Religion

Frimodig kirke stiller liste til Kirkevalget

VEIVALG: Frimodig kirke arrangerte årsmøte mandag. Der vedtok de å stille liste til neste års kirkevalg – på tross av at de prinsipielt er imot listevalg.

Et trettitalls delegater var mandag ettermiddag samlet i Storsalen i Oslo for å stake ut Frimodig kirkes fremtidige kurs i det kirkepolitiske landskapet. Det største veivalget årsmøtet måtte ta stilling til, var hvorvidt organisasjonen skulle stille liste til Kirkevalget i 2023. Det endte et overveldende flertall opp med å gå inn for – på tross av at Frimodig kirke prinsipielt er motstander av listevalg.

Årsmøtet fastholder med det vedtaket organisasjonen gjorde i fjor høst. Grunnen til at spørsmålet nå kommer opp for årsmøtet, er at man ved fjorårets behandling la til grunn at Kirkemøtet ville gå inn for å vrake ordningen med at kirkens nominasjonskomité stiller egen liste. Da Kirkemøtet overraskende valgte å beholde ordningen måtte Frimodig kirke ta stilling til spørsmålet på nytt.

Årsmøtet skulle også vedta nytt valgprogram, men behandlingen ble ikke ferdig innenfor tidsrammen. Arbeidet med å ferdigstille programmet ble derfor oversendt til styret.

Styret i Frimodig folkekirke. 2022

Nytt kapittel

Vedtaket bryter med linjen som går tilbake til organisasjonens stiftelse i 2017, da man av prinsipielle årsaker valgte å ikke stille liste.

Frimodig kirke ble dannet som en konsekvens av at Kirkemøtet i 2016 åpnet opp for likekjønnet ekteskap. Hittil har organisasjonen karakterisert seg selv som et nettverk som gir «støtte, veiledning og frimodighet til ansatte og frivillige medarbeidere som vil stå fast på kirkens klassiske tro».

Styreleder Sverre Elgvin Lied sier til Vårt Land at vedtaket innebærer starten på et nytt kapittel for Frimodig kirke, og at det nå skal arbeides med å bygge opp de lokale organisasjonsstrukturene som er nødvendige for å drive valgkamp.

Vil ikke samarbeide

Til møtet var det også kommet inn forslag om at Frimodig kirke skulle søke mot et samarbeid med Bønnelista.

Årsaken til at dette ble nedstemt handler blant annet om de organisatoriske utfordringene det ville medført, ifølge Lied.

– Bønnelista springer ut ifra at det i 2017 ikke var flertall for å stille egne lister til Kirkevalget. Vi skilte lag i den avgjørelsen. Å gå sammen nå ville krevd at to organisasjonsstrukturer og kulturer måtte funnet sammen, sier han.

Samtidig sier han at Bønnelista vil være en naturlig samarbeidspartner i mange verdispørsmål.

Vi mener likekjønnet ekteskap er ubibelsk, men vi tror ikke det er realistisk å reversere den saken på kort sikt.

—  Sverre Elgvin Lied

Dagens ordning polariserer

Videre understreker Lied at Frimodig kirke opprettholder sin prinsipielle motstand mot dagens valgordning. Når Frimodig kirke nå likevel velger å gå til valg, er det fordi organisasjonen erkjenner at dagens ordning favoriserer kirkepolitiske partier.

– Vi ønsker ikke svenske tilstander i Den norske kirke, sier Lied.

Med det sikter han til den politiserte valgordningen i Svenska kyrkan, hvor riksdagspartiene stiller egne lister til Kirkevalget. Lied forklarer at Frimodig kirke i utgangspunktet ønsker en indirekte valgordning, hvor bispedømmerådenes og Kirkemøtets mandat har utspring i menighetsrådene.

HØR VÅRT LANDS NYE PODKAST:

Lied mener at dagens ordning forsterker polariseringen i Den norske kirke. Dessuten vil en valgordning som tar utgangspunkt i menighetene som grunnenhet også være det teologisk riktige, ifølge styrelederen.

– «Kirken er forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet rett», siterer han.

Sitatet er fra Den augsburgske bekjennelse, som er et av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter.

Lied mener at det i Den norske kirke har vært en sentralisering av makt siden stat og kirke skilte lag i 2012. Han sier at Frimodig kirke går til valg på «å bedre maktbalansen innad i kirken», ved å gi menighetene mer innflytelse og frihet.

– Vi mener at kirken først og fremst er lokal, sier Lied.

---

Frimodig kirke

  • Ble stiftet i mars 2017, som en reaksjon på Kirkemøtets vedtak om å åpne opp for likekjønnet ekteskap
  • Har som mål å støtte medlemmene i deres kristne oppdrag gjennom bygging av regionale nettverk, og gi råd og veiledning i utfordrende situasjoner.
  • Mandag vedtok organisasjonen å stille liste til Kirkevalget i 2023.

---

For trangt meningsrom

Videre sier Lied at Frimodig kirke vil jobbe for et større og mer forutsigbart rom for dem som fastholder kirkens tradisjonelle lære om samliv, kjønn og ekteskap. Dersom Den norske kirke mener alvor med at den skal romme to motstridende teologiske lærer, sier Lied, må de som står for den tradisjonelle læren få bedre og mer forutsigbare rammer.

– Mange opplever at vårt rom i kirken stadig innskrenkes og er under press, sier han.

– Er det noen konkrete organisatoriske eller kirkepolitiske grep du mener man kan ta for å bedre situasjonen?

– Det finnes mange eksempler. Ett eksempel er for eksempel LHBT-kurset som kirkelige medarbeidere må gjennomføre. Av de som har blitt utsatt for dette, har vi fått flere tilbakemeldinger på at folk opplevde dette som ensidig propaganda, med et uvanlig sterkt press om å delta, svarer Lied.

Styret i Frimodig folkekirke. 2022

Fortsatt mot likekjønnet ekteskap

– Betyr dette at spørsmålet om likekjønnet ekteskap er lagt død?

– Nei, det er ikke lagt død. Vi mener likekjønnet ekteskap er ubibelsk, men vi tror ikke det er realistisk å reversere den saken på kort sikt. Den mer umiddelbare utfordringen er å sikre et større, tydeligere og mer forutsigbart rom for tradisjonell, bibelbasert teologi i Den norske kirke.

– Hva tenker du om Bispemøtets seneste uttalelse om kvinnelige prester? Den har blitt tolket som i praksis å innebære en stopp i ansettelser av motstandere av kvinnelige prester?

– Ja, og det er utrolig smålig, svarer Lied.

Han understreker at Frimodig kirke rommer begge ståsted på spørsmålet om kvinnelige prester, og at det er bra at kvinnelige presters arbeidsvilkår adresseres.

– Jeg tror utfordringene kvinnelige prester beskriver er helt reelle og alvorlige. Men mange av utfordringene skyldes nok i liten grad teologiske synspunkter. Den posisjonen gjelder såpass få prester i dag, at det burde være mulig å finne gode løsninger for dette, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion