Denne uka har flere prester stått frem og snakket ut om hvordan de opplevde ordinasjonsprosessene i Den norske kirke på 1990- og 2000-tallet.

Preses Olav Fykse Tveit understreket at mye har forandret seg siden den gang.

Det beroliger ikke prestenes egen fagforening, Presteforeningen:

– Presteforeningen har tatt opp saken om ordinasjon flere ganger i vår løpende dialog med Bispemøtet, men så langt har vi ikke fått gode svar, skriver Presteforeningens leder Martin Enstad på deres nettsider.

Selv om mye har forbedret seg de siste 30 årene, foregår ordinasjonssamtalen fremdeles under fire øyne, påpeker Enstad.

– Og det er fortsatt slik at man ikke har krav på skriftlig begrunnelse for eventuell nektelse av ordinasjon.

Rettssikkerhet

Presteforeningen mener det går ut over rettssikkerheten til ordinasjonskandidatene. De har foreslått en rekke tiltak som de tidligere har forsøkt å få Bispemøtet til å se på.

I tillegg til at ordinasjonskandidaten bør få skriftlig begrunnelse på avslag, mener Presteforeningen at avslag på ordinasjon bør kunne påklages:

– En nektelse av ordinasjon er et inngrep i vedkommendes yrkesmuligheter med store konsekvenser på slutten av et langt studium. Det bør derfor være rimelig at et avslag på søknad om ordinasjon følges av en begrunnelse og en mulighet til å prøve grunnlaget for beslutningen, skriver Enstad.

– Kan ikke tvinges

Preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, mener det ikke nødvendigvis er til ordinasjonskandidatenes fordel å gjøre et avslag skriftlig:

– Og det er dessuten ikke et nei for all tid, men for situasjonen der og da, sier han til Vårt Land.

Videre tror han at det å innføre en klageinstans blir å gå for langt, ettersom det betyr at en annen instans enn biskopen da kan overprøve biskopens beslutning.

Dessuten kan ikke biskoper tvinges til å endre overbevisning, mener Fykse Tveit:

– Når det eksplisitt ligger i biskopens tilsynsansvar å vigsle til tjeneste, kan ikke en biskop tvinges til å vigsle noen som man er overbevist om ikke bør bli vigslet.

– Bør en annen biskop kunne gjøre en ny vurdering av kandidaten?

– Det vil da være uten å kjenne kandidaten gjennom den lange prosessen som Veien til Vigsling (VTV) innebærer.

Teologistudenter som planlegger tjeneste i Den norske kirke må i dag gjennom programmet Veien til Vigsling (VTV). Programmet består av tre ukessamlinger i løpet av de siste tre årene på teologistudiet. Disse samlingene foregår sammen med andre studenter og biskoper, og på hver samling har studentene har en obligatorisk samtale med biskopen som potensielt skal ordinere dem. Det gjør at den avsluttende ordinasjonssamtalen er den fjerde obligatoriske samtalen mellom kandidat og biskop.

– Biskopene vurderer ulikt

Enstad sier at Presteforeningen ikke har diskutert hvem som bør inkluderes i en eventuell klageinstans, men at det er mulighet at flertallet i instansen er biskoper.

– Er det ikke rimelig at menighetene skal slippe å få prester som biskopen i bispedømmet mener er uegnet til tjeneste?

– Nå er det slik at ordinasjonen gjelder for tjeneste i hele kirken, ikke for ett bispedømme alene. Den siste tids debatt om hvordan biskopene eksempelvis vurderer dette med samboerskap, viser at biskopene gjør ulike vurderinger av hva som eventuelt er til hinder for prestetjeneste i hele kirken. En klageinstans vil øke rettssikkerheten til den enkelte kandidat. Det er ikke rimelig at én persons skjønn alene kan stoppe veien inn i prestetjeneste.

Han peker på at ordinasjonssamtalens uklare rammer gjør det vanskelig for kandidatene å forberede seg på det som kan være utslagsgivende:

– I dag kommer man til en samtale der det er uklart hva man skal snakke om, det er uklart hvilke kriterier som gjelder, og man er overlatt til én persons skjønn. Det gjør det hele veldig usikkert for kandidatene.

---

Presteforeningen

• Fagforening for prester og teologer.
• Primært for Den norske kirke, men også for prester i andre kirkesamfunn.
• Har 2200 medlemmer.

---