DNK om å heve konfirmasjonsalderen: – Vi er der for 18-åringene også

– Det er ikke nødvendigvis er slik at det er 18-årsdagen som markerer selve overgangen fra ung til voksen. Og vi er heller ikke så opptatt av å finne nettopp overgangen mellom ung og voksen, men av å være tilgjengelig for unge i andre faser der mye står på spill.

Det sier Jan Christian Kielland, som er avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Kirkerådet, etter at statsviter Svein Erik Tuastad har pekt på det han mener er spesielt to problemer med den kirkelige konfirmasjonen:

• At den bommer på hvor konfirmantene er i livet: Det er ikke lenger naturlig å markere livssynsvalg og overgang til voksen alder ved 14 eller 15 år, hverken når det kommer til livssyn eller å flytte hjemmefra.
• At det er for stor avstand mellom hva kirken og konfirmantene forventer og ønsker å få ut av konfirmasjonen.

Tuastad mener det ville hatt mer for seg å vente med konfirmasjonen til ungdommene er 18 år, fordi det er da de blir myndige og fordi det er tettere på det tidspunktet da de etablerer seg som selvstendige.

Innovativt forslag

Jan Christian Kielland sier han setter pris på innovative forslag. Men forslaget om å heve konfirmasjonsalderen møtes ikke med spontane hurra-rop fra Kirkerådet:

– Mange av kirkens ansatte er gode til å bygge tillit og relasjoner til unge, i en fase som passer godt for å samtale om store spørsmål, om tro, seksualitet og verdier. Når tusen ungdommer hvert år velger å bli døpt for å kunne bli konfirmert, kan det tolkes som et tegn på at kirken treffer unge søkende, sier han.

Kirken tilbyr andre møtepunkter

Og det er heller ikke slik at Den norske kirke har glemt de eldre ungdommene. De møter kirken gjennom blant annet gjennom studentprester, feltprester og andre samtaletilbud.

– Men jeg synes det er fint med innovative forslag, og ser det som et kompliment til Den norske kirke at han ønsker kirken sterkere inn ved 18-årsdagen. Når han mener russefeiringen trenger en sterkere verdimessig side, er det flott at han mener kirken har noe å bidra med, sier Kielland.

Når tusen ungdommer hvert år velger å døpe seg for å kunne bli konfirmert, kan det tolkes som et tegn på at kirken treffer unge søkende.

—  Jan Christian Kielland, Kirkerådet

Trosopplæring skal rettes også mot udøpte

I Den norske kirke pågår nå en prosess for å revidere plan for trosopplæringen inkludert konfirmasjonen fram mot Kirkemøtet i 2024. Utvalget for trosopplæring har foreslått å dele planen i en overordnet del og en egen rammeplan for konfirmasjon. Utvalget har også anbefalt at trosopplæringen rettes ikke bare mot «alle døpte», men til «alle døpte og interesserte».

– Det handler om å være en aktør med relevans. Det handler om at kirken inviterer alle unge søkende til å komme til oss og bli med å utforske livet og troen, sier Kielland.

[ – Flytt konfirmasjonen til 18 år ]

Et ukonvensjonelt forslag: Samarbeid med humanistene

Som et tankeeksperiment lanserer Tuastad også ideen om at Human-Etisk Forbund og Den norske kirke kan samarbeide om et konfirmasjonsopplegg som har til hensikt å skape etisk reflekterte, myndige samfunnsborgere, mens de to organisasjonene kan ta det som angår spesifikt religiøse eller ikke-religiøse som tilleggsemner.

En slik ordning er ikke sannsynlig, mener Kielland.

– Kirkens oppdrag er knyttet til samtaler om tro, så tanken om at kirken skulle bidra i et opplegg hvor evangeliet ikke blir berørt, vil nok mange være fremmed for. Vi er ikke en nøytral aktør, men har et budskap vi ønsker å møte mennesker med. Så om kirken skulle bidra sterkere inn mot myndighetsdagen, ville det være naturlig å dreie engasjementet dette rundt tro.

– Hva mener Den norske kirke om det store pengefokuset mange opplever rundt konfirmasjonen?

– For alle kirkelige handlinger er vi opptatt av å løse opp i det som har blitt en kulturell forståelse av at det må brukes mye penger på å få det bra nok. Dette gjelder særlig bryllup, men også konfirmasjonen. Vi moraliserer ikke, men gjør mye for å legge til rette for at også de som ikke har titusener å bruke kan ha en god konfirmasjonstid.

Han trekker fram at det ofte er en debatt om man skal bruke konfirmantkapper. Kielland mener kappene har en viktig funksjon ved å dempe bunadspresset noen kan oppleve.

– Når det gjelder konfirmantleire og turer, har mange menigheter støtteordninger som sikrer at alle kan være med. Vi er opptatt av at konfirmasjonen ikke skal være knyttet til høyt pengebruk.