Tror Jehovas vitner-saken kan få følger for flere trossamfunn

Dersom et tros- eller livssynssamfunn «krenker barns rettigheter», kan det gi grunnlag for å nekte dem statstilskudd, ifølge den nye trossamfunnsloven. Det har Jehovas vitner nylig fått erfare.

Forrige uke ble det kjent at Barne- og familiedepartementet fastholder Statsforvalterens vedtak om å nekte trossamfunnet statstilskudd for 2021. Begrunnelsen er at de mener Jehovas vitners eksklusjonspraksis overfor barn under 18 år, krenker rettighetene til barn. Departementets vedtak er endelig og kan ikke påklages.

Vedtaket kan få følger for flere trossamfunn framover, tror Dag Øistein Endsjø, professor ved Universitetet i Oslo.

Trussel om ekskludering

I en kommentar i Vårt Land forrige uke påpeker Endsjø at Barne- og familiedepartementet viser til to hovedgrunner for å stanse statstilskuddet for trossamfunn som ekskluderer mindreårige.

«Den ene er at departementet mener det er nødvendig å reagere mot praksisen ut fra statens plikt til alltid å fremme «barnets beste» ifølge FNs Barnekonvensjon. Dette er noe som kan få konsekvens for et trossamfunn, på en helt annen måte enn fra hvordan de behandler voksne», skriver han.

Dermed får ikke avgjørelsen direkte følger for finansieringen av trossamfunn som kun ekskluderer voksne av forskjellige årsaker, som for eksempel samlivsform, påpeker han.

«Den andre grunnen er at departementet mener at selve trusselen om ekskludering av mindreårige, innebærer «negativ sosial kontroll rettet mot barn» som de ser som noe som ‘krenker barns rettigheter’.»

– En slik offisiell forståelse av «negativ sosial kontroll rettet mot barn» er noe som for øvrig kan få konsekvens for finansieringen av en hel rekke trossamfunn, som har strenge regler om for eksempel kjønn, påkledning og seksualitet overfor sine mindreårige medlemmer, skriver han i en e-post til Vårt Land.

Jehovas vitner har påpekt at ekskludering av mindreårige ikke er en utbredt praksis hos dem, skriver Endsjø. «Det er ifølge dem selv bare snakk om ett enkelttilfelle, med en 17-åring som ble 18 kort tid etter», heter det i kommentaren.

[ Odd Nordstoga: – Jeg tror på en slags oppstandelse. Det skjer fremfor oss hele tiden ]

Viste til skriftlige publikasjoner

Hjelpekilden Norge gir støtte til religiøse utbrytere som sliter med ettervirkninger i overgangen fra trossamfunn til storsamfunn. De tror ikke det er gitt i at departementets vedtak vil kunne få konsekvenser for andre trossamfunn.

– Denne saken er en konsekvens av en klagesak som er sendt inn til Statsforvalteren, det er altså ingen automatikk i dette, skriver Hilde Langvann, daglig leder i Hjelpekilden, i en e-post til Vårt Land.

Hun påpeker at Statsforvalteren i Jehovas vitners tilfelle har vist til trossamfunnets egne publikasjoner med en rekke eksempler som de mener bekrefter negativ sosial kontroll.

– Det kan kanskje være vanskelig å bevise negativ sosial kontroll i religiøse miljøer som ikke dokumenterer dette skriftlig i samme grad, skriver hun.

– Erfarer dere at det forekommer sosial kontroll overfor mindreårige i trossamfunn som mottar statstilskudd i dag?

– Vi erfarer absolutt at det forekommer negativ sosial kontroll overfor mindreårige i flere trossamfunn som mottar statstilskudd. Dette vises for eksempel gjennom våre kanaler for unge; Hjelpekilden på Snapchat og Ettertro på Instagram. De som gjester disse kontoene forteller om egne erfaringer med negativ sosial kontroll, og jeg har registrert at de har bakgrunn fra ulike religiøse miljøer i Norge, skriver Langvann.

[ Kunnskapsministeren om skolelags-nekt: – Ikke behov for regler som overstyrer kommunen ]

– Bør ikke resultere i overdreven alarmisme

Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), tror heller ikke en rekke saker om tilskuddsnekt vil utløses som følge av Jehovas vitner-vedtaket.

– Jehovas vitner er et spesielt tilfelle, og dette vedtaket er ikke i seg selv et angrep mot verken religionsfriheten eller foreldreretten. Det er liten grunn til å frykte at Statsforvalteren vil begynne å frata foreldre retten til å oppdra sine barn selv om de skulle ønske å gjøre det på en måte som skiller seg fra den rådende normen i storsamfunnet, skriver hun i en e-post til Vårt Land.

Joys påpeker at religions- og livssynsfriheten er en menneskerett, og at mange følger årvåkent med på alle potensielle krenkelser av den.

– Det er viktig, men bør ikke resultere i overdreven alarmisme basert på denne ene saken.

Dag Øistein Endsjø mener på sin side at det kan være i strid med menneskerettighetene å frata Jehovas vitner statsstøtte på grunn av trossamfunnets eksklusjonspraksis overfor mindreårige.

Han viser til at Den europeiske menneskerettighetsdomstol i flere saker har slått fast at staten ikke kan «tvinge et religiøst fellesskap å ta opp nye medlemmer eller utelukke noen». «Norsk lov forbyr heller ikke trossamfunn å ekskludere medlemmer, uansett alder. Staten nekter dermed Jehovas vitner statsstøtte på grunnlag av en religiøs praksis som i utgangspunktet ikke er ulovlig», påpeker han i kommentaren.

– Det viktigste spørsmålet her er om praksis som ifølge myndighetene ikke er ulovlig, faktisk kan brukes til å nekte statsstøtte til utvalgte trossamfunn. Det er dette som vil være avgjørende i videre rettsbehandling, siden det berører mest grunnleggende forhold om hvordan staten må stille seg til religion i henhold til menneskerettighetene, mener Endsjø.

[ Vil heller rive bedehuset enn å selge til ikke-kristne formål ]