Foreslår kirkelig «glattkjøringskurs»

– Vi kan si til konfirmantene at om tre år, så inviterer vi dere tilbake til et slags «glattkjøringskurs», hvor vi diskuterer voksenlivets gleder og utfordringer. Da er det mange aktører vi kan samarbeide med, sier Erling Birkedal.

Han er medlem i Borg bispedømme og Kirkemøtet. Han er også førsteamanuensis emeritus fra MF, og har arbeidet med trosopplæring og blant annet forsket på 14-åringer og konfirmasjon.

Heier på idéen

De siste dagene har det rullet en liten diskusjon om hvorvidt den kirkelige konfirmasjonen bør utsettes til ungdommene er 18 år, etter at Svein Erik Tuastad, som er statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, har pekt på at det er ikke lenger er naturlig å markere livssynsvalg og overgang til voksen alder ved 14 eller 15 år.

– Å flytte konfirmasjonen til 18 år, synes jeg ikke er en god idé. Men jeg forstår en del av hans tanker, og heier på ideen om at kirken kan være sterkere tilstede og tilby noe mer i myndighetsfasen, sier Birkedal.

Et mydighetsrituale

Statsviter Svein Erik Tuastad har i Vårt Land foreslått at Den norske kirke går sammen med Human-Etisk Forbund om et opplegg som kan lede fram mot en ny type borgerritual, hvor ikke-kristne, kristne, samt de som tilhører andre religioner:

– Kanskje begge organisasjonene kunne hatt et opplegg for de som opplever seg som interne i klubben, men også samarbeide om et opplegg som inkluderer alle? Et slags myndighetsrituale som ligner litt på statsborgerseremoniene? Husk at dette dessuten vil være mye mer inkluderende i det flerkulturelle og religiøst mer mangfoldige samfunnet vi har i dag, sier Tuastad.

Jeg tror dette er en god anledning for filosofiske og eksistensielle refleksjoner, men tror det er vanskeligere å skape den samme familierammen rundt. Kanskje kan vi da heller lage en myndighetsfest i trossamfunnene, heller enn i hjemmene?

—  Erling Birkedal, kirkepolitiker

Kirkelig kontakt i treårsintervaller

Om det skulle bli aktuelt for Den norske kirke å jobbe fram et nytt 18-årsopplegg, ser Birkedal positivt på muligheten for å samarbeid om dette med andre aktører, slik Tuastad foreslår.

Birkedal peker på at kirkens kontaktpunkter kommer omtrent i treårsperioder fram til konfirmasjonsalder: for fireåringer, seksåringer og tiåringer. Og han mener dette bereder grunnen for et nytt breddetiltak rundt 18-årsalderen.

– Mens 15-årsalderen er en fin tid for familien å heie fram ungdommene, står de i 18-årsalderen tettere på en del store livsvalg, blant annet om relasjoner, jobb og utdanning. Jeg tror dette er en god anledning for filosofiske og eksistensielle refleksjoner, men tror det er vanskeligere å skape den samme familierammen rundt. Kanskje kan vi da heller lage en myndighetsfest i trossamfunnene, heller enn i hjemmene?

Nå tenkes det nytt om trosopplæring i Den norske kirke

I Den norske kirke pågår nå en prosess for å revidere plan for trosopplæringen inkludert konfirmasjonen fram mot Kirkemøtet i 2024. Utvalget for trosopplæring har foreslått å dele planen i en overordnet del og en egen rammeplan for konfirmasjon. Utvalget har også anbefalt at trosopplæringen rettes ikke bare mot «alle døpte», men til «alle døpte og interesserte».

– Er et nytt opplegg for 18-åringer et innspill du vil framme i høringsrunden?

– Jeg har for så vidt svart på høringen allerede, som del av Borg bispedømmeråd. Men jeg ser ikke noe imot at jeg kan foreslå dette som et privat høringsinnspill.

Noe å bidra med

Jan Christian Kielland, som er avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Kirkerådet, har til Vårt Land sagt at han ser det som et kompliment til kirken at Tuastad oppfordrer den til å engasjere seg sterkere inn ved 18-årsdagen.

– Når han mener russefeiringen trenger en sterkere verdimessig side, er det flott at han mener kirken har noe å bidra med, sier Kielland.

Samtidig peker Kielland på at ideen om samarbeid mellom Den norske kirke og andre livssynsaktører reiser noen utfordringer:

– Kirkens oppdrag er knyttet til samtaler om tro, så tanken om at kirken skulle bidra i et opplegg hvor evangeliet ikke blir berørt, vil nok mange være fremmed for. Vi er ikke en nøytral aktør, men har et budskap vi ønsker å møte mennesker med. Så om kirken skulle bidra sterkere inn mot myndighetsdagen, ville det være naturlig å dreie engasjementet dette rundt tro.