Nyheter

Slik vil de snu Ropstads livssynslov. Vil ha høyere medlemskrav for menigheter

TRO- OG LIVSSYNSLOVEN: Regjeringen jobber med endringer i trossamfunnsloven. Den planlegger å øke det «lave» antallskravet om minst 50 medlemmer, som i dag sikrer små trossamfunn statsstøtte.

– Prosessen er i gang, og vi jobber med å få klart et høringsutkast, sier statsråden for livssynsfeltet, Kjersti Toppe.

Hun vil ikke kommentere arbeidet ytterligere. Men fra flere hold i regjeringspartiene får Vårt Land opplyst at målet er å sende ut et høringsutkast til endringer i tros- og livssynsloven før sommeren.

Dermed blåser Ap og Sp til omkamp om stridspunkter i trossamfunnsloven fra 2020. Før den ble vedtatt ble de to partiene nemlig satt på sidelinjen.

  • Seire som Toppes forgjenger, Kjell Ingolf Ropstad, og KrF jublet over i tros- og livssynsloven kan med Ap og Sps planlagte grep nå smuldre opp.
  • Det var blant annet for å redde det lave antallskravet på 50 og unngå nye krav til trossamfunn at Solberg-regjeringen i 2020 bare lot Frp være forlikspartner.

Fra Hurdal kom et forvarsel. Nå er jobben i gang

Vårt Land har kartlagt hvordan regjeringen har tenkt å endre i livssynsloven. Holder Støre-regjeringens lovarbeid planlagt fart, kan endringer i loven bli vedtatt i stortingssalen på senvåren neste år.

Alt før stortingsvalget i 2021 varslet Ap og Sp flere justeringer i trossamfunnsloven. Og da Hurdalsplattformen kom, var regjeringen tydelig på to punkter:

  • Den ville gjennomgå kriteriene for tilskudd tros- og livssynssamfunn – ordningene utenfor Den norske kirke. Mellom linjene lå det at grensen på bare 50 medlemmer for å utløse støtte kunne bli trukket høyere.
  • Plattformen varsler også klokkeklart et krav til at administrative organer i trossamfunn skulle være demokratisk valgt og ha «minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn».
TAUSHETSPLIKT: Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier at departementet utreder å lempe på taushetsplikten for prester.

Er allerede jobbesak blant livssynspolitikere på Stortinget

I barne- og familieminister Toppes departement skal embetsverket lenge ha gjort forarbeid til lovendringene. Men også på Stortinget har prosessen skutt fart.

Ap og Sps storfraksjon i Familie- og kulturkomiteen har alt drøftet paragrafendringer. Både der og fra regjeringshold får Vårt Land nå bekreftet at høyere medlemskrav til tros- og livssynssamfunn vil komme.

Uansett: Alt skal gjennom en bred og god høringsprosess. Fra ulike aktører forsikres det at regjeringen vil ha dialog med aktørene det gjelder – og at erfaringene deres skal lyttes til.

Ap-kravet var 500 – Sp ønsket 100. Hvor lander de to?

Et alternativ kan være å gi klare føringer i høringen om at antallskravet skal opp – men ikke nødvendigvis spille ut et eksakt tall. Den saken var de to regjeringspartiene uenige om ved forrige korsvei:

Ap ønsket i utgangspunktet et krav på 500 medlemmer for å kvalifisere til statsstøtte. Sp ville sette grensen ved 100. Hvor regjeringspartiene samlet lander i lovforslaget, er ennå ikke klart. Noen aktører anslår et nivå mellom primærstandpunktene.

I 2018 utgjorde medlemmene i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke 12,3 prosent av befolkningen. Målt i medlemstall er de fleste tilskuddsmottakerne små. Hele 43 prosent av dem hadde færre enn 100 medlemmer, ifølge stortingsinnstillingen den gang.

---

Endrer i fersk lov

  • Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) trådte i kraft 1.1. 2021. Formålet er å understøtte landets tros- og livssynssamfunn.
  • Daværende statsråd Kjell Ingolf Ropstad la frem den helhetlige loven i juni 2019. I april året etter ble den vedtatt av Stortinget.
  • Da var det bred tilslutning til hovedlinjer i loven – men splid om enkeltpunkter. Loven har altså virket i to år når justeringer er under arbeid.

---

Sjekker også ut en svensk modell

Det er småmenigheter i distriktene, migrantmenigheter og mindre frikirkelige samfunn som blir mest utsatt om medlemskravet høynes fra dagens 50. Også svenskenes modell for fordeling av livssynsstøtte blir sjekket ut. Spesielt i Aps stortingsleir har man rettet blikket mot denne.

I nabolandet er det nemlig «Myndigheten för stöd til trossamfund», et organ under Kulturdepartementet, som fordeler støtten til trossamfunn. Medlemskravet er så høyt som 3.000. Småmenigheter må da inngå i større «paraply-sammenslutninger» for å få støtte.

Prosessen er i gang og vi jobber med å få klart et høringsutkast.

—  Kjersti Toppe, statsråd for livssynsfeltet

Kan bli nødt til å skaffe seg paraply

Det svenske myndighetsorganet skal også sørge for dialog med trossamfunnene om deres rolle i «den demokratiske samtalen» i landet. Ordningen har inspirert Ap her hjemme, som gikk til valg på å styrke kontakt mellom myndighetene og trossamfunn.

Å bygge opp et nytt sekretariat av denne typen i Norge kan fort bli dyrt, erkjennes det. Dessuten har to statsforvaltere tilsynsmyndighet allerede.

Etter det Vårt Land forstår er tankegangen hos Ap og Sp å bidra til at flere små tros- og livssynssamfunn kan forme paraply-samarbeid. I bunn ligger ønsket om å sikre bedre tilsyn, men også unngå at små trossamfunn i distriktene får trøbbel med endringene.

Enighet om ny livssynspolitikk. Carl-Erik Grimstad, Himanshu Gulati, Kristein Ørmen Johnsen og Jorunn Gleditsch Lossius

Noen nøtter må knekkes. Hvor vidtgående er kravene?

Regjeringen møter utfordringer med det andre livssynspolitiske endringspunktet i Hurdalsplattformen: Lovfeste nye 40-prosents kvinnekrav – og demokratikrav.

Disse vil også gjelde Den norske kirke. Flere krevende spørsmål melder seg, etter det Vårt Land kjenner til, i arbeidet:

  • Nye krav må nemlig være i pakt med internasjonale konvensjoner som omhandler religionsfrihet.
  • Hvor langt nedover i «organisasjons-byggverk» skal kravene gjelde? Til det enkelte menighetsråd?
  • Verktøyene kan bli krevende å utforme. Skal det brukes gulrot – eller pisk?

Den gang: Historisk lovendring – uten bredt forlik

Før Stortinget våren 2020 vedtok det nye lovverket for hele tros og livssynsfeltet, håpet sentrale aktører i Livssyns-Norge at politikerne ville sikre et bredt forlik over blokkene. Slik kunne nye paragrafer stå seg over tid. Slik gikk det ikke.

Om demokratikrav og antallskrav var stortingsdebatten polarisert. Det var Solberg-regjeringen og Frp – mot resten.

Men i innstillingen den gang ga SV de borgerlige partnerne uventet støtte på ett punkt: Å sette antallskravet for statsstøtte så lavt som til 50 medlemmer.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter