Du har hørt det før. De smektende tonene som smyger seg inn i øret. «Habanera», «Toreador Song». Opp fra musikksamlingen trekker Georges Bizet sitt kanskje aller mest iørefallende stykke – Carmen. På Operaen i Oslo blir de musikalske perlene kledd i en nokså nedstrippet versjon. Kastanjetter og flamencodans er ikke å spore, ei heller operaens ofte overdådige scenebilder. Regissør Calixto Bieito har strippet forestillingen ned til et minimum, kastet den 140 år gamle konteksten over bord, og plassert gatejenta Carmen i et slags 70-tallets råne­miljø. Blant rølpete bygdefolk og skranglete biler synger serbiske Katarina Bradic tittelrollen som Carmen. Mer enn å være en frøken femme fatale, fremstår hun som et offer for mannlig brutalitet, her fremføres ariene fra nederste trinn på den sosiale rangstige. Blendende­ vakre Katarina Bradic synger med en fyldig klang i stemmen, som likevel aldri når helt over scene­kanten. Her mangler det lille ekstra, som muligens kan tilskrives at sangerinnen skal ha slitt med halsbetennelse i forkant av premieren.