Religion

Frykter forkynnelsesforbud vil skape usikkerhet om skolegudstjenesten

LOVFORSLAG: Det foreslåtte forbudet mot forkynnelse i skolen kan få debatten om skolegudstjenester til å blusse opp igjen, tror avdelingsdirektør i Kirkerådet. Human-Etisk Forbund mener et forbud vil overstyre Stortingets tidligere oppfordring om å tilrettelegge for gudstjenester i skoletiden.

– Vi tror jo at alle parter er tjent med ro i denne saken og mener at vi har en god måte å håndtere spørsmålet på i dag. Et forkynnelsesforbud vil kunne skape usikkerhet om skolegudstjenestene, sier Jan Christian Kielland, avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Kirkerådet i Den norske kirke (Dnk).

Skolegudstjenester har opp gjennom årene vært gjenstand for mye offentlig debatt. I 2018 klarte imidlertid Stortinget å stilne stormen noe da de vedtok nye, nasjonale retningslinjer for den årelange tradisjonen.

– Den viktigste endringen er at vi oppfordrer skoler til å tilby skolegudstjenester, sa daværende kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (Høyre) til Vårt Land. Han påpekte den gang at kristendommen har en naturlig plass i norsk kulturarv, og det er viktig at elevene får god kjennskap til kristne høytider.

Nå kan debatten om skolegudstjenester nok en gang blusse opp, frykter Kirkerådet. Det kan skje dersom Kunnskapsdepartementets omdiskuterte forslag om forkynnelsesforbud i skolen blir en realitet. Det går fram av Kirkerådets nylig innsendte høringssvar til «Forslag til ny opplæringslov og endringer i friskolelova». Høringsfristen gikk ut 20. desember.

Jan Christian Kielland

– Kan oppstå en konflikt

I gjeldende opplæringslov finnes allerede et forbud mot forkynnelse i undervisningen, men det er kun knyttet til KRLE-faget. I det aktuelle lovforslaget som ble sendt ut på høring i sommer, foreslås at forbudet mot forkynning «skal gjelde all opplæring».

– I dag er ikke skolegudstjenestene omfattet av forbud mot forkynning. Et generelt forbud kan skape usikkerhet om hvorvidt det også omfatter denne tradisjonen, mener Kielland.

I høringssvaret er Kirkerådet tydelige på at gudstjenester må «per definisjon inneholde forkynnelse og religiøs praksis for at de skal være gudstjenester». «Altså har Stortinget vedtatt å oppfordre til at elever kan delta på noe som inneholder forkynnelse», skriver de og viser til veilederen fra 2018. «Med denne nye bestemmelsen, kan det oppstå en konflikt mellom Stortingets oppfordring til skolegudstjenester og den eksplisitte bestemmelsen om forbud mot forkynnelse (...)», skriver Kirkerådet, som foreslår å skrote departementets forslag.

– Departementet skriver også i høringsnotatet at den nye loven bør presisere at «opplæringen ikke skal være forkynnende». Anses skolegudstjenesten som en del av opplæringen? Med dette lovforslaget skapes det et behov for tolkning som kan gjøre at man kan få en ny debatt både nasjonalt og lokalt, mener Kielland.

?

– Alltid vært et kunstig skille

– Det er fint at Dnk er så ærlige på at skolegudstjenestene er forkynnende. Samtidig er det trist å se at kirken fremdeles er så opptatt av å bruke skolen som arena for forkynnelse overfor alle elever, også de som kommer fra familier som ikke har noen tilknytning til Dnk.

Det sier styreleder i Human-Etisk Forbund (HEF), Christian Lomsdalen, som lenge har kjempet for at gudstjenester bør holdes utenfor skoletiden.

– Å holde skolegudstjenesten utenfor KRLE-faget har alltid vært et kunstig skille, for eksempel er det vanlig at elevene øver til skolegudstjenestene i KRLE-timene selv om det ikke er tillatt, mener han.

Lomsdalen tror Kirkerådet har rett i at et nytt forkynnelsesforbud i opplæringsloven vil kunne skape en ny debatt om skolegudstjenestene, men går også lengre i sine framtidsutsikter for tradisjonen:

– Et nytt forkynnelsesforbud i opplæringsloven vil overstyre den tidligere vedtatte oppfordringen om å tilrettelegge for gudstjenester i skoletiden. Et vedtak gjelder uansett bare til et nytt er fattet, og etter valget i 2021 har ikke partiene som vedtok gudstjenesteoppfordringen flertall i Stortinget, sier han.

Elever som misjonsmark

Ikke overraskende synes Lomsdalen at en svekkelse av skolegudstjenestene vil være en positiv bieffekt av lovforslaget.

– I det mangfoldige og livssynsåpne Norge vil det være positivt at et forkynnelsesforbud får slutt på at skolene og kirken sammen forsøker å påvirke elevene til tro gjennom forkynnelse. Den norske kirke bør slutte å behandle elevene som en kombinasjon av misjonsmark og menighet, og heller konsentrere seg om sine egne medlemmer. Skolene klarer heldigvis fint å formidle kulturarv uten å ta med elevene på årlig religionsutøvelse.

Allerede i sommer jublet HEF over det foreslåtte forkynnelsesforbudet, skrev Vårt Land. Andre stilte spørsmål ved hva forslaget egentlig betyr i praksis.

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion