Kontroversiell festivalsjef slutter

– Vi har hatt forskjellig syn på framtidig kurs og strategi. Detaljene er for kompliserte å gå inn i, sier Anders Eriksson til Vårt Land.

Året han fikk som festivalsjef i Molde har vært preget av kontroverser. Sist uke sendte Moldejazz og Eriksson ut en pressemelding hvor de skriver at han er ferdig som festivalsjef, fordi de «er uenige i sentrale veivalg». Men hverken styret i Moldejazz eller Anders Eriksson vil utdype hva dette innebærer.

Sovende programkomité

Han har måttet svare for at komikerbrødene Ylvis i år var blant de store trekkplastrene på Romsdalsmuseet, en konsert han mener var et folkelig innslag «i tråd med gjeldende strategi». I lokalpressen gav også styret klar beskjed om at de ikke var tilfreds med at årets festivalprogram ble til uten at festivalens lokale programkomité hadde møter.

– Har du vært for egenrådig i programutformingen?

– Nei, det vil jeg ikke si. Vi har diskutert hva slags virksomhet det lokale rådet skal ha. Det er mange som har vært involvert i programarbeidet. Men det har vært diskusjon om måten det har blitt gjort på, uten at det har vært en stor sak. Dette handler om helhet og strategi, og ikke om programrådet som enkeltsak, slik jeg oppfatter det.

LES OGSÅ: Utryddingstrua blomst inspirerte poesiverk

Bygdedyret

Eriksson har tidligere slått tilbake mot spekulasjoner om at han kom til å få sparken eller trekke seg.

– I et intervju med lokal presse oppfordret du «bygdedyret» i Molde til å sove ut rusen. Hva viste du til da?

– Det svirret rykter om at jeg skulle få sparken. Da svarte jeg slik. For jeg synes det er bedre å ha en åpen debatt.

Når han nå slutter, beskriver Eriksson selv prosessen som ryddig.

– Det er klart det er leit, men det er slik det er. Jeg har mitt musikalske ståsted og mine tanker om hvordan en slik organisasjon bør bygges. Vi klarte ikke bli enig, og da synes jeg det er greit at det sluttet slik. Nå står jeg og vasker opp på hytta mi. Jeg hverken vil eller kan gå inn i materien, det blir for komplisert.

– Dere snakker om at dere har vært «uenige om strategien». Går det an å si noe mer konkret om hva dette innebærer?

– Det kan du jo tenke deg selv. Det handler om hvordan en skal forholde seg til endringene i musikk- og festivalmarkedet. Lyttevanene endrer seg. Vi har vært uenige i hvordan vi skulle møte utfordringer dette har medført for oss.

– Hva har dere vært uenige om?

– Du kommer ikke noe nærmere nå. Det handler om strategi og veivalg. Styrets jobb er å utvikle en strategi. De klarer ikke å gjøre det sammen med meg, så da må de prøve å gjøre det sammen med noen andre.

LES OGSÅ: 'En tekst full av klisjéer kan være mer relevant enn en med vakre setninger'

Kjenner ikke bygdedyret

Til tross for at mange hadde sterke meninger om at Ylvis var trekkplaster, avviser styreleder Ingrid Kvande at uenigheten om «sentrale veivalg» handler om hvor bred og folkelig festivalens profil skal være.

– Nei, vi kan ikke si noe på det. Vi har mål om å være den ledende festivalen, kunstnerisk og på andre områder. Vi har ikke vært uenige om dét, men kanskje litt om veien til målet.

Styreleder Kvande vil ikke utdype hva hun mener når hun i pressemeldingen skriver at «vi er uenig i hvordan vi skal utvikle festivalen». Men hun bekrefter at det lokale programrådet, som i år i stor grad har ligget brakk, nå vil ta opp igjen aktiviteten framover.

– Betyr dette at dere har vært uenige om hvor bredt forankret bookingarbeidet skal være?

– Du står fritt til å tolke, men jeg vil ikke gå inn på hva det er vi konkret har diskutert, sier Kvande. I tillegg til å være styreleder sitter hun i kommunestyret for Høyre og jobber også i Tibe Reklamebyrå, som har festivalen som kunde.

– I lokalpressen snakket Eriksson om sitt møte med «bygdedyret» i Molde. Hva er det?

– Jeg kjenner meg ikke igjen i det der. Jeg vet ikke helt hva han mente, det er mitt svar.

LES OGSÅ: – Folk liker ikke ny musikk

Tradisjon

Vårt Land har snakket med kilder som har fulgt saken, men som ikke ønsker å uttale seg offentlig om den. Disse mener gnisningene til dels skyldes uenighet rundt programrådets rolle, og til dels at Moldejazz er en tradisjonsrik festival hvor mange har synspunkter om «hvordan ting skal gjøres». Som eksempel nevnes at det i år ble forsøkt tatt i bruk ny programvare, men at omleggingen møtte sterk motstand og dermed ikke lot seg gjennomføre. En kilde mener at koblinger mellom festivalens styre, lokalpolitikken og det lokale næringsliv kan ha gjort det vanskelig å komme inn som festivalsjef.

Hverken Ingrid Kvande eller Anders Eriksson har ønsket å kommentere dette.

LES OGSÅ: – Pappa fortjener vår støtte

Kunstnerisk organisasjon

Arne Selvik, styreekspert ved Norges Handelshøyskole, sier at man i slike saker ofte har blitt enige om ikke å fordele skyld offentlig.

– Det er nokså spesielt å slutte i en åremålsperiode. Hvis styret ikke har saklig grunn til oppsigelse, er det sjelden folk går uten en form for kompensasjon. Da råder advokatene dem ofte til ikke å si for mye om saken i media, i tilfelle det blir et juridisk etterspill, sier Selvik.

– Hva pleier det å bety når man sier at man er uenige om «strategiske veivalg»?

– Det er en veldig vanlig talemåte i slike saker. For kunstneriske virksomheter kan det for eksempel handle om kunstnerisk profil, men også om risikovilje og vekst, sier Selvik.

Jazzspaltist i Romsdals Budstikke og tidligere nøkkelperson i Moldejazz, Petter Petterson, vil ikke uttale seg om uroen som har preget organisasjonen det siste året. Men han er tydelig på hva som nå må til for å styrke festivalen.

– Det er å få etablert en kunstnerisk programskapende organisasjon, som må begynne å jobbe umiddelbart. Hvordan den skal se ut, blir opp til styret, sier Petterson.

Markedssjef for Moldejazz Hans–Olav Solli har nå overtatt som fungerende daglig leder for festivalen.