.
- Samme år, før Datatilsynet hadde konkludert, varslet DNK at de vil endre på praksisen.
- I januar i fjor valgte Datatilsynet å irettesette DNK for å ha samlet inn fødselsmeldinger til medlemmers barn fra Folkeregisteret i én og en halv måned etter at tillatelsen deres til å motta disse folkeregisteropplysningene opphørte i 2018.
---
