– Prosessen er i gang, og vi jobber med å få klart et høringsutkast, fortalte statsråden for livssynsfeltet, Kjersti Toppe til Vårt Land denne uken. Vårt Land har tidligere fått opplyst at målet er å sende høringsutkast til endringer i tros- og livssynsloven ut på høring før sommeren.
Vårt Land erfarer at regjeringen ønsker strengere regler for likestilling og vil øke minstekravet for antall medlemmer i et trossamfunn. Det reagerer STL på.
– Heller gulrot i arbeidet med likestilling enn pisk, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretæren i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn til Vårt Land.
[ Slik vil de snu i Ropstads livssynsliv ]
– Altfor tidlig
Seire som forrige regjering og KrF jublet over i tros- og livssynsloven kan med Ap og Sps planlagte grep nå forsvinne opp, skrev Vårt Land denne uken. Nå stiller STL seg spørrende til at det mangler erfaringer før en ny lovendring kommer på høring:
– Det var akkurat dette vi ville unngå. Vi ønsket et bredt politisk forlik i Stortinget i 2020, nettopp for å slippe en ny runde som vi får nå.
Hun viser til at det har vært en stor omstillingsprosess for trossamfunnene med den nye loven og at de har hatt liten tid til å gå gjennom erfaringene med den knappe to år gamle loven:
– Vi får avvente hvilket antall de legger seg på til høringsrunden, sier Rosendorf Joys som foreløpig ikke selv vil tallfeste et minimumsantall.
I dag er antallskravet i norske trosssamfunn minst 50 medlemmer, for å sikre seg statsstøtte. Fra regjeringshold har Vårt Land fått bekreftet at høyere medlemskrav til tros- og livssynssamfunn vil komme. Det bekymrer STL, som ikke selv vil tallfeste et minimumsantall.
– Dersom antallskravet økes må det gjøres unntak for trossamfunn som ikke på noen «naturlig» måte kan slås sammen med andre, for eksempel kvekerne. Vi legger til grunn at det blir lagt til rette for slike unntak.
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn er en paraplyorganisasjon for tros- og livssynssamfunn og sammenslutninger av disse.
Vi har mener regjeringen legger stein til byrden for trossamfunnene med at det skal være akkurat 40 prosent kvinner i styrene.
— Ingrid Rosendorf Joys
Kjønnsrepresentasjon i livssynsloven: Vi er ikke et konsern
Hurdalsplattformen varsler også et krav til at administrative organer i trossamfunn skulle være demokratisk valgt og ha «minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn».
– Alle våre medlemssamfunn er opptatt av representasjon og likestilling, men, det er problematisk å sette rene kvantitative regler, sier Rosendorf Joys kontant.
Hun mener regjeringen må se antallkravet og kjønnsrepresentasjon i sammenheng.
– Hvorfor det?
– Hvis regjeringen uansett skal ha færre trossamfunn for å sikre godt innsyn og dialog, da er det liten vits å ha så stramme regler for representasjon i styrene.
– Vi ønsker selvsagt likestilling og representative styrer i trossamfunnene, men slik forslaget ser ut nå, så når du 40 prosent, eller så gjør du det ikke. Det kan være problematisk i trossamfunn som er etnisk basert som for eksempel Den Thailandske buddhistforening som nesten bare har kvinner blant medlemmene. Å tvinge dem til å ha 40 prosent menn i styret er uheldig.
Hun utdyper:
– Hadde regjeringen lagt opp til et dialogbasert system, så kunne et trossamfunn vist at de for eksempel hadde økt kvinneandelen fra 20 til 30 prosent, og fått kudos for det.
Det er forskjell på et konsern som skal tjene penger og frivilligheten, poengterer Rosendorf Joys til Vårt Land.
– Styrearbeid i et trosamfunn er frivillig arbeid. De aller fleste trosamfunn er fornøyd om de finner noen som vil sitte i styret. Det er ubetalte verv og det er like vanskelig der som i frivilligheten ellers å finne folk som kan påtas seg vervene. Vi mener regjeringen legger stein til byrden for trossamfunnene hvis det skal være akkurat 40 prosent kvinner i styrene, avslutter Rosendorf Joys.
---
Endrer lov
- Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) trådte i kraft 1.1. 2021. Formålet er å understøtte landets tros- og livssynssamfunn.
- Daværende statsråd Kjell Ingolf Ropstad la frem den helhetlige loven i juni 2019. I april året etter ble den vedtatt av Stortinget.
- Da var det bred tilslutning til hovedlinjer i loven – men splid om enkeltpunkter. Loven har altså virket i to år når justeringer er under arbeid.
---
