Forsker og tidligere ungdomsleder: – Man har sett alvorlige konsekvenser av forkynnelse om å gå «all in»

Tusenvis av unge kristne skal samles på Telenor Arena på Fornebu når misjonsarrangementet The Send går av stabelen i juni. Gjennom tolv timer med lovsang og appeller vil deltakerne utfordres til å gå «all in for Jesus».

Espen Gilsvik, stipendiat i religionssosiologi ved MF vitenskapelig høyskole, mener det er mange nyanser i et slikt slagord som bør forklares. Slagordet vil oppleves forskjellig for de som hører på, avhengig av bakgrunnen deres og hvilke sammenhenger de kommer fra, mener han.

– Det er ikke gitt at den forståelsen som legges til grunn av en pastor eller et lederskap, og den som oppfattes av menneskene i benkeraden er den samme, sier Gilsvik.

[ Disse skal tale på The Send ]

---

The Send

• Arrangeres på Telenor Arena 25. juni 2022.
• Gjennom tolv timer med lovsang og taler vil The Send utfordre unge til misjon i Norge og i utlandet.
• The Send ble arrangert for første gang i Florida i 2019, med 58.000 deltakere. De samlet 150.000 personer i Brasil i 2020.
• I Norge er Ungdom i Oppdrag initiativtaker. De samarbeider med følgende organisasjoner: Bibelselskapet, NLM Ung, Laget NKSS, Pinse Ung, IMF Ung, Misjonskirken Ung, FRIBU, ACTA - Normisjon, Frelsesarmeen FABU, Ung Baptist, Young Life, Euromission, Impuls, Get Focused, Kvinner i nettverk, TenOase, Wycliffe, Kristent Nettverk, Misjon uten grenser, Jesus Revolution, Frontiers og Navigatørene.

---

Kan bli unyansert

I et intervju med Vårt Land har ledere i The Send utdypet hva de legger i slagordet «all in». Det handler om å si et helhjertet «ja» til å følge Jesus og bety en forskjell der man er, enten det er som skoleelev, fulltidsmisjonær eller i en ordinær jobb, har de forklart.

De erkjenner også at de må være varsomme i måten de snakker om å gå «all in» på.

Gilsvik tviler imidlertid på at nyanser får særlig rom i forkynnelsen på et stort arrangement som The Send.

– Det samme gjelder for andre festivaler og store møter. Her vil man på den ene siden motivere og mobilisere mennesker, samtidig som man bør presentere en balansert og sunn teologi. Men nyansert forkynnelse er lite egnet til å mobilisere massene, sier Gilsvik.

[ – The Send er «mainstream evangelisk kristendom» ]

Høykostnadsreligiøsitet

I religionssosiologien kan oppfordringer til å gå «all in» knyttes til «høykostnadsreligiøsitet», eller «high demand religious groups» på engelsk, forteller han.

– Det beskriver en altoppslukende form for tro, der troen ikke bare gjelder for en avgrenset del av hverdagslivet, moralen eller det sosiale livet ditt, men der troen gjennomsyrer alt.

På den ene siden kan slike miljøer og former for religiøsitet mobilisere og motivere mennesker til frivillig innsats både i kristne forsamlinger og andre ideelle organisasjoner, sier Gilsvik. Det kan også gi enkeltindivider intense opplevelser av det de oppfatter som Guds nåde, samt tilhørighet i et fellesskap og en styrket tro.

– Men en maksimalistisk måte å være religiøs på kan også gi negative effekter både psykologisk og sosialt. På nettet florerer det for eksempel av grupper og podkaster for tidligere evangelikale kristne som har opplevd sår og traumer. For noen handler det for eksempel om eksistensiell angst knyttet til forkynnelse, negativ sosial kontroll eller tap av egen stemme. Man ser også eksempler på at unge som går inn i kristne fulltidstjenester kan stås på bar bakke uten utdannelse og jobb etterpå, sier Gilsvik, og legger til:

– Dermed har man sett ganske alvorlige effekter knyttet til forkynnelse om å gå «all in».

– De som står bak The Send vil muligens protestere mot merkelappen «høykostnadsreligiøsitet» og si at de ikke forkynner «krav», men «nåde» fra Gud?

– Jeg tviler ikke på de gode intensjonene til arrangørene, eller hevder at dette begrepet er fullstendig dekkende for The Send eller organisasjonene som står bak. Begrepet beskriver altså en type tro, miljøer og grupper som assosieres med «all in»-slagord. Man kommer ikke utenom at sånne slagord har blitt brukt i former for maksimalistisk tro som har gitt negative konsekvenser for noen, svarer Gilsvik.

[ The Send-arrangørene mener kritikerne «sauser sammen» ting ]

Er i utvikling

Da ledergruppen i The Send Norge utdypet hva de mener det innebærer å gå all in, nevnte de blant annet det å «ikke gå på kompromiss med det du tror på».

– Men hvordan vet unge hva de tror på? spør Gilsvik.

Tro er ikke er en statisk størrelse gjennom livet, påpeker han, og legger til at særlig ungdomstiden er preget av en mer kategorisk og mindre nyansert tilnærming til dette.

– Spørsmålet er om de som går «all in» har reflektert grundig over hva de tror på. Dersom man senere i livet skulle endre standpunkt eller mening, noe mange gjør, vil jo det bety å «kompromisse med sin tro».

– Hvilket ansvar tenker du The Send har når de skal utfordre unge til å gå «all in»?

– Ansvaret handler kanskje om å sette seg inn i de tolkningsmulighetene og forståelsesrammene som fins hos de man snakker til. På den måten kan de bli klar over noen av fallgruvene og grøftene, og adressere disse. Jeg tror også ansvaret handler om å sørge for modne voksenpersoner i rommet og på scenen under et slikt arrangement.

Han mener også det kan være problematisk når stemningen som oppnås i lovsangen under et møte brukes for å oppfordre ungdom til å ta viktige livsvalg.

– Vi har nok triks fra telefonselgere og pyramidespill som gjør at vi unødvendig binder oss for tolv måneder til et produkt som endte opp med å koste mer enn det smakte.

[ Mener det er grunn til å spørre hva The Send står for ]

«Din skole, ditt ansvar»

Gilsvik trekker fram et eksempel fra sitt eget liv. Fra 2007 til 2016 var han daglig leder for den kristne skolelagsbevegelsen Ny Generasjon. Da Gilsvik ble med i organisasjonen, var slagordet «Din skole, ditt ansvar».

– Slagordet var ment til å motivere kristne til å samles i friminutter for å holde andakter og gjøre gode gjerninger på skolen. Men noen opplevde det som en byrde, hvor de fikk ansvar for å hindre medelever fra fortapelse. Slike tilbakemeldinger om at slagordet opplevdes som et urimelig press, gjorde at vi sluttet å bruke det.

Som ungdom hørte Gilsvik selv det han kaller «overgivelsesteologi». Det hadde en enorm appell, særlig i lovsangs og forbønns-sammenheng, ifølge ham.

– Selv hadde jeg positive erfaringer av å overgi meg til noe større enn meg selv. Men etter hvert har jeg blitt klar over at de samme prekenene jeg hørte, og kanskje også hadde selv, har gitt negative konsekvenser for troen til venner og bekjente.

– Jeg skulle ønske jeg var mer sensitiv overfor dette som kristen ungdomsleder.