Første jul som frivillig: – Psykiske lidelser kan ikke skrus av i høytiden

– Jeg ble overrasket over at langt fra alle samtalene handlet om julaften. Snarere tvert imot. Samtalene ble likevel litt lengre, litt mer såre og litt mer følsomme.

Det sier Julia Beatrice Reksten etter vakta hun hadde for Kirkens SOS på julaften. Før jul kunne du lese om henne og Kjartan Vevle, to frivillige som i år har hatt sin første jul på telefonen. For Reksten var dette også første gang hun tilbrakte julaften alene.

– Da jeg kom tilbake til studentblokka jeg bor i etter en tur på butikken, la jeg merke til at mitt vindu var det eneste i blokka som ikke var mørkt, sier hun.

Hun forteller at hun gikk langs gatene og så flere opplyste vinduer hvor familier spiste julemiddager. Dette beskriver hun som «alle bildene vi ser på sosiale medier, bare direktesendt».

– Jeg syntes det så veldig idyllisk ut utenfra, men da må vi også tenke på at det er noen som tar avbrekk fra julekosen for å ringe til oss, sier hun og legger til:

– Psykiske lidelser kan ikke skrus av i høytiden.

God oppfølging

Når Kjartan Vevle får spørsmålet om han kunne tenke seg å være frivillig en annen jul, svarer han et kontant ja.

– De jeg har snakket med har sagt at de setter pris på det. Jeg kjenner at det gjør en forskjell, forklarer han.

Han har merket seg at ensomhet har vært et tydelig tema i julesamtalene. Ellers har vaktene hans vært omtrent som forventet, selv om han ble henvist til hjemmekontoret like før jul. Vevle trekker fram god oppfølging fra Kirkens SOS som en grunn til at opplevelsen likevel har vært positiv.

Vanligvis har de frivillige vakt for Kirkens SOS hver fjortende dag. Denne jula har både Reksten og Vevle meldt seg for å jobbe ekstra. Selv om det er snakk om langt flere vakter enn de vanligvis pleier å ha, mener Vevle det er overkommelig siden det er en snakk om relativt kort periode.

– Hvis det hadde vært en lengre periode, hadde jeg nok blitt preget. Det kan være ganske tunge samtaler.

[ I år må hun feire jul uten sin elskede ]

Mye pågang hos Bymisjonen

Også Kirkens Bymisjon mottar mange henvendelser i juletida – både fra frivillige og fra de som søker hjelp. Assisterende generalsekretær, Johannes Heggland, forteller at det til tross for smittevernstiltakene har vært mulig å gjennomføre mange av Kirkens Bymisjons planlagte tilbud.

– Så langt vi ser, har gjennomføringa gått bra rundt omkring i landet, sier han til Vårt Land.

Flere av Bymisjonens arrangementer måtte riktignok endres i siste liten for å overholde de nye smittevernsreglene og samtidig kunne nå så mange som mulig. Han nevner Bymisjonens arbeid i Bergen, hvor til sammen 150 mennesker var innom arrangementet i Korskirken i løpet av julaften.

– Vi har erfart at det har vært stort behov for arrangementene og at de har vært godt besøkte, sier han.

Videre i romjula vil det være normale åpningstider på de fleste av Bymisjonens mange møtesteder. Heggland uttrykker også takknemlighet overfor alle bidragsytere – både enkeltpersoner og i næringslivet – og sier det ikke hadde vært mulig for Bymisjonen å tilby maten og fellesskapet i jula uten dem.

Kun halvparten kommer gjennom

Julia Beatrice Reksten sier at mange forteller om ensomhet i jula. Hun har blant annet snakket med flere som har måttet feire alene på grunn av pandemien.

– Har kontrasten til den «idealiserte julefeiringa» vært stor?

– Ja, jeg tror juletida får det som allerede er vondt til å bli enda litt vondere. Men det hjelper å prate. Da gjelder det å lytte og være et medmenneske. Da kan det kanskje føles litt lettere, sier Reksten.

Hun forteller at kun halvparten av alle samtalene Kirkens SOS har fått inn i desember har kommet gjennom. Dermed ønsker hun å oppfordre alle som ikke har fått svar på samtalen sin til å prøve på nytt.

– Det er alltid noen på vakt, legger hun til.

[ De ser, støtter og styrker i den vonde juletiden ]