Kritikk mot dødelig maktbruk i Etiopia

I juli i fjor kunne Etiopias statsminister Hailemariam Desalegn glede seg over storfint besøk da Barack Obama som første amerikanske president besøkte landet. Obama lovet støtte til landets befolkning, men utfordret samtidig myndighetene til å utvide rommet for opposisjonelle og journalister.

Hard konflikt

Et drøyt halvår senere preges Etiopia av konflikt, der etiopiske sikkerhetsstyrker fører en blodig kampanje mot fredelige protester i Oromia-regionen utenfor Addis Abeba, ifølge Human Rights Watch.

Konflikten blusset for alvor opp i november i fjor, da oromoer tok til gatene i protest mot regjeringens planer om å bygge ut områdene rundt hovedstaden. De fryktet at mange lokale bønder ville bli tvangsflyttet.

Oromia – hjemregionen til oromoene – strekker seg helt inn mot den raskt voksende hovedstaden. Den store folkegruppen utgjør rundt 30 prosent av en befolkning som nærmer seg 100 millioner.

LES OGSÅ: Tvangssendt til Etiopia

Diskrimineres

Talsperson Abadima Guye i Det oromiske sambandet i Oslo mener oromoene blir diskriminert politisk, økonomisk, kulturelt og språklig, selv om det ble slutt på forbudet mot oromisk språk da Derg-regimet ble kastet av opprørsstyrker i 1991.

Hans største frykt er at et stort antall oromoer mister jorden de har dyrket i generasjoner, også gjennom såkalt «landgrabbing» der myndighetene leier ut landområder til selskaper fra Saudi-Arabia, Kina og India.

– I stedet for å kunne fø sine familier, leies jorden ut til utenlandske produsenter, sier Guye.

LES OGSÅ: 10 millioner trues av sult i Etiopia

Demonstrerer

I dag arrangeres demonstrasjon i Oslo for å skape økt oppmerksomhet om oromoenes vanskelige situasjon i hjemlandet.

– Vi mener norske myndigheter bør fordømme overgrepene tydelig og klart. Norge gir mye bistand til Etiopia, og regjeringen bør stille strengere krav om at etiopiske myndigheter etterlever menneskerettigheter og demokratiske standarder, sier Abadima Guye.

Kjetil Tronvoll ved International Law and Policy Institute påpeker at oromoene er politisk godt representert, både ved å være største gruppering i regjeringen og gjennom selvstyre i sin region.

– Noen stiller imidlertid spørsmål ved legitimiteten til oromo-partiet OPDO som har makten i Oromia, og som er en del av den regjerende ERPDF-koalisjonen, sier Tronvoll.

Misnøye

Etiopia-eksperten mener protestene som oromoene står bak, i bunn og grunn handler om en generell misnøye i befolkningen om hvordan makten i landet blir forvaltet, og hvilke muligheter folk har til å påvirke viktige beslutninger.

– Bildet er komplisert. Det er mange indre maktkonflikter, også blant oromoene, ikke minst om kontroll over landressurser på lokalt nivå, sier Tronvoll.

Han mener at en utvidelse av raskt voksende Addis Abeba uansett vil tvinge seg fram, men dette må kommuniseres bedre, og spørsmål om kompensasjon må avklares.

LES OGSÅ: Lokker med billig arbeidskraft

Økonomisk vekst

– Etiopiske myndigheter har som første, andre og tredje prioritet å bekjempe fattigdom og gjøre Etiopia til et mellominntektsland innen 2025, påpeker Tronvoll.

I den prosessen legger myndighetene vekt på sosiale og økonomiske rettigheter, mens de argumenterer for at individuelle sivile og politiske rettigheter må innfases gradvis.

– Myndighetene mener at det trengs en stabil, dominant og styringsdyktig regjering for å kunne skape den utviklingen som kan dra landet ut av fattigdom. Noen eksperter mener dette er fornuftig og riktig, mens andre mener at det er fullt mulig å kombinere sterk økonomisk vekst med å utvide ytringsfriheten og andre demokratiske rettigheter samtidig, sier Kjetil Tronvoll.