Skyhøyt sykefravær blant kvinner i Den norske kirke

Kvinnelige ansatte i Den norske kirke (DNK) er sykemeldt 20 prosent oftere enn kvinner i arbeidslivet for øvrig, og dobbelt så ofte som sine mannlige kollegaer.

Samtidig er kirkas mannlige ansatte mindre sykemeldt enn gjennomsnittsmannen.

– Tallene må leses som et varsko til ledelsen, sier leder for Norsk kvinnelig teologforening, Beate Iren Lerdahl.

Oppgang

I 2022 var sykefraværet i Den norske kirke på 7,2 prosent. Det vil si at hver ansatt i DNK i snitt var sykemeldt i 17 arbeidsdager i fjor, dersom man tar utgangspunkt i et normalt arbeidsår.

Sykefraværet er både høyere enn gjennomsnittet for arbeidslivet under ett og innenfor offentlig administrasjon, som er sektoren kirka selv sammenligner seg med.

Samtidig viser sykefraværstallene en betydelig oppgang fra 2021, og et langt høyere fravær enn hva som var status i 2018 og 2019 – åra før koronapandemien brøyt ut.

Tallene omhandler de ansatte i rettssubjektet Den norske kirke, som er arbeidsgiver for de ansatte i bispedømmeråd og kirkas sentralledd, samt biskopene og de fleste prestene.

Topper kjønnsforskjell-statistikken

Samtidig er forskjellen mellom menn og kvinners fravær langt større enn hva den er i resten av arbeidslivet.

Kirkas mannlige ansatte var i snitt sykemeldt 5,1 prosent av året, hvilket er litt lavere enn gjennomsnittet for menn. DNKs kvinnelige ansatte var derimot sykemeldt 10,1 prosent av fjoråret, som er betydelig mer enn landsgjennomsnittet for kvinner.

Tallene viser at kvinner i DNK var sykemeldt dobbelt så ofte som sine mannlige kollegaer, og 20 prosent oftere enn kvinner i arbeidslivet generelt. I snitt var kvinner sykemeldt mer enn én arbeidsmåned i 2022.

Forskjellen mellom menn og kvinners sykefravær i DNK var i fjor større enn i noen av arbeidslivssektorene Statistisk sentralbyrå (SSB) opererer med, med unntak av «finansiering og forskning».

---

Dette betyr tallene

• Kvinner i Den norske kirke var i gjennomsnitt sykemeldt i 23 dager i løpet av fjoråret, dersom man tar utgangspunkt i et normalt arbeidsår på 230 arbeidsdager.
• Det er fire dager mer enn gjennomsnittskvinnen, over éi uke mer enn snittet blant kvinner i offentlig administrasjon, og to uker mer enn blant mannlige kollegaer i DNK.
• I samfunnet for øvrig er kvinner sykemeldt 60 prosent oftere enn menn. I Den norske kirke er tallet 98 prosent.
• Blant de 16 arbeidslivssektorene SSB opererer med, er det kun én sektor hvor sykefraværet er skeivere fordelt mellom kjønna («finansiering og forskning»).

---

Ikke problematisert tidligere

– Dette var nytt for meg, sier Beate Iren Lerdahl, som leder Norsk kvinnelig teologforening.

Hun kan ikke huske at den store forskjellen mellom menn og kvinners sykefravær har blitt problematisert i kirka tidligere, og reagerer på at forskjellen er såpass stor.

Hun mener tallene bør ses som ei utfordring til både Presteforeningen og ledelsen i Den norske kirke, som etter hennes mening bør legge ressurser i å kartlegge årsaken. Lerdahl tenker også at det bør være en naturlig oppgave for KIFO – institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.

– Kirka må jo åpenbart se nærmere på hvorfor kvinner synes det er vanskeligere å stå i jobb i Den norske kirke enn i resten av samfunnet.

Disse tallene er ei tydelig melding til ledelsen om at de må ta vare på sine kvinnelige ansatte

—  Beate Iren Lerdahl

Peker mot arbeidskulturen

Lerdahl sier hun ønsker å være forsiktig med å uttale seg sikkert om saken.

– Det er jo slettes ikke bra. Men fram til man undersøker problemstillinga nærmere blir det fort bare spekulasjoner og synsing, sier Lerdahl.

Hun går likevel med på å «dele noen tanker»:

– Generelt kan det jo sies at kirka er en veldig hierarkisk struktur, som veldig lenge har vært dominert av menns måte å tenke, jobbe og være på.

Lerdahl sier at mange kvinner har erfaring med at arbeidskulturen i DNK på ulike måter kan være en vanskelig ramme å komme inn i som kvinne, og at «det er krevende å stå i motstand over tid».

– Disse tallene er ei tydelig melding til ledelsen om at de må ta vare på sine kvinnelige ansatte, følge opp medarbeiderundersøkelsen blant kvinnelige prester fra 2021, og fortsatt holde fokus på kvinners arbeidsmiljø.

Undersøkelsen fra 2021 som Lerdahl refererer til avdekka blant annet at hver tredje kvinnelige prest har opplevd uønska hendelser på grunn av kjønnet sitt.

Vil undersøke

Kirkerådets direktør Ingrid Vad Nilsen orienterte Kirkerådet om tallene på kirkerådsmøtet i slutten av mars, der hun betegnet tallene som «urovekkende».

Til Vårt Land utdyper hun hennes vurdering:

– Tallene er høyere enn før. Det er bekymringsverdig og må følges opp nøye. Her må vi gå i dialog med bispedømmene og følge opp hva som er årsakene til at sykefraværet er så høyt.

Direktøren mener det er viktig å undersøke om økninga har noe med arbeidsmiljøet å gjøre, men sier at det så langt ikke er noe som peker mot noe arbeidsmiljøproblem. Samtidig sier hun at fraværsstatistikken er en grunnene til at årets arbeidsmiljøundersøkelse blir ekstra viktig, og at kirka vil følge opp resultatene av den nøye.

Mer slitasje

– Hva tror du kan være årsaken til økninga?

– Det skal man være vanskelig å spekulere i. Men én tanke jeg har gjort meg, er at jeg tror mange i fjor sprang i gang med å ta igjen tapt arbeid etter koronapandemien. Det kan ha ført til mer slitasje på de ansatte.

Hun trekker også fram at det foregående året var prega av flere infeksjonssykdommer, og at det kan ha ført til mer sykefravær blant småbarnsforeldre.

– Men det er bare en spekulasjon, og gir ikke ei forklaring på hvorfor kirka ligger høyere enn offentlig sektor.

[ Far til et eks-vitne forteller ]

Orienterte ikke om kjønnsforskjeller

– Tallene deres viser at spriket mellom kvinner og menns sykefravær er større i DNK enn i noen andre sektorer, med unntak av finansierings- og forskningssektoren. Hva tror du er årsaken til dette?

– Man må være forsiktig med å se på tallene fra ett enkelt år. Man må følge med over flere år og se om det er ei utvikling.

– Var spriket mellom kvinner og menns sykefravær noe du problematiserte da du orienterte Kirkerådet i mars?

– Nei, der presenterte jeg bare hovedfunnene og gikk ikke i dybden.

Det skal man heller ikke gjøre, mener Vad Nilsen, da dette er noe som følges opp av hvert enkelt bispedømme. Hennes mål for orienteringa var å gjøre Kirkerådet oppmerksom på den nasjonale trenden.

[ Flere digitale angrep mot Den norske kirke etter uttalelse fra biskopene ]

Forsiktig med å konkludere

– Men viser ikke disse tallene at dere egentlig ikke har et høyt sykefravær, men at dere har et høyt sykefravær blant kvinner? Ser dere tallene i et kjønnsperspektiv, og kan de peke mot arbeidsmiljøproblemer som gjør det vanskeligere for kvinner å stå i arbeid?

– Kjønnsperspektivet har vi alltid har inne, og vi vil se om det kan gjøre det. Men det finnes også alternative forklaringer, sier Vad Nilsen.

Hun peker blant annet på at økninga av infeksjonssykdommer i fjor kan ha rammet småbarnsforeldre særlig hardt. Ettersom gjennomsnittsalderen blant kvinner i DNK er lavere enn hva den er for menn kan dette kunne forklare hvorfor økninga er størst bak kvinner.

– På dette feltet må man være forsiktig med å trekke raske konklusjoner. Man må se på om dette er en trend over tid, for tallene kan raskt endre seg fra et år til et annet.

Tallene i denne saken er henta fra SSBs statistikkbank og Den norske kirkes egen sykefraværsstatistikk. Tallene omfatter både egenmeldt og legemeldt fravær blant ansatte i rettssubjektet Den norske kirke.