Religion

Kirkevalget enkelt forklart

DEN NORSKE KIRKE: Det kan være krevende å navigere i mylderet av kirkelige strukturer og ulike valglister. Her er et forsøk på å forklare kirkevalget så enkelt som mulig.

Hvert fjerde år kalles medlemmer i Den norske kirke til stemmeurnene for å si sin mening om hvem som skal lede fremtidens kirke. Nå er det fire år siden sist, og denne høsten er det nytt valg. I år kan man også for første gang stemme digitalt.

Alle medlemmer over 15 år har anledning til å stemme på kandidater de ønsker skal få en plass i menighetsråd eller bispedømmeråd.

Hvem som får flest stemmer i valget, er med på å avgjøre Den norske kirkes fremtid.

Kirkevalget består av to valg:

Valg til menighetsråd og valg til bispedømmeråd.

Lokalt og regionalt

Menighetsrådet

  • Er med på å ta avgjørelser om hva lokalmenigheten skal fokusere på, hvordan ressursene skal brukes, og hvordan man best skal være kirke i lokalmiljøet. De medvirker også ved ansettelser.
  • Alle medlemmer bosatt i det geografiske området som hører til menigheten (soknet) har stemmerett i valg av menighetsråd.

Bispedømmerådet

  • Skal ha fokus på hvordan man kan støtte menighetenes arbeid for å fremme kristen tro og praksis i lokalsamfunnet. De ansetter prester og proster, og det er også bispedømmerådet som har mulighet til å suspendere eller gi prester oppsigelse. Biskopen er en del av bispedømmerådet.
  • Det er elleve bispedømmer i Den norske kirke med hvert sitt bispedømmeråd. Alle medlemmer bosatt i den regionen bispedømmet utgjør, kan stemme ved valg.
  • Ved kirkevalget skal det stemmes frem syv kandidater til hvert av kirkens bispedømmeråd. I tillegg til kandidatene som velges av kirkens medlemmer, består alle bispedømmerådene av biskopen, en prest og en lek kirkelig tilsatt (altså en ansatt som ikke er ordinert prest). I de tre nordligste bispedømmene skal det også være en samisk representant, og i Oslo skal det være en representant fra Døvekirken.

Kirkens «storting»

Medlemmene i bispedømmerådet sitter også i Kirkemøtet.

Kirkemøtet er kirkas øverste demokratisk valgte organ, og blir ofte omtalt som Den norske kirkes «storting».

Årets kirkemøte er nettopp ferdig. Der ble det blant annet bestemt at Den norske kirke ikke lenger skal kunne spørre søkere til stillinger i kirka om de lever i likekjønnet ekteskap, eller vektlegge dette ved ansettelser.

I 2016 vedtok det daværende Kirkemøtet at to personer av samme kjønn kan gifte seg i kirken.

Kirkevalg

Kirkepolitiske lister og andre valgmuligheter

Så hvordan avgjøre hvem du skal stemme på?

Et godt sted å begynne kan være å sette seg inn i de ulike kategoriene av kandidater.

På samme måte som ved politiske valg, finnes det ulike kirkepolitiske partier som stiller lister med kandidater. I tillegg har hvert bispedømme en egen nominasjonskomité som utarbeider sine egne lister med enkeltpersoner som kan stemmes på.

Kirkepolitiske partier: Det er tre ulike kirkepolitiske partier, eller nominasjonsgrupper, som har meldt inn lister til bispedømmerådsvalget: Åpen folkekirke, Bønnelista og Frimodig kirke.

  • Åpen folkekirke stilte egne lister for første gang i 2015. Den gangen var liturgi for vigsel av likekjønnede par hovedsaken. Organisasjonen legger vekt på at kirken skal være inkluderende, og vil motarbeide diskriminering.
  • Bønnelista stilte lister for første gang i valget i 2019. Den ble stiftet av medlemmer som så behov for en egen konservativ liste. Bønnelista ser Bibelen som selvforklarende, og som den avgjørende autoritet i kirken. Organisasjonen ønsker også mindre sentralisering og byråkrati i DNK.
  • Frimodig kirke ble stiftet i 2017, og stiller lister for første gang i år. Organisasjonen kom til som en reaksjon på at Kirkemøtet i 2017 vedtok å sidestille likekjønnede og heterofile ekteskap. Også Frimodig kirke vil styrke lokalmenighetene.

Nominasjonskomiteene: Er oppnevnt av menighetsrådene i bispedømmet, og har ansvar for å sette sammen en bredt anlagt liste. Disse kandidatene er uavhengig av de kirkepolitiske partiene.

I denne saken finner du alle listene til kirkevalget:

---

Kirkevalget 2023

  • Kirkevalget 2023 arrangeres i september, parallelt med det offentlige kommunestyre- og fylkestingsvalget.
  • Her velges representanter til menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet (Den norske kirkes høyeste demokratisk valgte organ). Valgperioden er på fire år.
  • 2023 er det første året man kan forhåndsstemme digitalt.
  • Listene over hvem som stiller til valg til menighetsråd og bispedømmeråd finner du på nettsidene til Den norske kirke.

---

En tidligere versjon av denne artikkelen ble publisert i 2019.


Les mer om mer disse temaene:

Lena Stordalen

Lena Caroline Stordalen

Lena Caroline Stordalen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion