I første omgang var det fem kandidater Bispedømmerådet i Bjørgvin mente var best egnet til å overta bispekåpen til Halvor Nordhaug:
Stephanie Dietrich, Sunniva Gylver, Ragnhild Jepsen, Nils Terje Lunde og Gudmund Waaler.
Ikke lenge etter det ble kjent, ble Kjersti Gautestad Norheim etternominert. Dermed er det seks nominerte bispekandidater i Bjørgvin bispedømme.
Før Bjørgvins neste biskop utpekes i forbindelse med kirkerådsmøtet i februar 2023, har Vårt Land tatt tempen på hvordan de fem gjenværende kandidatene stiller seg til en håndfull aktuelle problemstillinger. Hva mener bispekandidatene om stridsspørsmål som samboende prester, livssynsnøytrale seremonier i kirken og prester som sier nei til kvinnelige prester?
Vårt Land har stilt de fem bispekandidatene følgende spørsmål:
- Vigsler du selv likekjønnede par?
- Hva tenker du om å ordinere og vigsle mennesker som lever i samboerskap til tjeneste i Den norske kirke?
- I dag er det prester i bispedømmet som ikke vil samarbeide med kvinnelige prester. Hvordan vil du håndtere dette?
- Hva tenker du om å dele ut nattverden til mennesker som ikke regner seg som kristne eller har en kirkelig tilhørighet?
- Hva tenker du om utlån av kirker til livssynsnøytrale seremonier? Og bør prester i Den norske kirke benyttes til å lede slike seremonier?
---
Slik er den videre prosessen
- 2. desember: Frist for eventuell supplerende nominasjon
- 6. desember: Kirkerådet presenterer kandidatene
- 5. januar 2023: Frist for alle med stemmerett til å gi rådgivende stemme
- 6. januar 2023: Offentliggjøring av de tre kandidatene med flest stemmer
- 19. januar 2023: Frist for bispedømmerådet og biskopene til å uttale seg om kandidatene
- 9.–10. februar: Kirkerådet tilsetter ny biskop i Bjørgvin
---
Sunniva Gylver
1. Vigsler du selv likekjønnede par?
Ja, det gjør jeg, og har gjort det med glede siden kirken åpnet for dette. For meg er det en naturlig konsekvens av at jeg ikke forstår homofilt samliv som synd. Som eventuell biskop vil jeg ta utgangspunkt i at vi i Den norske kirke lever med to syn, og arbeide for gode løsninger som gjør at både kirkelig ansatte og mennesker som ønsker å gifte seg i kirkelig regi, opplever seg ivaretatt.
2. Hva tenker du om å ordinere og vigsle mennesker som lever i samboerskap til tjeneste i Den norske kirke?
Signalene fra bispekollegiet og preses er per nå uklare. Jeg tror både kommende prester og andre trenger tydeligere kommunikasjon rundt hvordan vi nå forholder oss til uttalelsen fra 1995 som ble stadfestet i 2017, og hvorfor. I utgangspunktet tenker jeg at det er ønskelig at vi som prester og kirke tydelig løfter fram ekteskapet som den beste ramme for samlivet, og samtidig lytter godt og oppleves som gode samtalepartnere om samliv. Dette ville jeg også søke å praktisere i ordinasjonssamtalen.
3. I dag er det prester i bispedømmet som ikke vil samarbeide med kvinnelige prester. Hvordan vil du håndtere dette?
Ifølge Bispemøtets vedtak vil motstandere av kvinnelig prestetjeneste ikke bli ansatt i Den norske kirke framover, men for dem som allerede er i tjeneste og har dette synet, må vi finne ordninger som fungerer best mulig, både for dem og deres kvinnelige kolleger. Som biskop ville jeg sette meg inn i arbeidet som er gjort med dette, lytte til begge parter, være tydelig, og bidra til ryddige, trygge og transparente løsninger så langt råd.
4. Hva tenker du om å dele ut nattverden til mennesker som ikke regner seg som kristne eller har en kirkelig tilhørighet?
Heldigvis kommer det mange til nattverd der jeg er prest, som jeg ikke kjenner eller vet hvordan definerer seg livssynsmessig. Jeg vet bare at de ønsker å ta imot nattverden og erfarer at de gjør det på en respektfull måte. Gjennom liturgi og forkynnelse kommuniseres nattverdens teologi tydelig. Jesus ga sitt liv for alle, og da er jeg glad for et åpent nattverdsbord.
5. Hva tenker du om utlån av kirker til livssynsnøytrale seremonier? Og bør prester i Den norske kirke benyttes til å lede slike seremonier?
Mitt utgangspunkt er at livssynsnøytrale seremonier bør skje i andre verdige rom der det er mulig, og ledes av andre enn prestene. I et livssynsåpent samfunn er vårt oppdrag å være en tydelig og åpen kirke. Som kirke har vi vigslede rom og kristne gravferder. Sørgesamtalen, og åpningsord og taler i seremonien, kan lage et stort rom for de sørgende – innenfor våre rammer. Men det vil ikke passe for alle.
[ Emil André Erstad: «Kor langt ned kan Ap falle, før presset mot Jonas Gahr Støre blir for stort?» ]
Nils Terje Lunde
1. Vigsler du selv likekjønnede par?
Det gjør jeg ikke. Jeg har det ene av de to ekteskapssynene i Den norske kirke, nemlig at ekteskapet er mellom mann og kvinne. Men som biskop vil jeg legge til grunn at vi har to likestilte ekteskapssyn, og at de selvsagt skal komme til uttrykk på en god måte.
2. Hva tenker du om å ordinere og vigsle mennesker som lever i samboerskap til tjeneste i Den norske kirke?
Jeg er kritisk til at det som har vært fastsatt policy fra Bispemøtet endres uten at dette er blitt utredet på en grundig måte. Den norske kirke lærer at ekteskapet er Guds gode ordning for samlivet. Dette må komme til uttrykk ikke bare i ord, men også i hvordan kirkens ordinerte og vigslede lever. Det forplikter oss som kirke, og den forpliktelsen må jeg løfte frem i samtaler.
3. I dag er det prester i bispedømmet som ikke vil samarbeide med kvinnelige prester. Hvordan vil du håndtere dette?
Det er viktig for meg at det skal være rom for ulike syn i spørsmålet om kvinnelig prestetjeneste, men vi må ha en praksis som gjør at alle ansatte behandles på en likeverdig måte. De som mener de ikke kan samarbeide med kvinnelige kolleger, er nødt til å innrette seg. Vi må ha en praksis som likebehandler og gir alle samme muligheter.
4. Hva tenker du om å dele ut nattverden til mennesker som ikke regner seg som kristne eller har en kirkelig tilhørighet?
Det er problematisk fordi det undergraver nattverdens forankring og grunnlag. Vi skal være gjestfrie, og åpne våre bord og hjem for alle uavhengig av tro og livssyn, men nattverden er koblet sammen med dåp og tro. Troen er forutsetningen for å ta imot nattverden.
5. Hva tenker du om utlån av kirker til livssynsnøytrale seremonier? Og bør prester i Den norske kirke benyttes til å lede slike seremonier?
Det er jeg skeptisk til. Jeg synes «livssynsnøytral» er et problematisk uttrykk fordi det ikke finnes noe som er livssynsnøytralt. Kirkene er vigslet til Guds ære og menighetens oppbyggelse, og er ikke tjent med slik bruk. Da må vi heller støtte opp om å etablere verdige lokaler som er åpne for alle. Jeg er også skeptisk til at prester skal opptre som såkalt livssynsnøytrale seremonimestre. Det er en undergraving av prestetjenestens identitet og integritet.
[ Bispevalg i Bjørgvin: Jobber for en sjette kandidat ]
Ragnhild Jepsen
1. Vigsler du selv likekjønnede par?
Ja, det gjør jeg. Jeg tenker det var en velsignelse for kirken vår da vi fikk den vigselsliturgien i 2017. Kirken var moden for å ta den avgjørelsen. Jeg tenker at vi må være en sann kirke når vi snakker om kjærlighet, også mellom mennesker av samme kjønn. Men jeg respekterer dem som mener annerledes om dette. Vi har en ordning for at ingen skal måtte gå mot sin samvittighet når det gjelder vigsel av likekjønnede. Den skal ivaretas.
2. Hva tenker du om å ordinere og vigsle mennesker som lever i samboerskap til tjeneste i Den norske kirke?
Det å bli vigslet til tjeneste handler om å stille livet sitt til tjeneste og formidle det som er kirkens budskap. Det krever av en person som skal inn i vigslet tjeneste at man lever åpent og godt, i tråd med det kirken står for. En vigsling vil skje etter en inngående samtale med biskopen, der alle spørsmål vedrørende livsførsel og teologisk standpunkt vil måtte berøres. Da tenker jeg at spørsmål om samboerskap vil komme frem, men jeg ser ikke bort ifra at det kan være grunnlag for å vigsle en til tjeneste.
3. I dag er det prester i bispedømmet som ikke vil samarbeide med kvinnelige prester. Hvordan vil du håndtere dette?
Den norske kirke har hatt kvinner i prestetjeneste i over 60 år. Å forholde seg til kvinner i prestetjeneste er ikke bare noe vi har lang erfaring med, men også noe som er godt for kirken. Det er ikke lenger mulig å forbeholde seg retten til å avstå fra samarbeid. Den til enhver tid gjeldende biskopene må formidle det, og finne ordninger som gjør at det blir etterlevd. Der dette er en utfordring for den enkelte prest, må det behandles som en personalsak. Det må være en samtale mellom den gjeldende prest og biskop, ikke noe som utspiller seg i stabsfellesskap og menighet.
4. Hva tenker du om å dele ut nattverden til mennesker som ikke regner seg som kristne eller har en kirkelig tilhørighet?
Den norske kirke har lang praksis med å formidle at vi har et åpent nattverdsbord. Den skranken der vi skal godkjenne hvem som skal få komme, har vi i veldig mange anledninger gått bort ifra. Ikke minst fordi vi allerede formidler nattverd til barn og konfirmanter. Vi skal selvsagt forkynne til tro og formidle nåden, men det å formidle at bordet er åpent er også en forkynnelse av nåden i Jesus Kristus.
5. Hva tenker du om utlån av kirker til livssynsnøytrale seremonier? Og bør prester i Den norske kirke benyttes til å lede slike seremonier?
Kirkerommene, og kanskje særlig i lokalmiljøene i en bygd, betyr veldig mye. Kirkene formidler noe helt genuint ved sin arkitektur og symbolikk, som gjør at du aldri er uberørt av det kirken formidler. I noen sammenhenger er det vanskelig å finne andre rom, men kirkerommet vil aldri fremstå nøytralt nettopp fordi det formidler så mye tro og lære gjennom utformingen det har.
[ Ole Kristian Bonden: – Jeg har gått en god biskop-skole ]
Gudmund Waaler
1. Vigsler du selv likekjønnede par?
Jeg er glad for at vi kan tilby vigsel for likekjønnede i kirken, og vil legge til rette for at det kan skje i alle kirker i Bjørgvin. Jeg er positiv til likekjønnet vigsel fordi det ikke er godt for et menneske å bli tvunget til å leve alene. Samtidig finnes det teologiske innvendinger det ikke er så lett å komme utenom. Skal du lede Bjørgvin bispedømme, må du favne mennesker som har begge syn, og det er viktig for meg å støtte alle kirkelige medarbeidere. Det er det som er svaret mitt.
2. Hva tenker du om å ordinere og vigsle mennesker som lever i samboerskap til tjeneste i Den norske kirke?
Det er viktig for meg at ekteskapet er et ideal. Jeg ønsker at folk som gjør tjeneste i kirken og som blir ordinert, skal være gift. Men så er det et men, her også: Jeg har selv vært i en fase i livet der jeg var prest og samboer, og erfart at enkelte ganger i livet er ting såpass komplisert at vi også trenger å snakke sammen. Vi har et ideal som vi av og til må avvike fra.
3. I dag er det prester i bispedømmet som ikke vil samarbeide med kvinnelige prester. Hvordan vil du håndtere dette?
Nå kan man ikke lenger bli ordinert som prest dersom du ikke vil ha gudstjenestefellesskap med andre kolleger. Det skal heller ikke være sånn i Bjørgvin at det finnes kirker der kvinnelige prester ikke er velkomne til å gjøre tjeneste. I praksis er det avgjørende at det utvises respekt og at man ikke tilsidesetter kvinnelige kolleger for å unngå plagsomme situasjoner.
4. Hva tenker du om å dele ut nattverden til mennesker som ikke regner seg som kristne eller har en kirkelig tilhørighet?
For meg er det viktig å holde fast ved at dåpen og troen er stedet der tilknytning til kirken skjer. Det vil alltid være situasjoner der ikke alle er døpt – det hender for eksempel at det kommer konfirmanter som får nattverd. Vår oppgave er da å peke dem i retning av dåpen. Nattverdsmåltidet er for dem som er døpt og ønsker kristen tro. Jeg tror ikke religionsdialogens vei er å tilby sakramenter til dem som har et annet livssyn.
5. Hva tenker du om utlån av kirker til livssynsnøytrale seremonier? Og bør prester i Den norske kirke benyttes til å lede slike seremonier?
Det tenker jeg to ting om: Vigslede kirker er for kristne seremonier, og for andre aktiviteter som passer i et vigslet rom. Men i noen tilfeller, der man ikke har egnede rom i lokalmiljøet, kan det av sjelesørgeriske hensyn være mulig å snakke om å låne bort kirken. Å bruke presten i en livssynsnøytral seremoni i arbeidstiden, er derimot unaturlig. For øvrig mener jeg at vårt samfunn, som jo er mangfoldig, må vise såpass respekt for andre religioner og livssyn at vi tilbyr dem seremonirom som er tilpasset deres tro.
[ Vårt Land mener: «Halvor Nordhaug har vært en viktig, markant og brobyggende biskop» ]
Stephanie Dietrich
1. Vigsler du selv likekjønnede par?
Ja, det gjør jeg. Det er viktig at kirken, med åpne dører og åpne hjerter, tar imot mennesker som ønsker å inngå forpliktende avtaler om å leve sammen og som søker kirkens forbønn og vigsel. Prester som ikke ønsker å vigsle likekjønnede, må fortsatt ha mulighet til å ikke gjøre det.
2. Hva tenker du om å ordinere og vigsle mennesker som lever i samboerskap til tjeneste i Den norske kirke?
Ekteskapet er Guds gode ordning for et forpliktende samliv mellom to mennesker, så primært er ekteskapet den ordningen kirken står for. Samtidig vet vi at livet er sammensatt, og gjennom den enkelte samtalen med den som skal vigsles, må dette tematisere og sammen kan man finne gode løsninger.
3. I dag er det prester i bispedømmet som ikke vil samarbeide med kvinnelige prester. Hvordan vil du håndtere dette?
Den norske kirke har en ordning som sier at du ikke kan nekte å samarbeide, og min grunnleggende holdning samsvarer med Bispemøtet. Arbeidsrettslig handler det om diskriminering på bakgrunn av kjønn. Det teologiske aspektet er for meg enda viktigere: Er du prest i Den norske kirke, er du forpliktet på kirkens tro og bekjennelse. Kirkens enhet bygger på fellesskapet om forkynnelsen av ordet og forvaltningen av sakramentene. Det innebærer at man må kunne forrette nattverd sammen. Kan man ikke det, har man og kirken et problem som truer kirkens enhet
4. Hva tenker du om å dele ut nattverden til mennesker som ikke regner seg som kristne eller har en kirkelig tilhørighet?
Jeg synes nattverd, både ut ifra Bibelens grunnlag og Luthers bekjennelse, er forsamlingen av de døpte som feirer fellesskapet med Kristus. Jeg mener ikke at ikke alle er velkommen hos Kristus, men synes samtidig vi må være tilbakeholdne med å dele ut nattverd til ikke-kristne. Det finnes mange muligheter å være åpen og gjestfri på som ikke nødvendigvis handler om at alle skal komme til nattverd.
5. Hva tenker du om utlån av kirker til livssynsnøytrale seremonier? Og bør prester i Den norske kirke benyttes til å lede slike seremonier?
Hver menighet og hvert menighetsråd har ansvar for å forvalte bruk av kirkene. Prinsipielt tenker jeg at kirken er et rom som i seg selv forkynner et budskap. På steder hvor det ikke finnes andre egnede rom, må man finne gode løsninger. Og dersom det finnes andre rom, er jeg tilbakeholden med å bruke kirken til livssynsnøytrale seremonier. Det finnes ikke noe som heter livssynsnøytralitet for en prest.
Kjersti Gautestad Norheim
1. Vier du selv likekjønnede par?
– I Den norske kirke er det rom for å bruke to ulike vigselsliturgier. Om jeg skulle bli biskop vil jeg sørge for at det er gode ordninger slik at alle likekjønnede par som ønsker vigsel i kirken skal få tilgang til dette. Jeg vil også sikre at de prestene som ikke ønsker å gjennomføre en likekjønnet vigsel, skal få slippe det.
– Hvis det kommer et homofilt par til deg og spør om du kan vie dem, hva svarer du da?
– Da ville jeg tatt en vurdering på det.
2. Hva tenker du om å ordinere og vigsle mennesker som lever i samboerskap til tjeneste i Den norske kirke?
– Ekteskapet er den beste ordningen for samliv. Jeg regner med at bispekollegiet snakker sammen om hvordan man skal håndtere ulik praksis på dette området. Samtidig tenker jeg at spørsmål knyttet til hvordan vi organiserer de næreste relasjonene i livet er spørsmål det vil være naturlig å ta opp med den enkelte kandidat i en ordinasjonssamtale.
– Så du kan ikke garantere teologistudenter som er samboere at deres samlivsform ikke blir utslagsgivende i ordinasjonsprosessen?
– Jeg tenker at samboerskap ikke automatisk diskvalifiserer noen. Så tar jeg gjerne samtaler med kandidaten om det.
3. I dag er det prester i bispedømmet som ikke vil samarbeide med kvinnelige prester. Hvordan vil du håndtere dette?
– Bispemøtets uttalelse om ordinasjon og kollegafellesskap fra 2020 understreker at biskopene ikke lenger vil ordinere prester som ønsker å avstå fra samarbeid med andre prestekolleger. Bjørgvin bispedømmeråd vedtok samme år at Bispemøtets uttalelse skal legges til grunn ved fremtidige ansettelser. Det ble imidlertid innført unntak for dem som allerede er ansatt. Dette gir kommende biskop et godt utgangspunkt for å håndtere denne utfordringen.
4. Hva tenker du om å dele ut nattverden til mennesker som ikke regner seg som kristne eller har en kirkelig tilhørighet?
– Heldigvis spørres det ikke etter dåpsattest når vi feirer nattverd, men Den norske kirke kan med fordel ta de nødvendige samtalene om hvordan vi som kirke skal tenke om implikasjonene av en nattverdspraksis som har endret seg over tid.
5. Hva tenker du om utlån av kirker til livssynsnøytrale seremonier? Og bør prester i Den norske kirke benyttes til å lede slike seremonier?
– Kirken og kirkerommet har stor betydning for mennesker, ofte langt utenfor det gudstjenestefeirende fellesskapet. Mange steder finnes det heller ikke egnede livssynsnøytrale seremonirom. Vi som kirke bør utvise klokskap i måten vi møter mennesker på. Vi har et handlingsrom vi kan bruke uten at seremoniene trenger å gjøres livssynsnøytrale. Når det gjelder bruk av prester i slike seremonier, så tenker jeg at en prest er en prest uavhengig av om presten er i tjenesteklær eller ikke.