Nyheter

Kirkens egentlige problem

Støyen rundt begrepet «personlig kristen» risikerer å overskygge den virkelig viktige samtalen om medlemmenes forhold til Den norske kirke.

Helgens store snakkis i Kirke-Norge var neppe forslaget til ny kirkelov, som ble lagt fram fredag. I stedet ble det ristet mye på hodet over at KIFO, Norges mest kompetente miljø for kirke- og religionsforskning, i høst spurte deltakerne i kirkevalget om de regnet seg som «personlig kristne».

Også det faktum at «ikke personlig kristne» i en tittel i Vårt Land ble til «ikke-kristne», ble med rette kritisert, blant annet under Åpen folkekirkes årsmøte.

LES MER: Vant kirkevalget med førstegangsvelgere

Prester i forsvarsposisjon

Rapporten om kirkevalget var toppoppslag på Dagsrevyen fredag, vinklet på at halvparten av dem som stemte på vinneren Åpen folkekirke benektet at de var «personlig kristne».

Mange prester går i forsvar når noen stiller spørsmål ved soknebarnas tilhørighet til kirken. «Det er mye skjult tro der ute.» «Folk er glade i kirken sin.» «Kirken betyr mer for dem enn dere i media tror.» Når disse flosklene sitter så løst, er det fordi de er basert på erfaring som ikke kan avfeies uten videre.

Det kan sies mye om begrepet «personlig kristen», men det er en dårlig måte å måle tro på. Og skulle det virkelig være slik at de som deltok ved kirkevalg for første gang i fjor ikke er kristne i ordets «rette» forstand, er det i verste fall et forbigående problem, for disse velgerne kommer i svært liten grad til å delta neste gang.

LES MER: Økning i deltakelsen i kirkevalget

Mer perifert forhold til kirken

Og det er her problemet ligger: Rapporten viser nemlig at bare 38 prosent av førstegangsvelgerne oppgir at «Den norske kirke er viktig for meg». Blant de stabile velgerne er tallet 76 prosent. Førstegangsvelgerne har også et gjennomgående mer perifert forhold til det som skjer i kirken gjennom året enn de som har deltatt i kirkevalg før har.

Det trenger ikke være slik at de som stemte ved valget har et nærere forhold til kirken enn de som lot være. Mennesker som bryr seg om kirken, men ikke om homofilisaken, kan fint ha latt være å stemme.

Kirkens folk og ansatte opptrer imidlertid uklokt hvis de lar én klønete formulering bli hovedproblemet i en ellers grundig og rikholdig rapport. Det viktigste spørsmålet er: Hva skjer når kirken ikke lenger er viktig for medlemmene?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter