Mehl mener norsk lov åpner for at koranbrenning er greit i enkelte tilfeller

«Mener statsråden at koranbrenning er å anse som hatkriminalitet?»

Spørsmålet ble stilt i Stortinget av Høyre-politiker Mahomud Farahmand til justisminister Emilie Enger Mehl 29. juni. Dagen før skjedde den mye omtalte koranbrenningen utenfor en moské i Stockholm, en hendelse som har vakt massive reaksjoner internasjonalt og som har ført til en ny debatt i Sverige om lovligheten av å brenne den hellige skriften.

Da statsminister Jonas Gahr Støre holdt sin halvårlige pressekonferanse i juni, refererte Klassekampen til koranbrenningen i Sverige og spurte Støre om han mener det skal være norsk lov å kunne brenne koranen foran moskeer og brenne toraen foran synagogen. Støre sa da at i henhold til norsk lov så er det ikke ulovlig å brenne et flagg eller å brenne en hellig tekst. Han ble da sitert på at han så på det som hatkriminalitet. Støre har imidlertid i ettertid presisert at han anser det som en hatefull handling.

«Jeg ser at ordet hatkriminalitet har en viktig juridisk betydning, så derfor presiserer jeg dette nå.», skrev statsministeren.

Mehl har denne måneden svart at koranbrenning kan være hatkriminalitet, men presiserer at det i enkelte tilfeller er greit å brenne Koranen:

«Jeg tar, på samme måte som statsministeren, sterk avstand fra koranbrenning. Koranbrenning kan i noen tilfeller anses som hatkriminalitet – dette avhenger av konteksten», står det i justisministerens skriftlige svar til Farahmand.

Religionskritikk og ytringsfrihet

Det er straffbart å komme med en diskriminerende eller hatefull ytring mot en person eller en gruppe av personer. Dette er lovfestet i straffelovens paragraf 185. Mehl forklarer i sitt svar hvordan koranbrenning i visse tilfeller kan beskyttes av ytringsfriheten og retten til å utøve religionskritikk.

«Religionskritikk er i kjernen av ytringsfriheten og kan derfor, som den klare hovedregel, framsettes straffefritt. Religionskritikk som kommer til uttrykk ved symboltunge handlinger, slik som brenning av koranen, vil ikke være straffbart selv om virkemiddelbruken støter og opprører», skriver hun.

Justisministeren legger til at angrep mot enkeltpersoner eller en trosgruppe ikke har samme grunnlovsvern.

[ Vårt Land mener: Koranbrenning er ikke religionskritikk ]

– Et positivt signal

Nestleder i Islamsk Råd Norge (IRN) Mustafa Mahmood forteller til Vårt Land at de er glade for at justisministeren tar avstand fra koranbrenning. Han mener det sender et positivt signal om at koranbrenning er ugreit.

«Samtidig skulle vi ønske at myndighetene kunne være tydeligere på at ytringsfrihetslovverket ikke pålegger dem å gi tillatelse til koranbrenning, skriver han i en e-post til Vårt Land.

Mahmood mener at man på forhånd kan vurdere konteksten ved å se på hvem som skal utføre koranbrenningen, og med hvilket budskap.

IRN: Ytringen er at muslimer er uønsket

Mahmood forteller at IRN anerkjenner at det er et problematisk saksfelt, men at de er klare på hva de mener om koranbrenning som en ytring:

«Hvis Koranbrenningen forstås som en ytring, er ytringen at islam, og ergo muslimer, er uønsket», skriver Mahmood.

«Vi vil poengtere at ytringsfriheten er begrunnet i verdier som maktkritikk, sannhetssøken og demokrati. Ytringsfriheten skal ikke brukes som påskudd til å underkjenne andres menneskerettigheter», skriver Mahmood.

Mahmood mener at koranbrenning underkjenner trosfriheten og muslimers rett til å «eksistere i verdighet».

«I et islamofobt politisk klima hvor muslimer demoniseres både på grunn av utseende/hudfarge og religion, kan koranbrenning vanskelig forstås som annet enn en antimuslimsk hatytring, og myndighetene bør ikke gi tillatelse slike hatmarkeringer», skriver Mahmood.

Kaller det «banal mobbing»

– Er dere enige med Mehl i at det i visse kontekster, knyttet til religionskritikk, ikke er hatkriminalitet å brenne Koranen?

«Vi mener ytringsfriheten gir stort rom for teologiske/religiøse uenigheter, meningsutveksling og diskusjoner. Religionskritikk er saklig og kunnskapsbasert, og respekterer motpartens religionsfrihet. Religionskritikk er en intellektuell øvelse. Det er ingenting saklig og intellektuelt ved det å stå og brenne Koranen i dagens muslimfiendtlige klima», svarer Mahmood.

Mahmood betegner koranbrenning som «banal mobbing».

«De som utfører handlingen vil ha islam - og dermed muslimer - fjernet. Med andre ord respekterer ikke koranbrennerne meningsmotstanderens trosfrihet eller menneskerett til å bo i landet», skriver IRNs nestleder.

[ «Å brenne Koranen er ikke det samme som å brenne Bibelen» ]

– Ytringsfrihet viktig i islam

Arshad Jamil, styremedlem og dialogansvarlig i Muslimsk Dialognettverk, sier at ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet i islam.

– Koranen beskriver ytringsfrihetens viktighet og prinsipper. Vi er selvfølgelig for ytringsfrihet. Men det er viktig å se på hensikten og hva man ønsker å oppnå. Når det blir in your face, som på Eid utenfor den største moskéen, da ser muslimer på dette som en hatefull handling og et angrep på deres religionsfrihet, sier Jamil.

– Mehl sier også at det i noen tilfeller kan vernes av ytringsfriheten?

– Hun tar i utgangspunktet uforbeholden avstand. Det må vi ha fokus på. Det er viktig for muslimer i Norge å vite at justisministeren ikke liker det som skjer, sier Jamil.

---

Koranbrenninger i Sverige og Danmark

• 28. juni: Koranbrenning utenfor moské i Stockholm. Sveriges første tillatte koranbrenning etter at to domstoler i Stockholm i vår kom til konklusjonen at politiets tidligere beslutning om å forby koranbrenninger, var i strid med loven.
• 29. juni: Tyrkias president Erdogan fordømmer Sverige for å tillate koranbrenning. USA fordømmer også koranbrenningen, men ikke Sveriges godkjenning av koranbrenning.
• 29. juni: Demonstranter tar seg inn i den svenske ambassaden i Bagdad i protest mot koranbrenningene.
• 2. juli: Sveriges utenriksdepartement fordømmer koranbrenningene. Departementet forklarer at selv om landet har en grunnlovsbeskyttet rett til forsamlingsfrihet, ytringsfrihet og demonstrasjonsfrihet, er handlingene respektløse og et uttrykk for rasisme og fremmedhat.
• 7. juli: Store protester mot Sveriges koranbrenninger i Pakistan.
• 12. juli: FNs menneskerettsråd fordømmer koranbrenninger. USA og EU støttet ikke resolusjonsteksten og mente at den strider mot deres syn på menneskerettigheter og ytringsfrihet. Storbritannia stemte også imot.
• 20. juli: Ny storming av Sveriges ambassade i Irak. Demonstranter setter fyr på ambassaden. Norge fordømmer stormingen. Sveriges ambassadør utvises fra Irak. Planlagt koranbrenning i Sverige stoppes.
• 21. juli: Tyrkia utsteder arrestordre på dansk-svenske Rasmus Paludan for koranbrenning i Sverige. Nye demonstrasjoner mot Sverige i Irak, Iran og Libanon.
• 24. juli: Koranbrenning utenfor Iraks ambassade i København.
• 25. juli: Koranbrenning utenfor Tyrkias og Egypts ambassader i København.
• 26. juli: Melding om at utenriksministrene i 57 islamske land skal holde et ekstraordinært nettmøte for å drøfte brenningen av Koranen i Sverige og Danmark 31. juli.

---