Religion

Jehovas vitner: Opplever flere «hatefulle handlinger»

HÆRVERK: Jehovas vitner opplevde i fjor en markant økning i antall henvendelser fra menigheter i Norge som opplever at de har blitt trakassert og utsatt for hærverk. Politiet bekrefter flere anmeldelser.

– Vi er dypt bekymret for økningen i hatefulle handlinger og ytringer mot vårt fredelige trossamfunn, skriver Fabian Fond, talsperson for Jehovas vitners informasjonsavdeling i Skandinavia i en e-post til Vårt Land.

10. mars ble åtte mennesker drept etter en skyteepisode i et lokale tilhørende Jehovas vitner i Hamburg.

Mannen som gikk til angrep på menigheten skjøt sju personer, før han tok sitt eget liv.

Gjerningsmannen hadde tidligere vært medlem av trossamfunnet, men forlot menigheten for halvannet år siden.

I Norge oppmuntrer Jehovas vitner alle sine menigheter til å rapportere det de selv omtaler som hatefulle handlinger og ytringer rettet mot trossamfunnet.

– Etter Statsforvalterens avgjørelse 27. januar 2022, har vi definitivt sett en økning i rapporter som vi har mottatt, både i antall og i alvorlighetsgrad, skriver Fond.

Avgjørelsen han sikter til er det mye omtalte vedtaket om å nekte Jehovas vitner statstilskudd for 2021 på grunn av eksklusjonspraksisen deres.

Fabian Fond er kommunikasjonssjef i det skandinaviske pressekontoret til Jehovas vitner.

Forsøkte å tenne på lokale

Mens Jehovas vitner mottok én rapport om hatefulle hendelser og ytringer i perioden 1. januar 2017 til 1. januar 2022, har de fått innrapportert ni separate hendelser etter Statsforvalterens vedtak i fjor opplyser han.

– Det kan naturligvis være flere, men det er dem vi har mottatt i den aktuelle perioden, skriver Fond.

Han avviser at økningen i antall innrapporterte hendelser skyldes underrapportering.

– Mener dere antall hendelser har en sammenheng med Statsforvalterens vedtak?

– Vi har naturligvis ikke mulighet til å kommentere hva som kan være motivet bak disse forskjellige hendelsene. Men vi kan tydelig se at disse hendelsene har blitt rettet mot vår religion, siden de enten har vært rettet mot våre religiøse bygninger, eller mot enkeltpersoner som har praktisert sin tro på en synlig måte, skriver Fond.

Vandalisering

Jehovas vitner har sendt Vårt Land eksempler på hendelser i fjor som menigheter selv har rapportert inn til dem.

  • I Kristiansand skal inngangsdøren til Rikets sal flere ganger ha blitt vandalisert ved tilgrising og hatefulle oppslag. Inngangsdøren til en leilighet med beboere i Rikets sal skal også ha blitt knust.
  • Trossamfunnet har også fått meldinger om at flere Jehovas vitner i Kristiansand skal ha blitt trakassert og truet når de har stått passive på offentlige steder i bybildet med sine mobile traller med litteratur.

– Ved en anledning ble trallen sparket overende slik at litteraturen ble spredt ut på gaten. Ved en annen anledning satte en angriper fyr på litteraturen, og spyttet på trallen og på Rikets sal, opplyser Fond.

En liknende hendelse skal ha skjedd på Bekkestua. Der skal to kvinnelige forkynnere ha blitt angrepet av mann som oppførte seg truende. Han skal blant annet ha veltet trallene de sto ved og forsøkte å ødelegge dem.

– I tillegg til dette har vi mottatt flere meldinger om hendelser muntlig, hvor vi ikke enda har dokumentasjon, skriver Fond.

– Har dere vært i kontakt med PST eller politiet om dette?

– Hver gang en slik hendelse inntreffer kontakter vi politiet, og vi er svært takknemlige for den hjelpen vi får fra dem.

Bekrefter anmeldelse

Agder politidistrikt bekrefter at de i 2022 mottok en anmeldelse på skadeverk i form av en knust rute på Rikets sal i Kristiansand sentrum. I forkant av dette ble det det hengt opp en lapp med et budskap mot menigheten.

– Det er naturlig å se disse i sammenheng, selv om man ikke fant gjerningspersonene. Utover dette har det vært anmeldt to tilfeller av en person som har oppført seg truende mot representanter for Jehovas vitner på en stand i Kristiansand sentrum. Det er likevel viktig å understreke at dette er registrert kriminalitet, og at medlemmer kan ha opplevd forhold som ikke har blitt anmeldt, skriver de i en e-post til Vårt Land.

Vårt Land har også vært i kontakt med Oslo politidistrikt, som opplyser at de ikke har mulighet til å hente ut statistikk om hatkriminalitet rettet spesifikt mot Jehovas vitner.

– Basert på erfaring fra 2014 frem til i dag, har det vært svært få, om noen anmeldelser, knyttet til dette grunnlaget i Oslo politidistrikt, skriver kommunikasjonsrådgiver Silje Tamara Daugstad i en e-post.

Forsøkt påtent lokale

Fond opplyser at de har fått høre om de fleste av hendelsene fra personene som har opplevd dem, men noen har også blitt gjengitt i media. Han viser til noen eksempler fra i fjor:

Politistasjonssjef Ronny Borge ved Fauske politistasjon forteller at saken om forsøkt påtenning er kodet som «hatkriminalitet – religion» og som «grovt skadeverk».

På spørsmål om gjerningsmannens motiv kan ha sammenheng med Statsforvalterens vedtak om tilskuddsnekt, svarer han nei.

– I etterforskningen har vi avdekket at det er andre motiver som ligger til grunn. Personen som er siktet for brannhendelsen har et komplisert forhold til Jehovas vitner som strekker seg tilbake i tid, lenge før Statsforvalterens vedtak, sier Borge til Vårt Land.

Han opplyser at mannen satt flere måneder i varetekt mens etterforskningen pågikk. Først etter jul ble han sluppet ut. Saken ble ferdig etterforsket 1. februar og er siden sendt til påtalemessig vurdering. Saken er foreløpig ikke berammet, ifølge Fauske.

Vårt trossamfunn har i mange år truffet sikkerhetstiltak

—  Fabian Fond, talsperson for Jehovas vitners informasjonsavdeling i Skandinavia
Jehovas vitners forsamlingshus Rikets sal i Sandnes i Rogaland

Jehovas vitner

Ingen endring i trusselbildet

Seniorrådgiver Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier til Vårt Land at de ikke har gjort noen nye vurderinger av trusselbildet mot Jehovas vitner i Norge etter skytingen i Tyskland.

– Jehovas vitner har selv registrert en økning i antall handlinger de karakteriserer som «hatefulle» etter at de ble nektet statstilskudd i 2022. Er dette noe dere vil ta med i vurderingen?

– Det er ikke et tema hos oss, og har ikke vært det tidligere heller.

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion