Politikk

Vil endre loven for å sikre at asylbarn ikke «straffes for foreldres feil»

ASYL: Regjeringen, med KrF og Venstre i spissen, åpner for annen straff enn utvisning ved brudd på Utlendingsloven.

– Asylpolitikk er veldig viktig for KrF og Venstre. At barns beste skal veie tyngre i utlendingssaker har vært en hovedprioritet for oss i regjering, sier Kjell Ingolf Ropstad og Guri Melby nærmest i kor.

Lederne i KrF og Venstre har tatt pause fra torsdagens regjeringskonferanse for å varsle ny asylpolitikk.

Regjeringen vil åpne for å bruke alternativ straff ved grove brudd på Utlendingsloven, dersom utvisning rammer barn uforholdsmessig hardt. Som alternativ foreslår den at familier i stedet skal måtte vente inntil tre år lengre på permanent oppholdstillatelse.

Dette er en oppfølging av et dokument 8-forslag fra SV og KrF, som fikk flertall i 2018 og påla regjeringen å åpne for annen straff enn utvisning i slike saker.

Varsler arbeidsgruppe og utredning om asylbarn

– Barn straffes i for stor grad for foreldrenes feil. Mange utvisninger skyldes brudd på Utlendingsloven. Dette forslaget handler ikke om selve lovbruddene, men om konsekvensene for en uskyldig tredjepart, sier Melby.

Lovforslaget er ment å bøte på at utlendingsmyndighetene ikke har hatt adgang til å utvise skjønn og bruke andre sanksjoner enn utvisning i noen spesielle saker der «barns beste» står mot «innvandringsregulerende hensyn».

Regjeringspartiene vil trenge støtte fra Ap eller Sp for å få flertall i Stortinget. Men Melby og Ropstad varsler også to andre grep, som regjeringen vil gjøre raskt:

  • En arbeidsgruppe skal gjennomgå praksis i utvisningssaker der barn er berørt. Den skal også se på behov for endringer.
  • Utlendingsdirektoratet skal utrede om barn bør få uttale seg i utlendingssaker.

Bakteppe: Mustafa Hasan og jesidi-barn

Nyheten har et bakteppe: Siden jul har vedtakene om utvisning av 18 år gamle Mustafa Hasan og en jesidi-familie med barn født i Norge vakt reaksjoner.

Verken Hasan, som nettopp ble myndig, eller jesidi-barna kjenner noe annet hjem enn Norge. Likevel skal alle ut av landet, fordi foreldrene løy da de søkte asyl.

Regjeringen går ikke inn for at lovforslaget, som passerer statsråd fredag, skal få tilbakevirkende kraft.

Ville Hasan og jesidi-familien fått opphold med lovendringen dere foreslår?

– Det er ikke vi som prøver lovene opp mot enkeltsakene. Men de to eksemplene viser behovet for at barns beste skal telle mer og innvandringsregulerende hensyn mindre, svarer Ropstad.

Melby: Viser at folks engasjement nytter

Både KrF og Venstre har fått kritikk for å gjøre for lite og snakke for lavt om vonde asylskjebner, som opprører både partienes grasrot og deler av befolkningen. Tre år har gått siden KrF og opposisjonen påla regjeringen å fremme lovforslaget.

Guri Melby har et budskap til de som engasjerer seg, men som føler at det ikke nytter:

– Selv om lovendringen ikke har tilbakevirkende kraft, så viser dette at engasjement nytter. For uten det engasjementet er det ikke sikkert vi hadde fått tydeliggjort behovet for å ta grep, sier hun.

Melby sier regjeringens to juniorpartier har «jobbet på spreng» for å sikre at asylbarns beste skal veie tyngre etter at de fikk makt som støttepartier for regjeringen i 2013.

– Allerede nå veier barns beste mye tyngre enn før, spesielt for lengeværende barn. Dette forslaget føyer seg inn i rekken, sier Venstre-lederen.

«Jerntrio» avgjør i Stortinget: – Ikke en generell oppmykning

For å få flertall for lovendringen trenger regjeringspartiene støtte fra Ap eller Sp. I 2018 stemte begge partier for forslaget fra SV og KrF, som ligger til grunn for regjeringens lovforslag.

Men de siste månedene har de Ap og Sp funnet sammen med Frp og stått fram som en asylpolitisk «jerntrio» på Stortinget. Før jul gikk de sammen for å stramme til asylpolitikken enda mer enn Frp fikk gjennomslag for i høstens budsjettavtale med regjeringspartiene.

– Jeg har håp om å få med et bredt flertall på Stortinget. Dette skal ikke være en oppmykning av praksis generelt, men gi myndighetene mulighet til å bruke andre reaksjonsformer i saker der spesielt barn rammes. Det må være en linje Ap og Sp kan være med på, sier Ropstad.

– Vi har det store flertallet mot oss på dette området. Men Ap og Sp har en lang rekke ordførere, som har engasjert seg i enkeltsaker. Jeg håper de lytter til dem, sier Melby.

Har forhåpninger til arbeidsgruppe

De to statsrådene har også forventninger til arbeidsgruppen, som skal gjennomgå praksis i utvisningssaker der barn er berørt og vurdere behov for endringer.

Mandatet er ennå ikke klart, men gruppen skal være bredt sammensatt og arbeide raskt, får Vårt Land opplyst.

– Redd Barna har flere ganger påpekt at barnets beste ikke vektes tungt nok i dag. Uavhengig av ståsted, så er det viktig å få et kunnskapsgrunnlag. Så håper jeg konsekvensen blir at barns beste vektes tyngre, sier Ropstad.

– Nå har vi hatt dagens regelverk en stund. Det er viktig å vite hvordan det har virket og hva slags konsekvenser det har fått for å se om vi bør gjøre fornuftige endringer, sier Melby.

Ropstad trekker også fram utredningen om å la barn bli hørt i utlendingssaker.

– Vi mener det er en svakhet i regelverket at barn ikke får uttale seg. Nå får vi en gjennomgang og et grunnlag for å gjøre endringer, sier han.

Kjell Ingolf Ropstad og Guri Melby.

Kan måtte vente inntil åtte år

Får regjeringen flertall for å endre Utlendingsloven, vil asylfamilier måtte vente inntil åtte år på permanent oppholdstillatelse hvis de får en slik alternativ straff. I høstens budsjettavtale med regjeringspartiene fikk Frp nemlig gjennomslag for å heve tiden man må vente før man kan søke om permanent oppholdstillatelse til fem år.

Forslaget er likevel et skritt i riktig retning, synes Ropstad.

– Vi synes dette er en god avveining for saker der noen har gjort noe galt og alternativet er å bli utvist, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk