Religion

Folkekirkene tapte millionsøksmål mot staten

TAPTE I RETTEN: De nordiske folkekirkene fikk ikke medhold i tingretten på sitt søksmål mot Barne- og familiedepartementet. Folkekirkene har krevd å få tilbakebetalt statsstøtte for årene 2017-2019.

Oslo  20150303.
Svenska Margaretakyrkan/Svenska kyrkan på Hammersborg i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Fredag frikjente Oslo tingrett staten ved Barne- og familiedepartementet (BFD) i saken hvor de nordiske folkekirkene (DNF) har krevd å få tilbakebetalt over 30 millioner kroner i statsstøtte for årene 2017 til 2019.

De svenske, islandske og finske folkekirkene har egne trossamfunn i Norge. Medlemslistene er i utgangspunktet basert på islandske, finske og svenske kirkemedlemmer som har flyttet til Norge.

I 2020 stevnet Svenska Kyrkan i Norge, Den Islandske Lutherske-Evangeliske Menigheten i Norge og Den finske menigheten i Norge staten med påstand om at en rekke vedtak om tilskudd for 2017-2020, var ugyldige.

Bakgrunnen er en regelendring fra 2016 hvor metoden for å beregne antall medlemmer i DNF, ble endret. Endringen førte til et drastisk fall i antall godkjente medlemmer for de tre kirkene, og dermed også tap av tilskudd.

De tre saksøkerne mener at regelendringen strider mot religionsfriheten, men fikk ikke medhold i retten. De nordiske folkekirkene har blitt dømt til å betale 99.200 kroner i saksomkostninger til Barne- og familiedepartementet.

Mistet betydelig støtte

Bakgrunnen for konflikten er at folkekirkene tidligere, etter avtale med staten, har fått lov til å bruke medlemsregistrene fra sine hjemland, slik at de kunne overføre medlemskap når en finne, islender eller svenske flyttet til Norge. Disse medlemmene fikk de så statsstøtte for.

I 2015 vedtok imidlertid Kulturdepartementet at ordningen skulle endres. Siden 2016 har de nordiske folkekirkene i stedet vært nødt til å innhente et aktivt samtykke fra hvert enkelt innflyttet medlem for å motta statsstøtte for dem.

For kirkene har vedtaket ført til en betydelig reduksjon i statsstøtte. Svenska kyrkan i Norge fikk før 2016 tilskudd for 21.000 godkjente medlemmer. Da den nye ordningen ble innført, ble antall tellende medlemmer nullsatt over natta. For å få tilbake støtten, måtte kirkene i gang med å innhente aktiv innmelding fra tidligere godkjente medlemmer.

---

Kravene mot staten

  • Svenska Kyrkan i Norge krevde 21,6 millioner kroner i erstatning.
  • Den Islandske Lutherske-Evangeliske Menigheten i Norge krevde 6,5 millioner kroner i erstatning.
  • Den finske menigheten i Norge krevde 4,8 millioner kroner i erstatning.

---

I september 2018 ble det kjent at Sivilombudsmannen støtter folkekirkenes vurdering av medlemskap, og de ble anbefalt å gå til søksmål. Vurderingen ble avvist av departementet.

Retten: – Ingen brudd på EMK

Oslo tingrett skriver at de har forståelse for at det nye kravet om innmelding har vært arbeids- og kostnadskrevende for DNF, men at det er rettens oppfatning at det er dette som er lovens krav for å være tilskuddsberettiget.

Retten skriver: «kravet om innmelding i det norske trossamfunnet er i tråd med alminnelig sammenslutningsrett og det er ikke tungtveiende reelle hensyn som taler mot en slik ordning».

DNF har argumentert for at kostnadene og arbeidet som det nye kravet har medført, har endt opp med å utgjøre et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), blant annet artikkel 9.

De har ment at det økonomiske tapet har gått «på bekostning av religionsutøvelsen og er derfor et inngrep i religionsfriheten tolket i lys av organisasjonsfriheten.»

---

EMK artikkel 9 – Religionsfrihet

  • 1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og så vel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.
  • 2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

---

Viser til trosfriheten

I domsavsigelsen skriver tingretten at de mener at statens inngrep har hjemmel i lov, og at det har et legitimt formål. De viser til NOU 2013:1, hvor man kan se hvilke hensyn som tilsier utmåling av tilskudd ut fra aktiv innmelding.

Dette er hensynene retten lister opp: «hensynet til den enkeltes tros- og livssynsfrihet (ingen skal oppleve seg innmeldt i et tros- eller livssynssamfunn som de selv ikke ønsker å tilhøre), hensynet til forsvarlig administrasjon av tilskuddsordningene (kontrollhensyn), redusere antallet ufrivillige dobbeltmedlemskap og bidra til en rimelig og rettferdig fordeling av offentlig tilskudd.»

Dette er alle legitime formål etter EMK artikkel 9 annet ledd, slår retten fast.

Retten mener at statens inngrep er nødvendig i et demokratisk samfunn.

«Retten viser til at selv om den tidligere registermetoden ga relativt god troverdighet ved at man benyttet medlemsregister fra moderkirkene og sammenholdt disse med antall personer som hadde innvandret til Norge, ivaretar den ikke fullt ut de hensyn som nevnt», står det i domsavsigelsen.

Videre står det: «Ved registermetoden ble man regnet som medlem så lenge man var medlem i moderkirken og bosatt i Norge, det var ingen kontroll av hvorvidt vedkommende faktisk ønsket å være medlem av det norske trossamfunnet og motta støtte fra den norske stat.»

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion