Religion

Halve Kirke-Norge i strømkrise

STRØM I KIRKEN: Nesten halvparten av landets kirkelige fellesråd melder om «betydelige økonomiske utfordringer» knyttet til strømprisene.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Når vi nå endelig kan møtes flere i kirken, etter så lang tid med strenge koronarestriksjoner, er det svært uheldig at kirkene må begrense aktiviteten som følge av strømutgifter. Både samfunnet og enkeltmennesker har alt å tjene på at vi ikke begrenser det lokale menighetslivet, sier Marit Brandt Lågøyr.

Hun er avdelingsdirektør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. På bakgrunn av mottatte bekymringsmeldinger satte KA nylig i gang en undersøkelse som dokumenterer faren for kirkestenging og begrensning i aktiviteter på grunn av strømkrisen.

Nesten halvparten av landets kirkelige fellesråd, 46 prosent, melder i undersøkelsen om «betydelige økonomiske utfordringer» knyttet til strømprisen.

?

– Noen ser seg nødt til å stenge

Lågøyr understreker at 93 prosent av disse allerede har innført eller vurderer tiltak for å spare strøm i kirken.

– Det er så kritisk at det får konsekvenser for bruken av kirken. For noen dreier det seg om å avlyse aktiviteter. For andre er det for lav temperatur for små barn og eldre. Andre ser seg nødt til å stenge en eller flere kirker.

Åtte prosent oppgir at de har stengt én eller flere kirker, opplyser KA. Blant dem er Grue kirke i Innlandet.

Steinkirken, som utenom pandemitid rommer 500 personer, er dyr å varme opp. Kirkeverge Tore Ellefsen anslår at de har spart rundt 50.000 kroner på strøm på den knappe måneden de har holdt stengt. Strømforbruket har gått ned med 88 prosent, men fra onsdag neste uke skal kirken igjen tas i bruk, nesten seks uker før planen.

?

Bakgrunnen for dette er blant flere ting reaksjoner fra soknet.

– Vi ble litt overrasket over blant annet hvor viktig det er for folk å ha gravferd i én bestemt kirke. Vi har fått en smell, og folk har reagert, men andre viser forståelse og mener det har vært et fornuftig valg å stenge kirken, sier Ellefsen.

Toppe: – Svært uheldig

Tros- og livssynsminister Kjersti Toppe (Sp) skriver følgende i en e-post til Vårt Land om bekymringsmeldingene fra fellesrådene som følge av strømutgiftene.

– Jeg synes det er svært uheldig om man kommer dit at kommunene ser seg nødt til å stenge kirker og avlyse for eksempel gudstjenester på grunn av kostnadene til strøm og oppvarming. Kirkene er av mange grunner ekstra viktige å holde åpne nå i pandemitiden, fordi behovet for å samles er stort etter ganske sterke restriksjoner i jule- og nyttårshøytiden.

Hun skriver også at kirker ikker et «et hva som helst forsamlingslokale»

– Det er grunnleggende viktig for folk å kunne samles for å praktisere troen sin sammen med andre og være i kirken.

KM 2021  Kjersti Toppe

Fredag diskuterte Stortinget regjeringens strømpakke. Toppe understreker at strømpakken ikke omhandler kirken og frivilligheten spesielt.

– For å finne en løsning her, må en derfor finne midler lokalt i første omgang. Kommunene har fått en stor økning i frie midler av vår regjering, og jeg håper de kan finne gode løsninger for kirker over hele landet slik at kirkelig aktivitet i denne pandemitiden ikke blir skadelidende av høye strømpriser, men jeg vil følge med på situasjonen og utviklingen her.

Et kommunalt ansvar

Da kommunalkomiteen diskuterte statsbudsjettet i fjor høst, meldte KA en bekymring på vegne av fellesrådene. Lågøyr i KA opplyser at den avgåtte regjeringen foreslo to milliarder i økte frie inntekter til landets kommuner, og den nye regjeringen foreslo ytterligere 2,5 milliarder. Det blir totalt 4,5 milliarder i økte frie inntekter i 2022.

– Når kommunene har ansvaret for finansiering av drift og vedlikehold av kirkebygg, er det viktig at de kommer på banen nå. Oppfordringer til fellesrådene er å gå i dialog med sin kommune, og at kommunene, og at kommunene ser velvillig på bønn om hjelp, sier Lågøyr.

Bare én av ti av de fellesrådene som har utfordringer, har tatt kontakt med kommunen, men flere oppgir at dette står på agendaen, ifølge KAs undersøkelse. Flere oppgir at de på grunn av kommunens økonomiske situasjon ikke har håp om å få ekstra tilskudd. Kun én av ni opplyser at de har fått støtte etter å ha tatt kontakt.

– Jeg opplever at fellesrådene har jobbet hardt med å ta tak i situasjonen selv. Nesten alle har iverksatt eller vurderer å iverksette sparetiltak. Man gjør det man kan, men nå er det såpass krevende at halvparten har betydelig økonomiske utfordringer, på tross av allerede iverksatte tiltak. Det er viktig å gå i dialog med kommunen. Ikke vent med det til kirken ser seg nødt til å stenge.

Aktiviteter for barn og eldre i fare

Mer enn 90 prosent av de som har utfordringer, har allerede tatt grep. 60 prosent har iverksatt sparetiltak og 33 prosent opplyser at de vurderer å gjøre det. Dette innebærer å senke temperaturen, begrense bruken eller å stenge kirker.

Blant innførte sparetiltak er senket brukstemperatur (56 prosent) og mer styrt oppvarmingspraksis (58 prosent) de vanligste. Begrenset bruk (24 prosent) og stengte kirker (8 prosent) er også tiltak som er satt i verk.

Hvordan setter dette begrensninger for trosutøvelsen, Lågøyr?

– Hvis du må senke brukstemperatur til 17 grader, sier det seg selv at det blir vanskelig med samlinger for blant annet små barn og for eldre. Noen kirker sender ut et varsel om oppfordring om å kle seg bedre. Samtidig blir aktiviteter for barn og eldre ofte vanskelig å gjennomføre når det er så kaldt.

Cathrine Northug

Cathrine Northug

Cathrine Northug er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion