De nordiske folkekirkene går til søksmål mot staten

– Vi har nå hatt kontakt med alle de tre folkekirkene, og de er enige om at de ønsker å gå til søksmål mot staten, sier Frode Sulland. Han er sammen med sin kollega, advokat Henriette Willix, nylig blitt de nordiske folkekirkenes advokat i saken om medlemsstøtte som har foregått siden 2015.

Som Vårt Land tidligere har omtalt krever de nordiske (svenske, finske og islandske) folkekirkene i Norge å få tilbakebetalt statsstøtte for årene 2017 til 2019. Like før jul ble det kjent at de vil gå rettens vei dersom Barne- og familiedepartementet ikke åpner pengesekken, men departementet lot seg ikke i rokke. I slutten av januar i år avviste de folkekirkenes grunnlag for søksmålsvarselet.

Folkekirkene mener på sin side at de har en god sak. I september 2018 ble det kjent at Sivilombudsmannen støtter folkekirkenes vurdering av medlemskap, og de ble anbefalt å gå til søksmål. Også denne vurderingen ble avvist av departementet.

– Sivilombudsmannens utførlige prosess, som førte til en anbefaling om å gå til søksmål, er et svært viktig grunnlag for folkekirkene i denne saken. Det gir et solid rettslig grunnlag for å fremme et slikt søksmål, sier Sulland, som sier at saken trolig vil bli fremmet «i løpet av våren». Hvor stort beløp de vil kreve tilbakebetalt, ønsker han ikke å uttale seg om på nåværende tidspunkt.

Siden Sivilombudsmannen støtter folkekirkenes vurdering, blir saken dekket av staten, opplyser advokaten.

Mistet betydelig støtte

Bakgrunnen for konflikten er at folkekirkene tidligere, etter avtale med staten, har fått lov til å bruke medlemsregistrene fra sine hjemland, slik at de kunne overføre medlemskap når en finne, islender eller svenske flyttet til Norge. Disse medlemmene fikk de så statsstøtte for.

I 2015 vedtok imidlertid Kulturdepartementet at ordningen skulle endres. Siden 2016 har de nordiske folkekirkene i stedet vært nødt til å innhente et aktivt samtykke fra hvert enkelt innflyttet medlem for å motta statsstøtte for dem.

For kirkene har vedtaket ført til en betydelig reduksjon i statstøtte. Svenska kyrkan i Norge fikk før 2016 tilskudd for 21.000 godkjente medlemmer.

– Da den gamle ordningen opphørte hadde vi plutselig ingen godkjente medlemmer, ifølge departementet. I år har vi fått godkjent støtte for 14.000 medlemmer, uttalte Per Anders Sandgren, kyrkoherde i Svenska kyrkan før jul.

'Ikke grunnlag for påstanden'

Departementet er ikke enig i folkekirkenes påstand om at de har rett til tilskudd «også for alle medlemmer som er døpte eller med annen aktiv handling blitt medlemmer i folkekirkene i hjemlandet». Etter departementets syn er det «ikke grunnlag for påstanden».

– Vår lovforståelse har vært prøvd for domstolene og fått støtte i flere dommer, senest i Borgarting lagmannsretts dom 13. mars 2019 i sak om tilbakebetaling av tilskudd til Oslo katolske bispedømme (OKB). OKB anket lagmannsrettens dom. Høyesteretts ankeutvalg avviste anken 25. juni 2019. Lagmannsrettens dom er dermed rettskraftig, skriver departementet i svaret til folkekirkene i januar.

'Ikke sammenliknbar sak'

Ifølge lagmannsretten bygger trossamfunnsloven på «en klar forutsetning om at en person ikke blir medlem av et trossamfunn uten selv å gi sin tilslutning til et slikt medlemskap», og denne tilslutningen «må gjelde det norske trossamfunnet». Deretter konkluderer departementet med at de «nordiske folkekirkene i Norge bør likebehandles med øvrige norske trossamfunn når det gjelder hvilke personer som teller med i beregningen av tilskudd etter trossamfunnsloven».

De nordiske folkekirkene mener saken mot OKB «på ingen måte er sammenliknbar med deres sak», ifølge advokat Frode Sulland.

– Saken til folkekirkene dreier seg ikke om korrekte medlemslister, heller ikke anklager om medlemsjuks, men er mer et åpent spørsmål om forståelsen av loven knyttet til deres sak.

LES MER:

• Klar melding fra nordiske kirker i Norge: Gi oss pengene tilbake eller møt oss i retten

• Barne- og familiedepartementet avviser grunnlag for søksmålsvarsel

• De nordiske folkekirkene bør tilbakebetales støtte

---

Dette er saken

• De svenske, islandske og finske folkekirkene har egne trossamfunn i Norge. Medlemslistene er i utgangspunktet basert på islandske, finske og svenske kirkemedlemmer som har flyttet til Norge.
• Fram til 2005 fikk de nordiske folkekirkene statsstøtte ut fra et eget beregningsgrunnlag. For eksempel: Svenska kyrkan i Norge fikk statsstøtte for en prosentandel av svensker bosatt i Norge. Prosent­satsen tilsvarte hvor stor del av Sveriges befolkning som var medlem i ­Svenska kyrkan.
• Siden 2016 har kirkene måttet innhente samtykke fra alle støtteberettigede medlemmer, noe som har ført til betydelig reduksjon i statsstøtten.

---