Du har hørt det før. De smektende tonene som smyger seg inn i øret. «Habanera», «Toreador Song». Opp fra musikksamlingen trekker Georges Bizet sitt kanskje aller mest iørefallende stykke – Carmen. På Operaen i Oslo blir de musikalske perlene kledd i en nokså nedstrippet versjon. Kastanjetter og flamencodans er ikke å spore, ei heller operaens ofte overdådige scenebilder. Regissør Calixto Bieito har strippet forestillingen ned til et minimum, kastet den 140 år gamle konteksten over bord, og plassert gatejenta Carmen i et slags 70-tallets rånemiljø. Blant rølpete bygdefolk og skranglete biler synger serbiske Katarina Bradic tittelrollen som Carmen. Mer enn å være en frøken femme fatale, fremstår hun som et offer for mannlig brutalitet, her fremføres ariene fra nederste trinn på den sosiale rangstige. Blendende vakre Katarina Bradic synger med en fyldig klang i stemmen, som likevel aldri når helt over scenekanten. Her mangler det lille ekstra, som muligens kan tilskrives at sangerinnen skal ha slitt med halsbetennelse i forkant av premieren.
