Religion

Kirkerådslederen om kuppmistanker: – Jeg liker det svært dårlig

KIRKEVALGET: Kristin Gunleiksrud Raaum, Den norske kirkes øverste valgte leder, reagerer på Bønnelistas påstander om mulig valgkupp. Frimodig kirke deler ikke Bønnelistas bekymring, sier leder Sverre Elgvin Lied.

I en nå avpublisert artikkel reiste Bønnelistas leder Jo Hedberg tvil om Åpen folkekirke vil respektere resultatet av det digitale forhåndsvalget i Den norske kirke.

Ifølge Hedberg vil det «ikke komme som noen overraskelse» hvis Åpen folkekirke annullerer valget dersom det går i Bønnelista og Frimodig kirkes favør.

Bønnelista er éi av fire lister som stiller til valg i Den norske kirke. Sammen med Frimodig kirke regnes lista som konservativ, mens Åpen folkekirke har en mer progressiv profil. Sistnevnte ble den største lista ved forrige valg, og har hatt flertall i kirkas ledende organer de siste fire åra.

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum er den øverste valgte lederen for Den norske kirke, og er valgt inn for Åpen folkekirke. Hun er tydelig på hva hun tenker om Hedbergs uttalelser:

– Jeg liker svært dårlig at det reises tvil om at kirkas ledelse følger grunnleggende demokratiske spilleregler, sier Raaum.

Respekt for valgresultatet er et grunnpremiss for at demokratiet skal fungere, også i kirka

—  Kristin Gunleikrud Raaum, kirkerådsleder

Ikke et politisk organ

Raaum er opptatt av å understreke det hun mener er det aller viktigste: At valgresultatet ikke er kjent når den tekniske gjennomføringen av valget godkjennes.

– Å koble godkjenning til resultat ville vært helt utenkelig, det er rett og slett ikke sånn vi jobber.

Raaum reagerer derfor sterkt på det hun anser som et forsøk på å politisere valget.

Da Kirkerådet i fjor nedsatte internettvalgstyret, som har det overordna ansvaret for det digitale forhåndsvalget, var den politiske bakgrunnen til medlemmene «overhodet ikke noe Kirkerådet tenkte på», sier hun. Dette skyldes ifølge Raaum at styret ikke fatter noen kirkepolitiske beslutninger.

Kirkerådslederen sier at de i stedet la vekt på å utnevne personer med god kjennskap til valgreglene, og erfaring med å gjennomføre kirkevalg. Styreleder Gunnar Winther ble valgt på bakgrunn av sin mangeårige erfaring med å arrangere valg som kirkeverge, ikke fordi han er med i Åpen folkekirke, forklarer Raaum.

– Men sett i ettertid, kunne et kirkepolitisk breiere sammensatt styre vekka mer tillit?

– Spørsmålet bygger på et premiss jeg ikke er enig i. Som sagt var ikke den kirkepolitiske sammensetninga noe vi tenkte på i det hele tatt. Vi var opptatt av valggjennomføring og valgsikkerhet, ikke politikk.

Anklagene opprører også Raaum personlig. Hun sier at hun som kirkerådsleder alltid har vært opptatt av å være åpen, ryddig og etterrettelig.

– Jeg stiller ofte meg selv spørsmålet: «Hvordan hadde jeg opplevd å være i mindretall nå, og hvordan kan jeg bidra til å få fram mindretallets perspektiv?»

– Et demokratisk grunnprinsipp

– Hva tenker du om det som insinueres i Hedbergs artikkel? Tror du den evner å svekke tilliten?

– Det er i hvert fall et forsøk på det. Jeg reagerer sterkt fordi denne koblinga … Jeg hadde ikke tenkt at det var mulig før jeg leste dette. Det som det spekuleres i er helt utenkelig.

Påstanden gjør henne også nedbrutt fordi det er «lagt ned så mye arbeid, over så mange år, i å gjøre valget så trygt og sikkert som mulig».

– Respekt for valgresultatet er et grunnpremiss for at demokratiet skal fungere, også i kirka.

– Å så tvil om valgets redelighet er jo en strategi vi har sett andre steder i verden. Har du noen tanker om hvilke strømninger denne retorikken står i vekselspill med?

– Jeg gjør meg mine tanker, men det vil jeg ikke kommentere.

– Tror du at dette kommer til å ha konsekvenser for samarbeidsklimaet i den kommende perioden?

– Jeg kommer i hvert fall til å bidra med mitt for at det ikke skal gjøre det.

Styret i Frimodig folkekirke. 2022

Ingen støtte fra Frimodig kirke

I deler av artikkelen fronter Hedberg tilsynelatende interessene til både Bønnelista og Frimodig kirke. Vårt Land har derfor spurt Frimodig kirkes leder Sverre Elgvin Lied om hvorvidt de er enige med Hedberg.

I ei tekstmelding svarer Lied at Frimodig kirke «ikke deler bekymringen for bevisst manipulering av internettvalget. Vi har i utgangspunktet tillit til systemet». Han åpner derimot opp for at det kan være utilsiktede svakheter og feil ved systemet, og synes derfor det er positivt at alle listene er invitert til å overvære dekrypteringen av de digitale stemmene på valgdagen.

---

Kirkevalget 2023

  • Under årets kirkevalg kan velgerne stemme på fire forskjellige lister til bispedømmerådsvalget. Det er i dette valget medlemmene av bispedømmerådene velges, og de samme representantene er også medlem av Kirkemøtet – Den norske kirkes øverste organ.
  • De fire valgalternativene heter Bønnelista, Frimodig kirke, Åpen folkekirke og Nominasjonskomiteens liste. De tre førstnevnte går til valg på hvert sitt definerte valgprogram, mens Nominasjonskomiteens liste er utarbeida av nominasjonskomiteen i hvert bispedømme. Denne lista består av individuelle kandidater som ikke går til valg på felles grunnlag, slik de andre gjør.
  • I anledning årets kirkevalg har Vårt Land utvikla en kirkevalgomat, hvor leserne kan få en følelse av hvor de står i det kirkepolitiske landskapet.
  • Det digitale forhåndsvalget er nå stengt, men alle medlemmer av Den norske kirke kan fortsatt avgi sin stemme fysisk på valgdagen 11. september.

---

Les mer om mer disse temaene:

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion