Kultur

Dronning Sonja deler sin tro i ny bok: – Det er et eller annet større som vil oss godt

BOK: Åpenhjertig dronning Sonja forteller om sin barnetro og dragning mot det katolske.

FRA ARKIVET: Denne artikkelen ble først publisert 16. 11. 2021.

– I barnetroen ligger det en trygghet og en visshet om at man er beskyttet. Det er et eller annet større som vil oss godt. Det er en som holder en god hånd over oss.

Det sier dronning Sonja i Alf van der Hagens bok Sonja – samtaler med Dronningen, som nå gis ut på forlaget Press. I samtalene snakker dronningen åpenhjertig om sin tro – hun forteller at hun alltid har hatt sin barnetro «veldig godt bevart», og beskriver den som en beskyttende hånd.

– Jeg må jo si at jeg synes det er privat, for jeg er ikke en som har forsket i teologi. Jeg er heller ikke veldig kjent i Bibelen. Det er som jeg sier, en barnetro, sier dronningen i boken.

.

Har håp om en evighet

Når Alf van der Hagens spør dronningen om hun har et håp om at det finnes et evig liv, eller en gjenoppstandelse, sier dronningen at hun har et håp.

– Men dette vet vi jo ikke. Vi kan ikke vite noe om det ... Men vi kan ha en forhåpning om det. Det synes jeg vi må kunne ha. Det er et håp i det, sier hun.

I samtalen om tro trekker Dronningen også fram navn som er kjent for Vårt Lands lesere, som Jacob Jervell. Også Lunden kloster i Groruddalen spiller en rolle i dronningens trosreise.

– Jeg har en barndomsvenninne, Kari Lange, som senere giftet seg med Jacob Jervell. Vi gikk ofte i kirken og hørte på ham da vi var unge. Det var fascinerende. Vi klarte som tilhørere å fatte hans budskap. Han forenklet muligens dette, forteller dronningen.

I barnetroen ligger det en trygghet og en visshet om at man er beskyttet.

—  Dronning Sonja

Alf van der Hagen har tidligere gitt ut bøker med sine samtaler med Dag Solstad, Kjell Askildsen, Henning Hagerup og Suzanne Brøgger. Hans samtalebok med avistegner Marvin Halleraker ble gitt ut på Vårt Land forlag i 2018. Samme år skrev han spalten Grønne Enger for Vårt Land. Det var en spalte som tok for seg kunst, vin og mat.

Fascinert av det katolske

Det gikk ikke akkurat upåaktet hen, da kronprinsen og den borgerlige Sonja Haraldsen ble kjærester i 1959. I perioden da det raste en debatt om hvorvidt kronprinsen skulle kunne gifte seg borgerlig, kjørte den unge Sonja selv en Peougot til Frankrike, for å bli au pair hos familien de Guibert i Sorèze i Sør-Frankrike. Selv beskriver dronning Sonja at hun ble mottatt som en datter da hun kom til dem sommeren 1965.

Og jeg var egentlig fascinert av det katolske, det er noe der som vi lutheranere ikke har ... Vi har ikke helt rom for mystikken.

—  Dronning Sonja

Kontakten var opprettet gjennom priorinnen ved Lunden kloster i Groruddalen, som var søster til madame de Guibert. Dronningen forteller at hun har holdt kontakten med klosteret i Groruddalen.

Det nære forholdet til familien i Frankrike har også gitt dronningen innsikt i det katolske livet i landet.

– Jeg levde et katolsk liv i den familien, vi gikk ofte til aftensgudstjenesten, eller vesper, og der opplevde jeg en helt spesiell ro i måten man synger sammen på. Det fascinerte. Og det var nydelige kirker og klostre rundt omkring i området der jeg bodde.

Dronningen forteller at hun opplever det katolske som en genuin understrøm i en kultur som ellers kjennetegnes av opplysningstid og fornuftstro.

– Og jeg var egentlig fascinert av det katolske, det er noe der som vi lutheranere ikke har ... Vi har ikke helt rom for mystikken. Du merker det i kirkene, hvordan det mystiske også har sammenheng med det estetiske, tenk bare på kirkekunsten, på kirkemusikken, den gregorianske korsangen ...

Ingeborg Misje Bergem har anmeldt samtaleboken for Vårt Land. Hun mener Alf van der Hagens møte med dronningen har blitt en perspektivrik samtalebok om tvil, barnetro og kunstens rolle i hennes liv, og trekker blant annet fram at boksen viser at dronningen er vokst opp med en god porsjon pietistisk arbeidsmoral, og at troen ble særlig viktig for henne i de ni årene hun ikke kunne gifte seg med mannen hun var glad i.

Guds fingeravtrykk

Dronningen sier at hun burde satt av tid til å lese salmer, poesi, eller i Bibelen, men at hun dessverre er «for rastløs». Også dronningens kjærlighet til kunsten veves inn i samtalen om tro med utgangspunkt i hvordan kunstneren Jakob Weidemanns karakteriserte de små markblomstene.

– Guds fingeravtrykk på jorden, tror jeg han sa. Og ut fra bildene hans kan man helt sikkert tolke noe metafysisk inn i det. Jeg tror absolutt at han, som så mange andre, kunne se spor av Gud i naturen, sier dronningen i boken.

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur