Religion

Tar grep for å bevare pastorer i Pinsebevegelsen

Det er en utfordring for Pinsebevegelsen at mange pastorer slutter i 40-årsalderen. Pinseleder Øystein Gjerme mener forventningene til ledere ikke må bli for smale, men tror hovedårsaken til at mange slutter er en annen.

– Vi skulle selvsagt ønske at vi klarte å bevare alle pastorene våre. Men at det er en viss bevegelse mellom kirkesamfunn i Norge, det vitner om et godt økumenisk fellesskap, sier Øystein Gjerme, leder for Pinsebevegelsens lederråd.

Vårt Land har intervjuet den tidligere pinsepastoren Svein Skulstad, som nå skal ordineres til prest i Den norske kirke (Dnk). Etter 30 år i pinsekarismatiske frimenigheter opplevde Skulstad at han «kom hjem» da han meldte overgang til Dnk.

Etter å ha lest intervjuet, sier Øystein Gjerme at han først og fremst er glad for den gode responsen Skulstad fikk i Dnk da han meldte sin interesse for prestetjenesten.

– Jeg har bare hørt gode ord om Skulstad og ønsker ham all velsignelse i rollen som prest. Men som bevegelse tar vi det alltid på alvor når dyktige ledere ikke lenger ønsker å arbeide hos oss, sier Gjerme.

Mangler pastorer

Pinsebevegelsen består av 340 frie og selvstendige menigheter, hvorav flere mangler pastor. En utfordring i Pinsebevegelsen er at mange pastorer og ledere slutter i 40-årsalderen, forteller Gjerme. Han forklarer at årsaken vanligvis ikke er at de bytter kirkesamfunn, men at de går over til ordinære yrker istedenfor menighetsrelaterte jobber.

– Vi jobber med konkrete tiltak for at alle skal trives og bli lengre i tjenesten, sier Gjerme.

Et av disse tiltakene handler om å styrke kollegafellesskapet mellom pastorer og ledere i Pinsebevegelsen. Fordi landets 340 pinsemenigheter er frie og uavhengige så kommer ikke kontakten mellom ledere av seg selv.

– Vi har kommet et godt stykke med å bedre den relasjonelle samklangen mellom oss, sier Gjerme.

– Hvor vanlig er det at ledere i Pinsebevegelsen blir ledere i Den norske kirke?

– Det er mer vanlig at folk velger kirkesamfunn i 20-årene, som er de formende årene. I Pinsebevegelsen har vi en del erfaring med at ungdomsledere og pastorer fra våre sammenhenger finner veien til Den norske kirke ved å studere på lutherske institusjoner, sier Gjerme.

Ekstrovert forkynner

I Pinsebevegelsen opplevde Svein Skulstad en forventning om at pastoren skulle være «en karismatisk og ekstrovert forkynner, som skulle underholde og ha noe morsomt å si». En slik rolle opplevde han ikke at han passet til, fortalte Skulstad i intervjuet.

– Tror du dette er noe flere kan kjenne seg igjen i dette?

– Hvis du ser på bredden i Pinsebevegelsen finner du alle slags typer og fremtoninger. Men det har historisk vært ulike idealer for pastorene i Pinsebevegelsen, sier Øystein Gjerme.

På 70 og 80-tallet var «omsorgspastoren» et fremtredende ideal, forteller Gjerme. Før det igjen var gjerne idealet at pinsepastorene skulle være bibellærere, sier han.

– På denne siden av 2000-tallet har kanskje den typiske idealpastoren vært «den lederorienterte karismatikeren». Dette er viktig å reflektere rundt og vi må gjøre det vi kan for å lage plass til folk. Nåløyet må ikke bli så trangt at folk ikke lenger ønsker å være pastor, sier Gjerme.

Teologiprofessor Terje Hegertun ved MF vitenskapelige høgskole sier at det har blitt mer stuerent å gå fra et kirkesamfunn til et annet, sammenliknet med tidligere tider da skillelinjene var større.
Terje Hegertun.

Mer stuerent

Teologiprofessor Terje Hegertun ved MF Vitenskapelige Høgskole er enig med Gjerme i at det finnes en bredde av ulike typer pastorer i Pinsebevegelsen.

– Det var nok ikke uten grunn at Skulstad opplevde en slik forventning til pastorrollen. Men tror ikke det er en utbredt forventning i forsamlingene om at pastoren skal underholde, sier Hegertun, som selv er pinsevenn.

Han sier at det har blitt mer stuerent å gå fra et kirkesamfunn til et annet, sammenliknet med tidligere tider da skillelinjene var større.

– Det betyr ikke at vi står og heier på at trafikken skal være størst mulig, men man ser ikke lenger på slike medlemsoverganger som en tragedie eller et nederlag.

– Tror du Pinsebevegelsen har et problem med at de mister folk til andre kirkesamfunn?

– Nei, inntrykket mitt er heller at vi mottar mange gode medlemmer fra andre kirker. Da skulle det bare mangle om vi ikke kunne gi fra oss noen av de beste vi har sånn at de kan være til velsignelse andre steder, sier Hegertun.

LES OGSÅ:

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion