Jesu genitiv forsvinner

«Jesu disipler» «Jesu fødsel». «Jesu komme». Det er det det heter etter tradisjonen. I bibelen. Og i språket vårt for øvrig. Men den gamle genitivsformen av Jesus er truet – av de mer moderne formene «Jesus’» og «Jesus sin».

Et søk Vårt Land har gjort viser at den latinske formen «Jesu» er dominerende i bibelske og tradisjonelle sammenhenger (som «Jesu oppstandelse»), med opp mot 90 prosent mot «Jesus’».

I mer kontemporære sammenhenger er det imidlertid annerledes, som mot ordet «innflytelse», hvor «Jesu» bare brukes i rundt 60 prosent av tilfellene – «Jesus’ innflytelse» i 35 prosent. Eiendomspronomen, som i «Jesus sine hender» er også mye brukt, men andelen varierer mye mellom sammenhenger.

Råd og anbefalinger

– Det forbauser meg ikke. «Jesu» er jo den originale formen fra latin, så i alle alderdommelige kontekster vil den brukes. Men i moderne tekster vil vi se mer av «Jesus’» og «Jesus sin», jeg har selv registrert «Jesus’ budskap» og «Jesus’ himmelfart», sier professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, Finn-Erik Vinje.

– Er «Jesus’» feil?

– Nei, her blir det mer råd og anbefalinger. «Jesu» er riktig, og om man skriver det i helt ut skal det være «Jesus'», med apostrof. «Jesus sin» eller sitt, som i «Jesus sitt budskap», er ikke feil, men jeg tror de fleste språkvante vil reagere på det, så det er ikke å anbefale.

LES OGSÅ: Vinjes «Sjærlighet og sjøttkaker»

Forsvunne former

– Vi kjenner jo denne latinske formen i faste uttrykk med andre bibelske navn, som Paulus i «Pauli ord» og Moses i «Mose lov» og «Mosebøkene»...

– Ja, det er flere. Maria, der er genitivsformen fra latin «Marie». Og Petrus, hvor genitivsformen er «Petri».

– Er det grunn til å tro at også «Jesu» vil forsvinne, at den som «Mose» og «Pauli» til slutt bare vil finnes igjen i faste uttrykk?

– Ja, jeg er redd for det. Men det er så mange forestillinger som er knyttet til hans navn i kristentradisjonen at det vil være en større bredde i uttrykkene enn tilfellet er med Mose og Pauli.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ikke god latin

– Hva syns du om det?

– Jeg synes ikke noe om det. Jeg synes det er leit. I dag står latinen svakere enn noen gang. En referanse som «Jesu liv» blir etter hvert ubegripelig for folk, for hva er dette «jesu»?

Skylden plasserer språkprofessoren langt tilbake i tid, til 1800-tallet og på en av «de fire store» i norsk litteraturhistorie.

– Det begynte med Alexander Kielland, som ikke bare tok livet av lille Marius, men også av latinen i skolen, sier Finn-Erik Vinje.