Biskop til menighet: «Det måtte ende med tårer»

I forrige uke skrev Vårt Land om at den katolske menigheten St. Laurentius ble kastet ut av et bygg på kort varsel. Ordren kom fra Oslo katolske bispedømme (OKB), som eier bygget i Drammen.

Prosessen fram mot å stenge bygget har vært lang og preget av uenigheter mellom menigheten og OKBs eiendomsavdeling. Ved flere anledninger har menigheten henvendt seg direkte til Oslo-biskop Bernt Eidsvig i håp om at han kan løse konflikten. Det har vært til forgjeves, ifølge menighetsrådsleder Ursula Andruchow.

– Jeg er skuffet over at våre henvendelser om hjelp i denne saken ikke ble hørt, sier Andruchow til Vårt Land.

Da Andruchow i november ble gitt et drøyt døgn på å bekrefte at de vil slutte å bruke bygget, henvendte hun seg på ny til biskopen. Denne gangen var det ikke en bønn om hjelp, men en syrlig tilbakemelding.

«Takk for at du har brukt din advokat og fullmakt til å stenge våre religiøse og nestekjærlighets virksomheter. Du har overhørt våre bønner til deg, men vi, troende, håper at Vårherre vil bønnhøre oss», skrev menighetsrådslederen i en e-post.

Vårt Land har fått se en rekke e-poster som omhandler uenigheten om bygget.

«Det måtte ende med tårer»

Eidsvigs svar kom to dager etter i en-post hvor han innledet med å skrive «Jeg forstår at dette er vanskelig for menighetsrådet, men deres reaksjon er ikke rasjonell».

«Vi, økonom, eiendomsavdelingen og jeg, har forsøkt å føre en samtale med dere om bygget siden 2019, men dere har ikke villet det, ei heller har dere respektert eiers rettigheter. Derimot har dere insistert på å avgjøre dette selv.», skriver biskopen videre.

Eidsvig konkluderer så med å skrive «Det måtte ende i tårer. Hva vår Herres skulle bønnhøre i denne sammenheng, står ikke klart for meg».

– Jeg har ikke felt noen tårer

Andruchow ønsker ikke å kommentere Eidsvigs sistnevnte kommentar. Det gjør imidlertid Caritas St. Laurentius’ styreleder Trond Olav Aaring.

– Jeg har ikke felt noen tårer. Det skal mer til for at det skjer, sier Aaring til Vårt Land.

I prosessen rundt den kjappe utflyttingen i fjor, skrev han i en e-post til Lukas Lorf-Wollesen, økonom i OKB, at han har meldt ifra til biskopen at han ikke er å regne som medlem i Den katolske kirken lenger.

«Det er ikke mulig å stå som medlem i en kirke som oppfører seg slik. Jeg har siden 2004 stått som medlem og har tjent kirken i lydighet for så å bli behandlet som søppel. Kommer ikke til å glemme dette».

Eidsvig har blitt forelagt det Aaring skriver om hvordan han mener har blitt behandlet og svarer følgende:

«Det er selvsagt leit, men hvis vi har grunn til å tro at det er ulovlig å bruke en bygning, har vi ikke noe annet valg enn å stenge den.», skriver biskopen.

Aaring presiserer overfor Vårt Land at han ikke har meldt seg ut av kirken, men at han har vurdert det.

– Konklusjonen min har vært at det ikke er riktig å trekke seg i en slik situasjon. Jeg har fått mange henvendelser om å bli stående som medlem i menigheten og som leder i Caritas, men jeg har nå bedt valgkomiteen om at det velges en ny styreleder på årsmøtet.

Dette er saken

Bygget i Drammen har i flere år blitt brukt til menighetens trosopplæring samt kontor for Caritas St. Laurentius. Begge parter har, i likhet med OKB Eiendom, i en lang tid vært kjent med at bygget brukes ulovlig ettersom OKB ikke har de nødvendige brukstillatelsene fra Drammen kommune (se faktaboks).

I Drammen kommunes arkiv er bygget oppgitt å være en «betjeningsbolig for hospitalet», og det er ikke blitt søkt om bruksendring av bygget siden det ble oppført på begynnelsen av 1940-tallet.

Menigheten og Caritas stiller seg uforstående til hvorfor OKB ikke har søkt om bruksendring i årene de visste at bygget ble brukt ulovlig. De to mener at det burde ha vært mulig å få godkjent en søknad fra kommunen tidligere uten at de hadde behøvet å forlate bygget.

OKB har tidligere opplyst til Vårt Land at de har brukt langt tid på å søke blant annet fordi menigheten ikke har sendt dem dokumentasjon på rehabiliteringsarbeid i bygget, et arbeid som sees som en forutsetning for å få en bruksendringssøknad godkjent av kommunen. OKB sier også at menigheten aldri har fått tillatelse av dem til å begynne rehabiliteringsarbeidet i bygget.

Begge punkter bestrides av menigheten, som nå kan legge til ny informasjon: De fikk tillatelse til å begynne rehabiliteringsarbeidet av biskop Eidsvig, hevder de.

Jeg har ikke felt noen tårer. Det skal mer til for at det skjer.

—  Trond Olav Aaring, styreleder i Caritas St. Laurentius i Drammen.

Mener de fikk tillatelse av biskopen

Under et pastoralt besøk til menigheten i juni 2021, skal Eidsvig ha gitt menighetsrådet tillatelse til å ta bygget i bruk og å arbeide med nødvendige reparasjoner og forandringer med mål for øyet å søke bruksendring. Det fremgår fra et referat fra et menighetsrådsmøte avholdt i september samme år.

I 2021 utførte menigheten en rekke oppgraderinger på bygget, hovedsakelig utført frivillig av håndverkere tilknyttet menigheten. Da arbeidet ble avsluttet, skal menigheten ha bedt biskopen om å søke om den nødvendige bruksendringen, ifølge samme referat.

I 2023 fikk menigheten imidlertid beskjed av OKB om at bygget ikke lenger kunne brukes og at det enten måtte skje en totalrenovering eller at bygget ble revet for så å sette opp et nytt bygg. Menigheten har motsatt seg dette.

Eidsvig har fått spørsmål av Vårt Land om han har tillit til at OKB eiendom gjør jobben sin på en god og redelig måte. Det har han ikke besvart.

Svar fra biskopen

Vårt Land har sendt en rekke spørsmål til Eidsvig. Spørsmålet om det stemmer at han ga tillatelse til menigheten å begynne rehabiliteringsarbeidet i 2021, svarer han ikke på. Han skriver følgende:

«Da det ble klart at bruk av bygningen er ulovlig, hadde jeg ikke noe annet valg enn å stenge den.», skriver Eidsvig i en e-post.

«Prinsipielt vil jeg at menigheten skal ha størst mulig nytte og glede av den, men innenfor lov og forskrifters ramme. Jeg har flere ganger skrevet dette til dem, og at jeg som eier hverken kan eller vil dispensere fra loven.»

Eidsvig påpeker at menighetsrådene hos Oslo katolske bispedømme er rådgivende, og ikke besluttende organer.

«Det er sognepresten eller bispedømmet som har avgjørelsesmyndighet, alt etter sakens natur.», skriver biskopen.