Hadia Tajik tror på Gud. Men ikke på åndelig inngripen

TROENDE: Likevel ber Arbeiderpartiet-politikeren til Gud før debatter.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Det var fortsatt vinter da Hadia Tajik lå i en sykeseng. Det gjensydde såret etter keisersnittet hadde åpnet seg. Hun måtte legges i narkose for å rense såret. To dager senere skulle det lukkes igjen. Fra sengen titter Tajik bort på sin nyfødte datter, Sofia og mannen Kristian som sover. Hun tenker at hvis hun sovner nå, så dør hun.

– Da henvendte jeg meg til Gud med et hjertebrøl. Jeg vil oppleve at ungen min vokser opp! Jeg vet det var irrasjonelt å være så redd, men det opplevdes dramatisk, forteller Tajik.

Tapet av kontroll var verst.

– Det var ingenting jeg kunne gjøre fra eller til. Jeg måtte bare ta imot den hjelpen andre gav meg. Det var forferdelig ubehagelig, sier Tajik.

Min tro Hadia Tajik

– «Jeg starter i Guds navn»

Tajik har vokst opp i et muslimsk hjem og bærer fortsatt troen med seg. For Tajik er Gud en tilstedeværelse i livet. Før en debatt eller et arrangement pleier hun rituelt å si for seg selv «Bismillah al-rahman- al-rahim». Det betyr «Jeg åpner i Guds navn».

– Det har hendt jeg har tenkt: Jeg håper at ikke mikrofonen er på. Hvis jeg står backstage og det sitter 200 stykker i rommet, og de hører meg si at «jeg starter i Guds i navn» på arabisk, hvilken effekt ville det hatt på rommet?

Jeg kan be mens jeg kutter grønnsaker eller forbereder meg til en debatt.

—  Hadia Tajik

– Kanskje rommet ville blitt evakuert, sier hun og ler.

– Hvorfor er det sånn?

– Det er noen religiøse uttrykk samfunnet strever med. En ting er jo å si at «jeg starter i Guds navn» og at noen hadde hørt meg. Det er fortsatt en del synlig religiøsitet som kan skape en del ubehag, konflikter og frykt. Menn som bærer kalott og kvinner som bærer hijab, kan fortelle noe av det samme.

Patriarkalske strukturer

– I et intervju med Vårt Land fra 2007 beskriver du islam som en patriarkalsk religion. Hva tenker du om det i dag?

– Jeg mener det bare enda sterkere. Islam har vært fortolket og formidlet av selvutnevnte menn. Det har gjort noe med kvinnens plass og rolle innenfor tradisjonell islam. Min påstand er at den plassen er altfor liten og i for stor grad preget av hva menn synes er viktig. Hele ideen med å dekke seg til for å unngå å friste menn, er patriarkalsk og undertrykkende.

– Hvilken risiko utgjør det for deg å si dette høyt?

– Nå er jeg voksen og trygg. Jeg har en offentlig plattform og er en del av et politisk parti som støtter meg. Hadde jeg vært en 20 år gammel jente uten en organisasjon i ryggen, så ville jeg vært utsatt, først og fremst for utstøtelse. Det kan være sterkt nok det, hvis ditt viktigste fellesskap plutselig mener at du ikke er bra nok, svarer Tajik.

Utstøtelse er imidlertid ikke det verste som kan ramme en som kritiserer religionen.

– I verste fall blir det ansett som blasfemi, og det kan få store konsekvenser.

---

Hadia Tajik

  • 39 år gammel
  • Gift med Kristian Skard. Sammen har de datteren Sofia.
  • Frem til mars 2022 var hun nestleder i Arbeiderpartiet og arbeids- og sosialminister.

---

Tajik ber ikke fem ganger om dagen. Hun dropper fasten og påpeker at det er vanskelig å ta fornuftige beslutninger på tom mage. Hun mener at akkurat den delen handler om selvinnsikt.

– Hverdagstroen kan handle om korte øyeblikkene, som ikke krever åpningshilsninger eller folding av hender. Jeg kan be mens jeg kutter grønnsaker eller forbereder meg til en debatt.

– Gud ordner ikke opp i problemene våre

– I boken din skriver du om å selv «binde kamelen» når det kommer til religion. Hva legger du i det?

– Jeg tror at uansett hvor mye man henvender seg til Gud og ber om hjelp, så må vi som mennesker gjøre det vi kan for å hjelpe oss selv og hjelpe hverandre. Vi kan ikke ta for gitt at Gud i en åndelig inngripen skal ordne opp i problemene våre.

Hun peker på at folk har ulik forståelse av Gud.

– Slik jeg ser det kan Gud være noe som gir håp, lys og trygghet til et menneske. Så må menneskene selv gjennomføre de handlingene som skal til. Det tillegger hver og en av oss, sier Tajik.

Arbeiderpartipolitikeren tror nordmenn først og fremst går inn i 2023 med bekymringer, og tror ikke at Gud kommer til å stagge verken prisvekst eller rentehevinger.

– Mennesker må gjøre dette selv. Troen på mennesket og menneskets evne til å rydde opp og forsøke å skape en fremtid, binder oss sammen. Helt uavhengig av livssyn eller partitilhørighet.

Min tro Hadia Tajik

Farvel til departementet

– Hva har 2022 lært deg?

– At alt går over.

Hun beskriver avgangen som både statsråd og nestleder i Arbeiderpartiet som «lett». Ikke fordi hun ikke selv tar sin egen pendlerboligskandale på alvor, men fordi hun har opplevd andre større eksistensielle kriser.

Det fantes år der Tajik ikke visste om hun kom til å kunne bære frem et barn. I januar 2021 ble Sofia født.

– Jeg har opplevd andre vanskelige ting som ikke har vært offentlig. Det er jo hva du selv mener er det viktige i livet som definerer hva som er en livskrise for deg.

Hun ba ikke til Gud før pressekonferansen der hun annonserte at hun skulle gå av, men øvde på det hun skulle si.

– Hvis du lukker øynene, kan du se for deg øyeblikket du går av da?

– Det er ikke et øyeblikk jeg fortsatt bærer inni meg. Av og til ser jeg at mediene gjenbruker bildene fra pressekonferansen og da er det sånn: «Åja, det husker jeg jo!»

– Du var arbeid- og sosialminister. Det er jo i hjertet til Arbeiderpartiet?

– Selv om jeg fikk gjort en god del og fikk unna viktige lovforslag for et tryggere arbeidsliv, så hadde jeg jo mye ugjort. Det var en overgang å gi slipp på dette, men det måtte jeg. Men det var bare et verv jeg forlot. Jeg sluttet ikke å være meg selv.

Et politisk parti som ikke klarer å diskutere politikk, er døden nær.

—  Hadia Tajik

– Krav kvinner ikke kan innfri

I 2020 fortalte hun offentlig om diagnosen endometriose. I korte trekk innebærer diagnosen at vev og cyster vokser frem på steder de ikke skal. Tilstanden er smertefull og forbundet med reduserte muligheter til å få barn. En politisk reporter spurte om Tajik kunne bruke diagnosen til sin fordel for å generere velgere.

– Hvordan opplevde du å fortelle om noe så personlig?

– Offentligheten har vært mer moden for å snakke om kvinnehelse. Dette er noe jeg har båret på, og det var en lettelse å fortelle om det. Det stilles imidlertid krav til kvinner som det ikke går an å innfri, sier Tajik.

Hun tenker seg om, før hun trekker frem karakteristikker som er brukt om egen person:

– Du smiler for mye, så man kan ikke ta deg seriøst. Du smiler for lite, du fremstår som en isdronning. Ikke snakk om religionen din, den skygger for politikken. Du snakker for lite om religionen din, folk synes den er skummel. Du har vært i for få konflikter, så du kan ikke ha en ledende posisjon i Arbeiderpartiet. Du har vært i for mange konflikter, så du kan ikke ha ledende verv i Arbeiderpartiet. Kan noen fortelle meg når det er akkurat passe, sier hun og ler.

– Hvem skal fortelle deg det?

– Jeg tenker at andres blikk kan være begrensende. Du kan aldri vinne hvis du først begynner å veie disse tingene.

Min tro Hadia Tajik

Eksotisk med juletre

Tajik feiret ikke jul som barn. Jevnaldrende lurte på hva hun gjorde da de feiret jul. Tajik repliserte med: «Hva gjør du når vi feirer eid»?

Å ha juletre har for Tajik fortont seg som noe eksotisk. Hun har tenkt: «Hvorfor har man dette i heimen sin?» I fjor gikk hun imidlertid til anskaffelse av et ekte juletre.

– Jeg vil gi datteren min juletradisjoner, som juletre og julegaver, sier Tajik.

Så lyser hun opp og kroppen løftes en halv centimeter opp fra sofaen hun sitter i.

– I år har jeg gjort noe jeg har hatt lyst til så lenge!

Tajiks brune øyne glitrer.

– Jeg har kjøpt matchende julepysjer til hele familien! Til bonusbarna mine, til Sofia, til Kristian og meg. Det har jeg hatt lyst til å gjøre lenge!

Begeistringen fortsetter idet hun forteller om julefeiring på Hadeland og at det er mannen, Kristian, som lager pinnekjøttet.

---

4 raske

  • Gud er: Barmhjertig.
  • Jeg klarer meg ikke uten: Ungen min og mannen min.
  • På gravsteinen min skal det stå: «Hun gjorde så godt hun kunne».
  • Boka alle må lese: Hvite tenner av Zadie Smith.

---

Norges tredje kvinnelige statsminister?

– Vi må snakke om krisemålingene til Arbeiderpartiet. Hva er din forklaring?

– En britisk politiker sa: Hvis du har et kommunikasjonsproblem som varer i mer enn 48 timer, så har du ikke et kommunikasjonsproblem, men et politikkproblem. Vi er nødt til å se på ny politikk som treffer tiden vi lever i.

Tajik peker på økt barnetrygd og at hun vil legge den under inntektsskatten, slik at folk som har minst sitter igjen med mest. Men også på at det politiske verkstedet i Arbeiderpartiet må opp og gå igjen.

– Et politisk parti som ikke klarer å diskutere politikk, er døden nær. Det er ingen folkebevegelser som har oppstått på kontoret til en statsråd. De starter på arbeidsplassen, på universitetene og på Folkets hus, sier Tajik engasjert.

– Det er ti år siden du var kulturminister. Ti år etter er du stortingsrepresentant. Hvordan vurderer du sannsynligheten for at du er statsminister om ti år?

– Fremtiden er umulig å spå. Jeg er innstilt på og motivert for å bidra til fremtidens arbeiderparti. Jonas Gahr Støre har min fulle støtte som partileder og statsminister.

– Så du utelukker ikke muligheten?

Tajik svarer ikke på spørsmålet, men ler forsiktig i det fotografen strekker seg etter kameraet.

Min tro Hadia Tajik

Vårt Land presiserer:

I en tidligere utgave av dette intervjuet skrev Vårt Land i en faktaboks at Tajik ikke var reell pendler da hun fikk skattefritak som rådgiver i Stoltenberg 2-regjeringen. Det var feil. Der riktige er at Tajik gikk av etter at VG avslørte rot med en pendlerbolig mellom 2006 og 2010. Tajik har senere opplyst at hun har betalt inn ekstra skatt for å være på den sikre siden. Vi skrev også at Tajik gikk ut mot Aftenposten, som arbeidet med en sak om at Tajik i 2019 hadde tre måneder med uberettiget bruk av pendlerbolig. Skatteetaten har senere konkludert med at Tajiks bruk av pendlerbolig i 2019 var i tråd med regelverket. Vi beklager dette.


Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Mer fra: Religion