Tidligere pinsepastor visste ikke om Den norske kirke hadde rom for ham. Nå ordineres han til prest

– I begynnelsen kjentes det veldig rart å ta på seg prestedrakten, forteller Svein Skulstad.

Alt var nytt da han for første gang stod foran forsamlingen i Holter kirke i Nannestad som vikarprest høsten 2018.

To år tidligere, da han var pastor i en pinsemenighet, ville han trolig gått med olabukse og skjorte, kanskje en dressjakke. Som vikarprest kledde han seg i hvit prestekjole, såkalt alba, for å lede menigheten gjennom de faste, liturgiske leddene i gudstjenesten.

Gjennom 30 år i pinsekarismatiske frimenigheter var han blitt vant med friere former. Likevel følte Skulstad at han dro hjem da han la ut på veien til prestetjeneste i Den norske kirke (Dnk).

– Det gikk kort tid før jeg likte prestedrakten. Med den blir det synlig for alle at jeg ikke representerer meg selv, men noe høyere enn meg, sier Skulstad.

LES OGSÅ: Prestemangel: – Må bruke de prestene som finnes

Fornøyde frivillige

Utenfor Holter kirke er det full aktivitet, til tross for at det er mandag formiddag på en av årets hittil varmeste dager. Om knappe to uker skal det være ordinasjonsgudstjeneste for Svein Skulstad, men førstkommende søndag er det barnedåp. To av de frivillige, Inger Holter Holmgrunn og Gunn Grøndal, sitter derfor på en benk i solsteiken og pusser på en dåpsmugge og et dåpsfat fra slutten av 1600-tallet.

– Alle her i Holter er veldig fornøyd med deg. Og det håper jeg du har skjønt, sier Holmgrunn til Skulstad, når han passerer forbi.

Skulstad takker pent. Holmgrunn har blitt godt kjent med vikarpresten gjennom to år i kirken.

– Hva tenkte du da du hørte at dere skulle få en tidligere pinsepastor som prest?

– Det kan jeg kanskje ikke si høyt, sier Holmgrunn og ler, før hun legger til at kirken har mye godt samarbeid med pinsemenigheten i området, som hun gjerne besøker selv.

Forventninger til rollen

For fire år siden var Svein Skulstad konstituert hovedpastor under det siste kapittelet i Salemkirken Oslos historie. Pinsemenigheten hadde hatt en nedadgående kurve i flere år, og i 2016 la de ned virksomheten og lokalene ble overtatt av menigheten Hillsong. Etterpå var Skulstad usikker på om han passet som leder for en dynamisk pinsemenighet.

– Jeg opplevde en forventning om at pastoren skulle være en karismatisk og ekstrovert forkynner som skulle underholde og ha noe morsomt å si, og jeg var ikke sånn i det hele tatt, sier Skulstad.

Likevel likte han mange av de pastorale oppgavene. Når sant skal sies, så opplevde han at Gud kalte ham til en slik rolle. Men måtte det være i en pinsemenighet?

Musikkansvarlig

I utgangspunktet var det tilfeldighetene som hadde ledet ham til pinsekarismatikken i 1989. Skulstad var 21 år gammel, hadde vokst opp på bedehuset i Lillestrøm og gått musikklinjen på videregående. Så kom han i kontakt med det pulserende musikkmiljøet i Oslo Kristne Senter (OKS), en karismatisk frimenighet som var tilknyttet trosbevegelsen.

– Min vei inn i alt av pinsekarismatisk spetakkel var gjennom et vanvittig friskt musikkliv, forteller Skulstad.

Han var ansatt som musikkleder i OKS fra 1999 til 2003, og ble senere musikalsk leder i Jesus Church, som var tilknyttet misjonsbevegelsen Jesus Revolution. I 2013 ble han altså medpastor og senere konstituert hovedpastor i Salemkirken Oslo.

Samtidig har han fått et naturlig blikk for økumenikk ved å ha vært frilansmusiker i mange kirkelige sammenhenger, fra karismatiske trosmenigheter til Den katolske kirke.

– At du nå blir prest i Dnk, kan det regnes som et oppgjør med bakgrunnen din?

– Nei, det er absolutt ikke et oppgjør. Jeg har bare gode opplevelser fra alle stedene jeg har vært, men her føler jeg virkelig at jeg har funnet min plass, sier Skulstad.

Dåpssyn

Hvis han likevel skal sette fingeren på noe fra tiden i OKS på 90-tallet, må det være at folk med lutherske bakgrunner ble oppfordret til å la seg døpe med såkalt «troendes dåp» som voksne.

– Selv var jeg barnedøpt, og følte jeg måtte gi etter for presset og la meg døpe som voksen. Det ble ingen sterk opplevelse for meg, og jeg gjorde det for å være del av miljøet. Det har aldri gitt mening for meg at dåpen min ikke var gyldig, sier Skulstad.

Nå som han melder overgang til Dnk har han ingen problem med å praktisere barnedåp.

– Jeg har lest teologi og blitt oppmerksom på at tradisjonen med barnedåp har vært i kirken gjennom hele historien, sier Skulstad.

I pinsekarismatiske menigheter har han savnet tydeligere rammer for høytidene og de kirkelige handlingene, og at de behandles med mer respekt og verdighet.

– Her synes jeg Dnk har noe å lære bort til frimenighetene, sier Skulstad, som også har fått øynene opp for rikdommen i kirkens gudstjenesteliturgi.

– Kirkens liturgi gjør det samme som en kunstner, som kan se en liten detalj og forsterke den slik at alle ser den. Liturgien tar sannheter som er tygd drøv på av folk som virkelig har fordypet seg, slik at én setning i en liturgi kan si mer enn en halvtimes preken om samme tema, sier Skulstad.

Vikar etter ti dager

Fra første stund opplevde Skulstad at han var ønsket i Dnk. To år etter at han sluttet som pinsepastor var han usikker på veien videre. Han tok en telefon til prosten i Nedre Romerike og spurte: «Tror du det er plass for en med min bakgrunn som prest i Den norske kirke?»

– Han svarte at de ikke bare hadde plass, men trengte nettopp sånne som meg. Fire dager senere ble jeg tilbudt et vikariat som prest, som jeg begynte i etter ti dager.

Vikariatet har han blitt værende i samtidig som han har fullført praktikum for å bli prest.

– Som karismatiker har jeg blitt oppdratt til å tro at Gud leder oss konkret gjennom livet. At jeg har fått denne muligheten, det ser jeg som nettopp dette – Guds ledelse.

LES OGSÅ:

• Nå kan barnedøpte bli medlemmer i Filadelfiakirken Oslo

• Pinsemenigheter er splittet i synet på dåp og medlemskap

• Øystein Gjerme vil ikke strømlinjeforme Pinsebevegelsen

---

Prestemangel i Den norske kirke

• Høsten 2019 stod omtrent 100 prestestillinger ledige i Dnk.
• I fjor meldte Vårt Land at nærmere 400 av landets omlag 1200 prester vil pensjonere seg de neste åtte årene.
• Bare i 2018 måtte 34 prestestillinger lyses ut på nytt, flere mer enn to ganger.
• Nå opplever Dnk en tydelig økning av søkere til Kirkerådets evalueringsnemnd, som vurderer kompetansen til personer som ønsker å bli prester, men mangler cand.theolgrad.

---