Religion

Reagerer på heksevigsel i domkirkeruiner: – Brudd med respekten for det kristelige rommet

VIELSE: Heksevigsel i Domkirkeodden skaper reaksjoner: Tidligere domprost mener det strider med respekten for det historisk kirkelige bygget, mens direktør for bygget ønsker trossamfunnet Nordens Paganister velkommen.

Bilder av pagan vielse ved Domkirkeodden i Hamar, tatt i forbindelse med en heksesak.

– Heksevigsel er helt klart utenfor den forståelsen vi har hatt av hvordan rommet skal kunne brukes, sier tidligere domprost på Hamar Ole Elias Holck.

Lørdag skrev Vårt Land om trossamfunnet Nordens Paganister, som er en del av en stadig voksende heksebevegelse. Nylig gjennomførte de en vielse i Hamardomen, altså ruinene etter gamle Hamar domkirke. Holck reagerer på at domkirkeruinene ble brukt til et slikt vigselsrituale, som blant annet inneholdt offergaver, mjød og røkelse. Han påpeker at kirken har en kristen kirkegrunn.

– En ting er å være ikke-religiøs, men å gå til det punktet å innføre hedenske skikker og nye guder blir den store forskjellen. Det blir et brudd med respekten for det kristelige rommet, sier Holck.

---

Domkirkeruinene

  • Restene av gamle Hamar domkirke, som ble påbegynt i 1152 og stod ferdig rundt år 1200.
  • I 1567 ble domkirken ødelagt av svenskene under den nordiske sjuårskrigen.
  • På 90-tallet ble det reist et vernebygg av glass rundt domkirkeruinene. Det stod ferdig i 1998.
  • Domkirkeruinene er eid av Riksantikvaren. Domkirkeodden, som er en del av Anno Museum, står for driften av bygget.
  • Kilde: Wikipedia/Domkirkeodden

---

Byggets filosofi og formål

Det er Riksantikvaren som eier domkirkeruinene, mens Domkirkeodden, tidligere Hedmarksmuseet, står for forvaltningen av bygget. Ifølge Domkirkeoddens nettsider er bygget økumenisk vigslet. De opplyser at medlemmer av alle kirkesamfunn kan gifte seg der, samt human-etikere.

Ole Elias Holck var rådgiver for biskopen på 90-tallet, hvor det ble utarbeidet en forståelse mellom kirken og museet om hvordan det verneverdige bygget skulle brukes. Den gang var det viktig å tydeliggjøre byggets formål og filosofi, forteller Holck.

?

– Det museumsfaglige ståstedet var på den tiden at huset måtte brukes til hva den alltid har vært, hvor de særlig vektla hensynet til domen som et kirkested. Diskusjonen om Hamardomen som et vigslet rom er fortsatt oppe til diskusjon, sier Holck.

Han referer til et skriv som danner grunnlagt for forståelsen av domen. Den heter «Utviklingen av en filosofi for bruken av domkirkeruinen og vernebygget» fra 1998, av Ragnar Pedersen. Skrivet sier blant annet at brukes må gis en form og et innhold som fremhever stedets karakter.

---

Formålet til Hamardomen

  • Bruken må gi en form og et innhold som fremhever stedets karakter
  • Derfor må bruken bygge på profileringselementer som kommuniserer en klar holdning og et overordnet grep. Innholdet må tydeliggjøre de grunnverdier som ligger i ruinens historie og byggets idé - Et utgangspunkt er menneskets eksistensielle søken gjennom kunst og tenkning
  • Det må ikke få et alminneliggjort og banalt preg slik at byggets enestående karakter slites ut og mister den betydning det kan få som lokalt og nasjonalt identitetssymbol og historisk referansested
  • Kilde: «Utviklingen av en filosofi for bruken av domkirkeruinen og vernebygget» fra 1998, skrevet av fagansvarlig Ragnar Pedersen.

---

Magne Rugsveen er direktør for museet, og kjenner til skrivet. Det er retningsgivende for driften, men det har alltid vært en forståelse av at vernebygget står utenfor kirkens hender, mener han.

?

– Juridisk sett har kirken ingen instruksjonsrett på hvordan vi bruker vernebygget. De kan verken kreve noe eller styre oss på det, sier Rugsveen.

Det finnes ingen egne retningslinjer overfor andre trossamfunn eller religioner, opplyser han. Riksantikvaren eier bygget og museet som er ansvarlig for driften og bruken av Hamardomen.

Bilder av pagan vielse ved Domkirkeodden i Hamar, tatt i forbindelse med en heksesak.

Hva er kristent og ikke?

– Det er ikke opp til oss om kirkelige handlinger er kristne eller religiøse nok. Da bryter vi med vår åpenhet, at museer skal være åpne for alle. Vielser er personlig og vielser er en egen seremoni, sier museumsdirektøren.

Rugsveen mener grensen går nettopp på om det er en vielse eller gudstjeneste. Ved det siste tilfellet, hadde det vært et nei.

– Gudstjeneste er noe annet enn å vie. Man kan være uenige her, men det å ha en gudstjeneste i alminnelig og kristen forstand inneholder et fremtredende gudsbilde. Hvis det holdes en paganistisk gudstjeneste, strider det med domkirkeruinens historiske symbolverdi. Men man må stille seg spørsmålet: Hvor antikristne er paganister? Vårt utgangspunkt i denne saken er å oppfylle rollen som vielsessted. Å la bryllupspar fra ulike tros- og livssyn med vielsesrett få lov til å holde vielser i Hamardomen er mer et juridisk spørsmål enn et religiøst, og vi forholder oss til dette i utleie av Hamardomen til vielser.

Bilder av pagan vielse ved Domkirkeodden i Hamar, tatt i forbindelse med en heksesak.

Biskopen: – Vær bevisst på skjæringspunktet

Vårt Land har bedt Hamar-biskop Solveig Fiske om å kommentere den paganistiske vigselsseremonien som ble holdt i Hamardomen og bruken av bygget. I en e-post skriver hun at det finnes en grense for hva Hamardomen kan brukes til, selv om det primært er et vernebygg.

– Dette handler om respekt for Hamardomens historie som den gamle Hamar domkirke. Det skal ikke skje hendelser der som er krenkende for folks følelser til bygget som kirke, sier biskopen.

Hun forteller at Hamar bispedømme er i dialog med Anno museum, som Domkirkeodden er en del av. Biskopen vil oppfordre museet til å være bevisste på skjæringspunktet mellom det som er historisk tradisjon og glassdomen som vernebygg når de leier ut bygget, sier hun.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion