Hvordan post-koronatider vil se ut er vanskelig å si, men mye tyder på at håndhilsekulturen nå blir utfordret.
NRK har gjennomført en undersøkelse for å kartlegge hva folk tenker om tida etter korona.
64 prosent av deltagerne svarte at de i stor eller noen grad vil unngå håndhilsing – også når pandemien over. Til NRK sier adferdspsykolog Jørgen Dalen at han tror at vi vil finne nye måter å hilse på hverandre på etter korona. I et debattinnlegg i Bergens Tidene nevner Silje Ulveseth hånda på hjertet som et godt alternativ til håndhilsing.
Dette er ikke første gang håndhilsing har vært et tema oppe til debatt i mediene. Blant annet møtte en ung muslimsk kvinne sterke reaksjoner etter at hun holdt hånda på hjertet da Kronprins Håkon strakk ut armen for å håndhilse på henne. Dette har hun i ettertid snakket ut om i Vårt Land. Hun fortalte at hilsingen, for hennes del, var en religiøs praksis.
[ Frikyrkjepastoren har fått hundrevis av meldingar etter at han tok til orde for å inkludere skeive ]
Den muslimske studenten Larin Hnana opplevde debatten rundt håndhilsing og religion som mye hardere enn håndhilsningsdebatten knyttet opp mot smittevern.
– Jeg føler at når ting praktiseres på bakgrunn av helse, utdannelse eller lignende møter det ikke like mye hets og negativitet som når ting praktiseres på bakgrunn av religion, sier studenten.
– Noen blir automatisk negative så fort noe handler om tro. Enten om det er islam, kristendommen, buddhisme eller noe annet, legger hun til.
Hånda på hjertet
Hnana mener at håndhilse-debatten knyttet opp mot tro var preget av lite kunnskap rundt bakgrunnen for praksisen.
– Noen har trodd at muslimer som ikke håndhilser er respektløse når det egentlig er nettopp et tegn på respekt.
Noen muslimer som ikke håndhilser begrenser praksisen til det motsatte kjønn, mens andre gjør ikke det.
[ Hver tredje hindu i India vil ikke ha kristne som naboer: – Ikke overraskende ]
Hnana foretrekker å hilse med hånda på hjertet – framfor å håndhilse. Hun håndhilser likevel når det er naturlig. Studenten forklarer at dette for henne er en religiøs praksis som handler om å vise respekt for det motsatte kjønn ved å ikke ta på hverandre om man ikke er i, for eksempel, familie.
Hnana håper og tror at håndhilsedebatten framover, både på bakgrunn av religion og smittevern, vil være noe annerledes enn før korona.
– Jeg tror det vil bli mer forståelse for de som ikke ønsker å ta på andre nå. Jeg tror vi vil gå litt bort fra å se på hvem som praktiserer dette, men heller ser mer på hvorfor.
Noen blir automatisk negative så fort noe handler om tro.
— Larin Hnana, muslim
– Tvang
Mustafa Mahmood, kommunikasjonsansvarlig for Islamsk Råd Norge, mener at det er positivt at håndhilsenormen nå utfordres.
– Jeg mener at valgfrihet er en menneskerett. Uavhengig av årsak burde folk få lov til å hilse som de vil uten å bli skvist inn i én måte å gjøre det på, forteller Mahmood.
– Jeg har hørt om både folk som er muslimer og folk som ikke er det som har opplevd det å alltid måtte ta folk i hånda som en type tvang fordi det har vært nødvendig for å delta i samfunnet.
Mahmood mener at pandemien har åpnet for flere muligheter.
– Det finnes mange gode og høflige måter å hilse på. Jeg tror at korona har bidratt til å gjøre det mer åpnet og skapt mulighet for å ha det fint uten å måtte håndhilse, sier han.
Mer aksept
Både Mahmood og Hnana tror at det i tida framover vil bli mer aksept for mangfold av hilsemåter i det norske samfunnet.
– Under korona har folk lært at det går an å vise kjærlighet og respekt uten å ta på hverandre. Man kan vise kjærlighet på mange måter, sier Hnana.
Jeg tror vi vil gå litt bort fra å se på hvem som praktiserer dette, men heller ser mer på hvorfor.
— Larin Hnana
Mahmood tror at en slik aksept kan føre til at flere kan føle seg inkludert i samfunnet.
– Man trenger ikke å være imot Norges verdier for å ikke ønske å ta andre i hånda. Det er viktig å huske, og jeg tror flere forstår det nå, sier han og legger til spøkefullt:
– Bare litt trist at det skulle en pandemi til for at folk skulle se det.
