Dette sier fem kristenledere om koranbrenningene

Spørsmålet om koranbrenning bør være lovlig eller ikke, har blitt et brennbart tema i Danmark og Sverige etter flere episoder med koranbrenninger i de to landene i juni og juli (se faktaboks). Hendelsene har mottatt internasjonal fordømmelse, skapt sinne i store deler av den muslimske verden, og ført til omfattende protester fra en rekke muslimske land. Blant annet har Sveriges ambassade i Bagdad blitt rasert.

Både i Danmark og Sverige åpner regjeringene nå for å endre lovverket for å hindre flere koranbrenninger. I Klassekampen tok nylig Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn til orde for å endre Norges lovverk for å forby koranbrenning – i gitte situasjoner. Dagens lovgivning gir kun politiet anledning til å stoppe koranbrenning dersom de ikke kan garantere for sikkerheten rundt markeringen.

I juli uttalte justisminister Emilie Enger Mehl at hun tar sterkt avstand fra koranbrenning, men at norsk lov åpner for at koranbrenning kan være lovlig i enkelte tilfeller.

Vårt Land har spurt fem kristenledere i Norge om hva de mener burde gjøres med koranbrenningene. De fem er preses i Den norske kirke Olav Fykse Tveit, biskop i Oslo katolske bispedømme Bernt Eidsvig, leder av Pinsebevegelsen i Norge Øystein Gjerme, kommunikasjonssjef i Misjonssambandet Espen Ottosen, og generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Ingrid Rosendorf Joys.

– Må ikke gi etter for press

Preses i Den norske kirke Olav Fykse Tveit sier ja til å moralsk fordømme koranbrenning, men nei til å ta opp den juridiske diskusjonen. Han mener man må se på hvordan den allerede eksisterende loven om hatefulle ytringer vil ramme en slik handling.

– Koranbrenning er en ondskapsfull handling sett fra et moralsk perspektiv, som både rammer en gruppe som har dette som hellig skrift, og som er med å forsterke spenninger i samfunnet, sier Tveit.

Når det kommer til det juridiske aspektet er preses’ første reaksjon at man skal være forsiktig med å gjøre noe som begrenser ytringsfriheten, fordi den er en helt avgjørende pilar i et demokrati.

– Demokratiet er under press, og da er det viktig å passe på at vi ikke svekker det. Et forbud vil sende et feil signal, sier Tveit.

Han tror også det vil være vanskelig å definere når en slik handling kun er hatefull.

– Vil det ikke alltid ha et element av religionskritikk? At man er kritisk til hva boka man brenner representerer.

Preses mener et forbud bør unngås.

– Det er uklokt å gå inn i restriksjoner på ytringsfriheten utover det lovverket som allerede gjelder.

[ Ervin Kohn ønsker forbud mot koranbrenning – i åpenbare hatefulle aksjoner ]

Mener noe må gjøres

– Vi må bedømme handlingen ut fra den handlenes intensjon. Hvis intensjonen er å skape så mye trøbbel og hat som mulig, så synes jeg ikke at vi har noe alternativ enn å forby det.

Det sier biskop i Den katolske kirke i Oslo Bernt Eidsvig, og fortsetter:

– Det er ikke veldig mye merkbar religionskritikk i denne handlingen. Hvis en skal kritisere innholdet i Koranen, så bør man kanskje gjøre det på en prinsipiell måte, ikke bare trampe på andre personers følelser.

Han mener Norge bør følge Danmarks mulige lovendring, om det er det som er mest tjenlig for å forhindre skade.

– Sånn som dette har utviklet seg må noe gjøres, sier han.

[ Kritiserer Veitebergs svar om synd og seksualitet: – Eksempel på kor langt ute deler av DNK er ]

Mener et forbud kan diskriminere

Eidsvig mener at et forbud ikke bare må gjelde brenning av Koranen, fordi det kan føre til en positiv form for diskriminering.

– Det vil gi muslimene noen privilegier over andre religioner.

Jeg frykter at det blir smak og behag som delvis vil styre hva som er lov og ikke lov

—  Espen Ottosen, kommunikasjonsleder i Misjonssambandet

Men om man bør forby brenning av religiøse tekster vil han ikke ta stilling til før han har sett en juridisk formulering.

[ Støre: – Ser på koranbrenning som en hatefull handling ]

– Prinsipielt problematisk

Leder av informasjonsavdelingen i Misjonssambandet Espen Ottosen mener situasjonen for politiet – som er de som håndhever loven – i disse sakene er vanskelig.

– Jeg tror det blir veldig komplisert og kanskje uholdbart for politiet å skulle skille mellom akseptabel religionskritikk og hatefulle ytringer. Jeg er generelt noe skeptisk til den stadig økte vektleggingen på hatefulle ytringer som noe straffbart. Jeg frykter at det blir smak og behag som delvis vil styre hva som er lov og ikke lov, sier han.

Ottosen er skeptisk til innskrenkinger av ytringsfriheten fordi han mener det det er vanskelig å hevde at det finnes objektive kriterier for å skille mellom knallhard kritikk og hatefulle ytringer. I tillegg mener han at det er prinsipielt problematisk om staten skal regulere symbolhandlinger av den typen.

– Jeg er veldig kritisk til å brenne symboler, og jeg mener det er unødvendig provoserende, men likevel tror jeg det er uheldig å gjøre dette til et spørsmål om juss.

– Viser ettergivenhet

Ottosen mener også tidspunktet for å snakke om innstramminger er feil, fordi det viser ettergivenhet.

– Denne debatten mener jeg er viktig og legitim å ta, men bakgrunnen for hele denne debatten er vold, trusler og opptøyer i muslimske land, angrep på ambassader og krav fra en del muslimske miljøer om at vestlige land ikke skal tolerere det de oppfatter som blasfemi. I en sånn kontekst mener jeg det er kjempeviktig å ikke gi etter.

– Spiller vi som et demokratisk land fallitt hvis vi endrer loven som følger av det som har skjedd nå?

– Ja, det er akkurat det jeg mener, svarer han.

Øystein Gjerme, leder av Pinsebevegelsen i Norge, mener også at Norge ikke bør gi etter for press.

«Det er forståelig at politikerne ønsker tiltak for å begrense skadeomfanget av slik provoserende adferd. Jeg er sikker på at hensyn til ytringsfriheten holdes høyt i slike vurderinger. Samtidig er det viktig å ikke gi etter for trusler og press. Tidspunktet for en endring er ikke likegyldig. Det er dramatisk å endre lover, og det kan vise seg å være vanskelig å justere dette i fremtiden om man gjør slike endringer», skriver Gjerme i en e-post til Vårt Land.

Gjerme skriver at Pinsebevegelsen i Norge fordømmer koranbrenning på det sterkeste, uavhengig av motivasjon.

«Det er lavmål og bidrar ikke med noe godt», skriver han.

Likevel er også Gjerme skeptisk til om et forbud er veien å gå.

[ Lader opp til ny organiseringsdebatt på Kirkemøtet ]

– Konteksten er avgjørende

– Jeg skulle ønske at om man ville protestere og demonstrere mot islam eller andre religioner, at man gjorde det på et vis hvor man var tydelig på at det var religionen man kritiserte og ikke menneskene man dehumaniserte, sier Ingrid Rosendorf Joys.

Hun er generalsekretær i paraplyorganisasjonen Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, og er medlem i Den katolske kirke.

Jeg tror man derfor må gå inn og se på hvert enkelt tilfelle, og det er ikke en skrivebordsøvelse man kan gjøre i forkant

—  Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Joys mener det er konteksten rundt som avgjør om koranbrenning er en hatefull ytring eller ikke.

– Jeg tenker det er stor forskjell på brenning av Koranen i en religionskritisk sammenheng kontra hvis man oppsøker et gudshus hvor man brenner Koranen for å provosere familie som kommer med barna sine til moskeen. Da er man ganske nær en hatefull ytring som rammer menneskene som minoritet, og ikke religionen, fortsetter hun.

Joys sier man bør være forsiktig med å foreslå ting som innskrenker ytringsfriheten, ettersom den er viktig, særlig for minoriteter.

– Men ytringsfriheten er ikke absolutt, og hatefulle ytringer er unntatt, sier hun.

Generalsekretæren tror likevel at det vil være en vanskelig avveiing å skulle avgjøre om noe er en hatefull ytring eller religionskritikk før handlingen er utført.

– Det kan føre til forhåndssensur, noe som vil være uheldig, sier Joys og legger til:

– Jeg tror man derfor må gå inn og se på hvert enkelt tilfelle, og det er ikke en skrivebordsøvelse man kan gjøre i forkant.

[ Ny rapport: Samfundets skole med flere lovbrudd ]

Minoriteters beskyttelse

I Danmark peker utenriksminister Lars Løkke Rasmussen på utenrikspolitiske hensyn som et argument for et potensielt forbud mot å brenne Koranen på bestemte steder.

Tidligere forstander i det mosaiske trossamfunn Ervin Kohn mener det er beskyttelse av minoriteter som bør være det avgjørende argumentet, skriver Klassekampen.

Det er Joys enig i.

– Minoriteters beskyttelse må være ledestjernen i arbeidet med å finne den rette balansen mellom hatefulle ytringer og hva som er dekket av ytringsfriheten, mer enn utenrikspolitiske grunner, sier hun.

Generalsekretæren mener på et generelt grunnlag at man ikke bør innføre et forbud mot å brenne religiøse skrifter, men hun understreker at hun synes det er lavmål å gjøre det.

[ Thomas Tvedt finner spor av Gud i det som ikke er ]

---

Koranbrenningene i Sverige og Danmark

• 28. juni: Koranbrenning utenfor moské i Stockholm under den muslimske høytiden Id al-adha.
• 29. juni: Tyrkias president Erdogan fordømmer Sverige for å tillate koranbrenning. USA fordømmer også koranbrenningen, men ikke Sveriges godkjenning av koranbrenning. Demonstranter tar seg inn i den svenske ambassaden i Bagdad i protest mot koranbrenningene.
• 7. juli: Store protester mot Sveriges koranbrenninger i Pakistan.
• 12. juli: FNs menneskerettsråd fordømmer koranbrenninger. USA og EU støttet ikke resolusjonsteksten og mente at den strider mot deres syn på menneskerettigheter og ytringsfrihet. Storbritannia stemte også imot.
• 20. juli: Ny storming av Sveriges ambassade i Irak. Demonstranter setter fyr på ambassaden. Norge fordømmer stormingen. Sveriges ambassadør utvises fra Irak. Planlagt koranbrenning i Sverige stoppes.
• 21. juli: Tyrkia utsteder arrestordre på dansk-svenske Rasmus Paludan for koranbrenning i Sverige. Nye demonstrasjoner mot Sverige i Irak, Iran og Libanon.
• 24. juli: Koranbrenning utenfor Iraks ambassade i København.
• 25. juli: Koranbrenning utenfor Tyrkias og Egypts ambassader i København.
• 30. juli: Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen sier de skal se på tiltak for å hindre koranbrenninger. Sveriges integreringsminister Johan Pehrson åpner for å endre lovverket for å få slutt på koranbrenningene.
• 31. juli: Utenriksministrene i 57 muslimsk land holder et ekstraordinært nettmøte for å drøfte koranbrenningene. De oppfordrer til passende reaksjoner mot Sverige og Danmark.

Kilde: NTB.

---