Hilsen en ‘upersonlig kristen’

Når formuleringen «personlig kristen» får folk til å tro at de ikke tror nok, er det kanskje på tide å avlyse det.

Hvor mye tro skal det til for å kalle seg «personlig kristen»? La oss kaste fra oss hele begrepet, det har overlevd lenge nok, skriver Olav Egil Aune i sin kommentar.
Publisert Sist oppdatert

Jeg har vokst opp med det, jeg har vært klemt selv. Ikke hjemme, men i miljøene. «Personlig kristen» ble stresset så hardt at undergangs­følelsen tidvis sto oppunder kjake­beinene. Du mistet pusten. Det vil si, jeg mistet pusten. Etter hvert skjønte jeg at jeg var ikke alene om det – og tok et oppgjør: «Personlig kristen» var over evne. Jeg så til og med hvordan man smykket seg med ordene på en måte som skapte noe hardt og hensynsløst.

LES MER: «Støyen rundt 'personlig kristen' risikerer å overskygge den viktige samtalen»

Avskydde massen

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP