«Er det egoistisk av meg å forvente mer av mine foreldre?»

Hver uke svarer Samlivspanelet på spørsmål om relasjoner, samliv, generasjonsutfordringer og kommunikasjon. Les svaret til psykologspesialist Bente Barstad nederst i saken.

Kjære Samlivspanel

Jeg lever i tidsklemma med en spennende jobb og travelt liv, samtidig som jeg og min mann har ansvaret for tre barn som alle er under ti år. Vi hadde trodd at vi skulle få mer hjelp fra foreldrene mine, men må innrømme at vi er blitt skuffet. De vil ikke stille som barnevakt for våre barn mer enn en sjelden gang. De prioriterer heller å feriere og drikke vin med venner. Er det egoistisk av meg å forvente mer av mine foreldre i denne perioden?

Hilsen Linn

Slik svarer Samlivspanelets Bente Barstad

Hei Linn

Du og din mann har blitt skuffet over at dine foreldre kun en sjelden gang vil stille som barnevakt for deres tre barn. Det er en helt naturlig ting å føle skuffelse når forventninger man har ikke blir innfridd. Ting har blitt annerledes enn dere trodde. Hvor kom deres forventninger fra? Hvorvidt forventningene dere hadde til dine foreldre er noe som har vært uttalt og snakket om, sier du ikke noe om her. Dersom dette med barnevakt var noe dere var forespeilet før de tre barna deres kom til verden, vil skuffelsen også være knyttet til avtalebrudd og opplevelse av å bli sviktet. Da er det kanskje viktig å vurdere om dere skal ta dette opp med dine foreldre.

Spørsmålet om egoisme

Ditt konkrete spørsmål er om det er egoistisk av deg å forvente at dine foreldre stiller mer opp. Kan det også tenkes at du syns dine foreldre er egoistiske som velger sine venner og ferier fremfor å hjelpe deg og din mann med barna? Kanskje spørsmålet om egoisme ikke er det sentrale her. Mulig det er viktigere å forholde seg til skuffelsen?

Din skuffelse

Du skriver at du og din mann hadde trodd dere skulle få mer hjelp av dine foreldre. Da var det kanskje først og fremst noe dere to forventet, håpet eller tok for gitt? Skuffelsen handler da om at dine foreldre ikke velger eller handler slik dere trodde, og skuffelsen er rettet mot dem. På den andre side kan man også oppleve at man bebreider seg selv for å ha tatt så feil i det en forventet og trodde. Uansett så er skuffelse en helt normal følelse når forventninger brister. Men følelsen «skuffelse» kan gi kilde til misnøye og stress. Den kan ta mye energi - og i verste fall føre til bitterhet.

Dine foreldres prioriteringer

I den livsfasen dere er nå, med mindreårige barn, er det forståelig at det er hektisk. Det er nødvendig å prioritere hva som er de viktigste ting i denne fasen. Dine foreldre gjør sine valg og prioriteringer. Det er vel da slik at du og din mann må akseptere det og innfinne dere med at slik er det. Kan du og din mann bruke ressursene på å finne andre løsninger i den travle hverdagen dere har med barn, jobb og andre aktiviteter? Hva kan velges bort for å få ting til å henge i sammen?

Bonus

Trenger dere å etablere andre forutsigbare ordninger for barnepass i stedet for å håpe på foreldrene dine? Kanskje dere da kan se det som en bonus de gangene de faktisk stiller opp? Slik sett kan dere unngå å erfare at de forventninger dere har til dem ikke blir innfridd. Uansett vil det å sette fokus på å finne løsninger være fornuftig, fremfor å bli sittende fast i skuffelsene uinnfridde forventninger gir.

Lykke til.

Vennlig hilsen

Bente Barstad

LES FLERE SVAR FRA SAMLIVSPANELET:

• Hva gjør du hvis du frykter at din egen vonde oppvekst vil gjøre deg til en dårlig forelder?

• «Du opplever en sorg som handler om så utrolig mye mer enn å miste jobben»

• «Vi opplever at vår datter nærmest snakker om barna som om de er hennes ‘eiendom’»

• «Mannen min er ikke huslig, og jeg skjemte ham vel bort» skriver kvinne (50)

• «Jeg er redd han skal lete etter en som er mer lys og lett til sinns enn meg»

• «Etter noen krevende år som småbarnsforeldre, valgte vi å gå i familieterapi. Til ingen nytte»

---