Kultur

Nettveggen er blitt klagemur

Terskelen er blitt lavere for å uttrykke sin deltakelse. Den nærmeste familien kan fort miste kontrollen når sorgen bryter løs på Facebook, og det kan de kanskje ha godt av, sier Birgitte Lerheim.

Lerheim mener likevel nettvettet­ vokser: Vi tar mer hensyn til de nærmestes sorg. Sorg i det ­offentlige rommet er ikke noe som plutselig dukket opp med sosiale medier – fenomenet har en lang historie.

LES OGSÅ: #Sorgarbeid

Birgitte Lerheim har studert hvordan unge mennesker og foreldre utøver sorg gjennom ulike former for sosiale medier. Vi har bedt henne kommentere spørsmålene som reises i Alf Kjetil Walgermos ungdomsbok Kjære søster. I boka skriver Eli Anne brev til sin døde søster Amalie på hennes Facebook-vegg: «Eg har lova å skrive til deg kvar dag før profilen din blir sletta.»

– Ungdom minnes sine døde venner på Facebook og Instagram, og «engleforeldre» – foreldre som har opplevd foster- eller spedbarnsdød – skriver blogger og lager minnesider, konstaterer hun.

– Hvordan sørger unge mennesker i sosiale medier?

– Ungdom sørger ikke så annerledes der enn ellers. De søker sammen, gir uttrykk for følelser, tanker og reaksjoner. At de sørger på sosiale medier har kanskje senket terskelen for å uttrykke sorg overfor andre. Det er kanskje lettere å ta førstekontakten med en tekstmelding eller skrive en hilsen på veggen på Facebook før en møter den sørgende personen i det virkelige liv, sier Lerheim.

LES KOMMENTAREN: Føre var

Hun er førsteamanuensis ved Teologisk fakultet på Universitetet i Oslo. Lerheims forskingsområder er blant annet ungdom og religion, samt sosiale medier.

– Hva er utfordringene med slik sorgdeling?

– Konflikter knytter seg til hvem det er som eier sorgen, hvem som er nærmest. De unge kan lett ha 1.000-1.500 Facebook-venner, og da sier det seg selv at det er varierende grad av nærhet. Den nærmeste familien kan slettes ikke alltid ha kontroll når nettsorgen begynner å røre på seg. Og kanskje bør familien gi litt slipp på kontrollen. Det kan også være en måte å bli bedre kjent med avdøde på i ettertid. Det kan være både fantastisk fint, men også overraskende og sjokkerende, sier Lerheim.

Rundt årtusenskifte var det mest vanlig å lage minnesider som en hjemmeside på internett. På disse sidene kunne man legge inn hilsener i en gjestebok og få et svar dagen etter.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kort responstid

– I dag er det først og fremst blogger, Facebook og Instagram de unge bruker. Forskjellen er at responstiden er kortere og at man kan ha samtidig kontakt. Dessuten uttrykkes ikke sorgen bare i tekst. Den kommer til uttrykk i minnevideoer, sanger, lyrikk, og med bilder av seg selv sammen den døde, påpeker Lerheim.

Hun følger nettpraksisen blant annet gjennom sin egen Facebook-side.

– Mitt inntrykk er at det har utviklet seg mer skikk og bruk. Nå ser jeg at det er blitt mer vanlig å vente med å skrive kondolanser til den det gjelder har begynt. Folk er blitt flinkere til å vente og tenke seg om, i en forståelse av at det er de nærmestes sorg.

LES VERDIDEBATTINNLEGGET: Vi som har et udøpt barn

Tar plass

Men du er gjerne på nettet, slik du er ellers i livet.

– Har du en drama-queen i bekjentskapskretsen som liker å ta en plass i andres drama, så vil hun gjerne gjøre det på nett også, påpeker Lerheim.

Hun tror mange pårørende synes det er fint at veggen brukes til et sted å sørge. Et dilemma er hvor lenge det skal stå. På Facebook har man muligheten til å lage en minneside.

– Foreldre har ikke nødvendigvis kontroll. Noen vil gjerne ha ansvar for en slik side, andre vil ikke. God nettskikk vil være å spørre de som er nærmest hva de vil og om det er greit at man bruker vedkommendes profil. Sorgen har sine faser. Noen vil nettsiden skal stå der som et minnesmerke. Andre vil ta den ned etter et år.

LES OGSÅ: Deler sorgen – en sannhet i livet

Passord

Dessuten kan det være en utfordring at de døde kan ha tilhørt nettsamfunn som bare den døde hadde passord til. Lerheim sier noen oppretter et digitalt testamente der de legger igjen passord slik at profilene kan bli avviklet.

– I en tidlig fase ble det brukt mange kallenavn på internett. Dersom en person plutselig er borte, vil det bli bekymringer i gruppa. Er han død, hva skal vi gjøre? Selv kallenavn kan etterlate seg ekte sorg og bekymringer, sier Lerheim.

Forskning har avdekket at folk er usikre på hva de skal gjøre med minnesidene. Noen opplever det å legge ned siden som om ungen dør en gang til.

– Det som er riktig for en familie behøver ikke være den for en annen. På årsdagen kommer det kanskje en hilsen, men det vil dabbe av. Sorgen blir slipt i kantene. Det vil skje på nett også. Vi skal ha respekt for folks forskjellighet. Helsepersonell og kirkelig ansatte bør sette seg inn i dette, sier Lerheim.

Søker tilgivelse

I Walgermos brevroman søker søsteren sin avdøde søsters tilgivelse.

– Den døde kan jo ikke gi den. Sorgprosessen sin oppgave blir å forsone seg med det som var problematisk i forholdet til avdøde. Det kan være en terapeutisk hjelp å skrive, men ikke i det offentlige rommet. Jeg må leve med at jeg ikke får sagt unnskyld, sier Lerheim.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur