Ber kirka ta moralsk ansvar for kvinneprestmotstandere

Tirsdag ble det kjent at Benjamin Bjørnsen Anda, sokneprest i Giske på Sunnmøre, har bedt biskopen i Møre om en sluttpakke, ifølge NRK.

Andas teologiske motstand mot kvinners prestetjeneste har de siste åra flere ganger vært et tema i mediebildet. I fjor ble NRK felt av Pressens Faglige Utvalg for brudd på god presseskikk etter at kanalen skrev at Anda «nekter å samarbeide med kvinnelige prester». Anda har tidligere beskrevet saken som en stor personlig belastning.

Etter at Bispemøtet i 2020 slo fast at ingen prester kan reservere seg mot å samarbeide med kvinnelige kollegaer har presset mot kvinneprestmotstandere blitt stadig sterkere.

Blant annet ba preses Olav Fykse Tveit i fjor sommer kvinneprestmotstandere reflektere over hvorvidt de kan fortsette å «være prest i ei kirke man er grunnleggende uenig med i et så sentralt spørsmål».

Støtter Anda

En av de som tidligere har reagert på Bispemøtets vedtak er Sverre Langeland, sokneprest i Sandviken menighet og leder av Johanneskretsen. Han har tidligere uttalt at han tolker vedtaket som et forsøk på å «støte ut av kirken prester og lekfolk som kjenner seg forpliktet på den apolitiske tradisjonen som er gitt i Skriften».

I forbindelse med nyheten om Andas forespørsel har Vårt Land spurt Langeland om hva han tenker om sluttpakker som ei løsning for prester som opplever at de presses ut av jobben.

Ifølge Langeland har unge prester som Anda høy studiegjeld og dårlige utsikter på arbeidsmarkedet. Derfor mener han at Den norske kirke har et moralsk ansvar for å støtte prester i denne situasjonen.

[ Forteller om Levende Ords vekst og fall: – Det ble dramatisk ]

– Kun til menn

Langeland ønsker ikke å stille til intervju, men svarer på e-post at han ønsker å svare med en «liten fortelling».

– En ung mann som vil følge Jesus responderer positivt på Den norske kirkes kall til prestetjeneste. Ved å studere Bibelen og tradisjonell teologi blir han overbevist om at kirken ikke har myndighet til å endre det at Herren Jesus valgte å overgi tjenesten med Ordet og sakramentene kun til menn.

På vei til prestetjenesten og i ordinasjonssamtale med biskopen legger han åpent fram det han står for, forteller Langeland:

– Prestestudenten ønsker å være en god kollega og samarbeide med alle. Samtidig er han tydelig på at å følge Jesus betyr at han ikke har samvittighet til å ha prekestol- og alterfellesskap med kvinnelige kolleger. Etter ordinasjonen blir han tilsatt i prestestilling.

Han sitter igjen med stor studiegjeld, og små muligheter på arbeidsmarkedet som står i forhold til utdannelsen

—  Sverre Langeland, sokneprest og leder av Johanneskretsen

Et arbeidsmiljøproblem

Langeland fortsetter historien med at biskopen klart og tydelig sier at den hypotetiske presten er velkommen i stillingen, og at han vil bli respektert med sin overbevisning. Men så, høsten 2020, endrer Bispemøtet premissene.

Fra å oppleve respekt for sin samvittighet blir han definert som et arbeidsmiljøproblem. Fra å være ønsket får han signal om at han til nød blir tålt, og at han ikke kan regne med å bli tilsatt i en annen prestestilling.

– Fra å ha arbeidsgivers støtte blir han overlatt til seg selv og medias gapestokk, hvis en kollega skulle føle seg krenket av hans eksistens. Tiden arbeider fram mot det punktet hvor prestetjeneste blir umulig. Han sitter igjen med stor studiegjeld, og små muligheter på arbeidsmarkedet som står i forhold til utdannelsen.

Spørsmålet som da reiser seg er ifølge Langeland ikke først og fremst arbeidsrettslig, men moralsk:

– Bør Den norske kirke ta sin del av ansvaret for den situasjonen han har kommet i?

– Hvordan ville du selv besvart spørsmålet du stiller?

– Ja!

[ Tor B. Jørgensen: «Bra å utrede åremål for biskoper» ]

Opprivende for flere parter

Vårt Land har vært i kontakt med Benjamin Anda for å høre hva han tenker om kollegaens støtte. I en tekstmelding svarer Anda at han er enig i at Den norske kirke burde ta ansvar for å ivareta prestene «som blir presset ut av kirken».

– All den tid den samme kirken ønsket dem hjertelig velkommen til tjeneste, vel vitende om hva disse stod for, med løfter om at man skulle få ha sitt ståsted teoretisk og praktisk. Man skulle ha sluppet at dette ble opprivende mediesaker for flere parter, og ikke minst at korrespondanse mellom arbeidsgiver og arbeidstaker ble lekket.

Han vil imidlertid ikke gå inn på hva han tenker om disse prestenes økonomiske situasjon eller videre arbeidsutsikter.

Vårt Land har kontaktet Møres biskop Ingeborg Midttønne i forbindelse med denne saken. Hun har ikke anledning til å stille til intervju.

Vi har også kontaktet bispedømmets stiftsdirektør Bjørn Olaf Storhaug og preses Olav Fykse Tveit, som foreløpig ikke har besvart henvendelsene våre.