Politikk

Borgerlig enighet og avlyst budsjettkaos

PENGEKAMP: Etter tøffe fronter om bistand og flyktninger landet borgerlige partier budsjettløsning som forener både KrF og Frp. Men KrF må svelge lavere alkoholavgift.

Etter snart tre uker med solid avstand, forhandlingsrunder på toppnivå og lukkede prosesser partiene innad i nettmøter, er Solberg-regjeringens budsjett reddet.

Det var fire partitopper som lettet la frem budsjettenigheten i Stortinget tirsdag kveld. Men fra Frp får avtalen bare subsidiær støtte. Og åtte stortingsrepresentanter stemte mot, men to tredjedeler gikk for avtaleløsningen.

Frp-Jensen: Ville ikke godtatt budsjettet i normalsituasjon.

– I en normalsituasjon er det slett ikke sikkert at det hadde vært tilfelle. Selv om vi har fått en del gjennomslag, så er vi ikke slett ikke fornøyd med alt. Men å kaste landet ut i en regjeringskrise midt i en panedemi ønsket vi ikke, sa en alvorlig Frp-leder Siv Jensen.

Fremskrittspartiets landsstyre og stortingsgruppe klarerte avtalen etter et over tre timers langt møte. Partiet hadde gått høyt ut om null kvoteflyktninger og store bistandskutt, men fikk ikke gjennomslag. Stortingsgruppene i KrF og Venstre godtok innholdet langt raskere.

Avgiftskutt på alkohol - KrF måtte gi seg

TV2 meldte alt på ettermiddagen at det gikk mot betydelige milliardkutt i avgiftene på grensehandelsvarer. KrF måtte til slutt innrømme kutt i alkoholavgifter med 10 prosent på vin og øl. Også snusavgiften skal ned med 25 prosent.

– Å kutte ti prosent i alkoholavgiften har absolutt ikke vært KrFs prioritet. Det er ikke en sak jeg er glad for, sa KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad under pressekonferansen.

Han mener dagens alkoholpolitikk fortsatt «ligger fast», slik det loves i regjeringsplattformen.

Mens forhandlingene pågikk erkjente ulike KrF-aktører overfor Vårt Land at visse lettelser i alkoholavgiftene ville være en lettere innrømmelse enn bistandskutt. Da Kjell Magne Bondevik var i gang med sin andre statsministerperiode, reduserte regjeringen hans alkoholavgiftene på sprit med 15 prosent og øl/vin med 5 prosent.

---

Budsjettfinale

  • Solberg-regjeringen la frem forslaget til statsbudsjett 7. oktober. Det manglet flertall - og Frp var nødvendig støttepartner.
  • 9. november startet finanspolitikerne i regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF forhandlinger med Frp om en budsjettavtale.
  • Lørdagskvelden 21. november gjorde stillstand at statsministeren og partilederne Guri Melby (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) overtok - og forhandlet direkte med Frp-leder Siv Jensen.

---

Ikke full Frp-seier - men kristne kvoteflyktninger prioriteres

Antall kvoteflyktninger blir også 3.000 neste år. Men Frps krav om å prioritere kristne fikk gehør.

– Det har dessverre vært umulig å redusere antall kvoteflyktninger. Men for første gang skal kristne forfulgte prioriteres, selv om vi vet at regjeringen egentlig er mot det. I sum gjør avtalen asyl- og innvandringspolitikken strengere, sa Jensen.

Men også andre grupper flyktninger enn forfulgte kristne skal prioriteres. Samtidig strammes det nå inn på noen enkeltpunkter i innvandringspolitikken. Blant annet heves kravet for å få permanent opphold fra 3 til 5 år. Dette gir to år ekstra med midlertidig opphold. Blir det trygt i hjemlandet kan oppholdstillatelsen trekkes tilbake.

Jensen om kristne flyktninger: «Kanskje litt likere oss»

Lenge før forhandlingene startet lød det «null kvoteflyktninger» fra Frps leir.

– Hvordan kunne dere skrive under på en avtale med 3.000 kvoteflyktninger?

– Vi er uenig i at vi skal ta imot 3.000 kvoteflyktninger neste år, men når blir det antakeligvis ikke sånn, sier Jensen til Vårt Land.

– Hvorfor er forfulgte kristne så viktig for dere?

– Fordi det påvirker hvem som kommer som kvoteflyktninger til Norge. Man er kanskje litt likere oss. Det er et veldig tydelig signal om en utvikling, som veldig mange nordmenn ikke har likt, svarer Jensen.

Solberg: – Vi skal også hente andre

Jensen kom med et varsko:

– Det er slett ikke sikkert at dette hadde båret gjennom i en normalsituasjon. Både kvoteflyktninger og bistand ville i en normalsituasjon fort vært en avskjedssøknad fra regjeringen. Men midt i en pandemi, og fordi vi får gjennomslag for viktige saker, så velger vi å være ansvarlige, sa Jensen.

På spørsmål fra pressen om hva Erna Solberg synes om KrFs gjennomslag for å prioritere forfulgte kristne, svarte statsministeren:

– Vi er enige om å prioritere kristne, ahmadiyya-muslimer og jezidier. Det er viktig å si at også noen religiøse minoritet blir forfulgt. Men vi skal også hente andre sa Erna Solberg, som viste til at regjeringen også vil prioritere LHBTQ-personer.

Overfor Vårt Land korrigerer hun bildet av at endringen bare er en Frp-seier.

– Det er religiøse minoriteter det handler om, sier hun.

Bistanden: Målet består - men det ryddes

Bistandsnivået skal også være som regjeringspartiene ønsket. Men 1,1 milliarder kroner er flyttet på. Dermed innebærer avtalen store endringer i enkeltposter. Blant annet tilgodeses UNHCR med større midler.

KrF-leder Ropstad ville ikke svare på om partiet ville forlatt regjeringen om bistandsmålet ble kuttet.

– Det har vært helt uaktuelt for KrF å kutte i bistanden til fattige og å gå vekk fra prosentmålet. Jeg er veldig stolt og glad over at vi viderefører en rettferdig og human profil, sa Kjell Ingolf Ropstad.

For Solberg er samarbeidet det viktigste

Statsminister Erna Solberg erkjente at «det er tøft å drive budsjettforhandlinger».

– Det er ofte de samme temaene som er de vanskelige: Bil, klima og flyktningpolitikk, sier Solberg til Vårt Land.

Men Frp varsler etter enigheten at partiet fremover vil stå friere for å få gjennomslag for enda mer av sin politikk. Om fremtiden til det borgerlige samarbeidet sier Jensen:

Jeg har sagt flere ganger at apetitten vår for på noe som helst tidspunkt igjen å skulle sitte i regjering med KrF og Venstre, den er gått over.

– Har den blitt verre nå?

– Den har i hvert fall ikke blitt bedre. Det kan jeg si. Den har ikke blitt bedre og vi gjorde dette klart da vi gikk ut av regjering, at den tiden er forbi.

Dette er noen av punktene i budsjettavtalen:

• Minstepensjonen styrkes med 5000 kroner i året.

• Nytt sammenslått egenandelstak blir på 2.460 kroner.

• Seks milliarder mer til samferdsel

• Det legges asfalt for 600 millioner kroner ekstra.

• Ordningen med dyrepoliti blir landsdekkende.

• Avtalen reverserer regjeringens endringer for private barnebarnehager.

• Strammer inn på underholdskravet. I følge Frp må man nå skaffe seg arbeidsinntekt.

• Gravide kan tilbys NIPT-test også i offentlig regi i løpet av 2021.

• Bompengebelastningen reduseres 600 millioner mer enn regjeringen foreslo.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk