Trosministeren sier nei til egen strømstøtteordning til kirkene

Nesten halvparten av landets kirkelige fellesråd, 46 prosent, har meldt om «betydelige økonomiske utfordringer» knyttet til strømprisen, viser en undersøkelse som Vårt Land tidligere omtalt. Men noen egen strømstøtteordning må fellesrådene se langt etter.

– Jeg vil presisere at det ikke er planlagt noen egen strømstøtteordning til kirkene. Kirkene skal kunne få hjelp til å dekke høye strømutgifter, men dette må og skal skje gjennom det lovfestede kommunale ansvaret, sier tros- og livssynsminister Kjersti Toppe (Sp).

Dermed gir hun en kald skulder til KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, som i møte med Toppe i januar etterlyste en egen støtteordning for fellesråd som trenger hjelp til høye strømregninger.

Har ført til misforståelser

Bakteppet for KAs ønske er en gladmelding som ble gitt det frivillige Norge 18. januar: Lag og foreninger får en egen strømstøtteordning. Denne ordningen omfattet trossamfunn registrert i Frivillighetsregisteret, men ikke kirkebygg eid av sokn i Den norske kirke. Statsråd Kjersti Toppe understreket at kommunene fikk en økning i frie midler, og dermed hadde ansvar for å følge opp kirkene. Også KA ba kommunene komme på banen.

Men strømstøtteordningen til frivilligheten har ført til misforståelser. Flere steder har det blitt oppfattet som at kommunene ikke trenger å stille opp for fellesrådet i sin kommune, har KA fortalt.

– Vi opplever kommuner som tror at kirkelige fellesråd ikke skal få dekket høye strømutgifter, fordi de ikke er en del av ordningen for frivillig sektor, uttalte Marit Brandt Lågøyr, avdelingsdirektør i KA til Vårt Land i januar.

[ Halve Kirke-Norge i strømkrise ]

– Må håndteres av kommunen

Trosministeren er klar på hvem som har ansvar for å bistå kirker med høye strømregninger: Kommunene.

– Som tros- og livssynsminister er jeg opptatt av at kirkerommene skal brukes. Særlig er det behov for det nå etter lengre tid med restriksjoner på grunn av pandemi. Jeg er bekymret for at kommunene i denne situasjonen ikke er nok bevisst på sitt ansvar for finansiering av kirkene, sier Toppe.

Hun påpeker at menighetene i Den norske kirke ikke er en del av strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner som Stortinget nå har til behandling. Årsaken til dette er at kirkene har driftsfinansiering fra kommunen via fellesrådene, noe de frivillige organisasjonene ikke har.

– Jeg vil være tydelig på at økende strømregninger for kirker ut fra dette må håndteres av kommunen. Jeg synes det er svært uheldig om en kommer dit at de kirkelige fellesrådene ser seg nødt til å stenge kirker eller avlyse for eksempel gudstjenester på grunn av store utgifter til strøm og oppvarming, sier hun.

[ Etterlyser egen strømstøtte-ordning for Den norske kirke ]

Lovfestet ansvar

Kommunens ansvar for finansiering av Den norske kirke er slått fast i lov om tros- og livssynssamfunn, viser Toppe til.

– Dette ansvaret gjelder også selv om strømprisene er blitt høye.

– Jeg oppfordrer derfor alle kommuner til å finne gode ordninger for dette i samarbeid med sine kirkelige fellesråd, slik at kirkerommene kan brukes og at aktiviteten ikke blir skadelidende, sier hun.

Marit Brandt Lågøyr, avdelingsdirektør i KA, kommenterer Toppes uttalelse slik:

– Vi deler statsrådens bekymring for at kommunene ikke følger opp sitt ansvar. Vi er derfor glade for at statsråden er tydelig på at kommunene må ta ansvar for å hindre stengte kirker og avlyste aktiviteter, sier hun.

Samtidig fastholder Lågøyr at regjeringen burde laget en ordning som likebehandler, når de først kommer med en ordning for frivillighet og andre trossamfunn.

– Dette har skapt mye uro i lokalkirken. Vi vil overvåke situasjonen nøye og forventer at regjeringen følger opp statsrådens krystallklare forventning overfor kommunene og KS.

---

KA og Kirkerådet innspill til Toppe

• I møtet med Kjersti Toppe i januar ga KA statsråden syv konkrete innspill for å sikre en parallell støtteordning som likebehandler DNK med andre trossamfunn, og som KA mener er avgjørende for å sikre aktivitet og åpne kirker.
• Dette er innspillene: Tros- og livssynssamfunn skal få strømstøtte på lik linje med andre aktører i sivilsamfunnet. I tillegg til de som står i Frivillighetsregisteret, skal også kirkelige fellesråd i Den norske kirke være omfattet av ordningen.
• I kommuner med høye strømpriser skal også kirkelige fellesråd få dekket 80 prosent av strømutgiftene som overskrider 70 øre per kWt.
• Ordningen skal gjelde fra og med desember 2021 til og med mars 2022. Ordningen forvaltes av kommunene.
• Ordningen er regelstyrt, slik at kirkelige fellesråd har krav på tilskuddet uavhengig av om den ekstra bevilgningen fra staten dekker kommunens merutgifter. Kommunene har uansett plikt til å yte strømkompensasjon i henhold til denne ordningen.
• Etter søknad fra kirkelig fellesråd yter kommunene strømstøtte for kirkebygg i Den norske kirke i tråd med ordningen for frivillig sektor. Søknaden skal også omfatte ekstra strømkostnader knyttet til gravplassforvaltningen, gravkapell mv.
• Ordningen omfatter også forsamlingslokaler mv som eies eller driftes av soknene i Den norske kirke, men som ikke er kirkebygg etter trossamfunnslovens § 14, annet ledd.
• Fellesrådene plikter å dokumentere merutgiftene.
• Kilde: KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

---

[ Frivillige organisasjoner og idrettslag får hjelp til strømregningen ]